– Under rapporten fikk jeg høre at fru Hansen var død
– Jeg pyntet med blomster. Jeg syntes at alt gikk på stell, forteller Anne Hafstad. Hun er en av sykepleierne som forteller hva de husker best fra praksistiden.
Hvem: Anne Hafstad
Praksis: Oslo, 1979
Jobber nå: Ansvarlig redaktør i Sykepleien
Jeg kom på seinvakt, jeg hadde medisinsk praksis på Ullevål sykehus.
På avdelingen var det mange gamle folk som hadde hatt slag. To av damene het begge «Hansen».
De var lammet på den ene siden og hadde mistet taleevnen. Den ene hadde en sønn, den andre hadde en bror og en svigerinne. Under rapporten fikk jeg høre at fru Hansen var død. Dagvakten hadde underrettet de pårørende, og de skulle snart komme.
Jeg ble spurt om jeg kunne ta imot dem. «Det må jeg klare», tenkte jeg, og gikk til rommet. Der lå fru Hansen med haken bundet opp. Jeg syntes hun så veldig trist ut og prøvde å lage et lite smil på henne. Jeg pyntet med blomster. Jeg syntes at alt gikk på stell.
Broren og svigerinnen kom til avdelingen. De sa det var godt hun kunne få slippe nå, og jeg tok dem med til rommet.
Da sier broren: «Dette er ikke min søster. For hun har ikke gulltann!»
Det viste seg at dagvakten hadde ringt feil pårørende. Søsteren hans satt på dagligstuen.
Sykepleieren trøstet meg. Og de feile pårørende tok det fint. Jeg tror de syntes synd på meg.
Hva lærte jeg av dette? Jo, at man må sjekke selv. Alle har et selvstendig ansvar.
0 Kommentarer