Her lærer ukrainske helsearbeidere norsk og jobber på sykehuset

– Et spennende alternativ for å sikre rekruttering, sier sykehuskoordinator Jane Beate Moe Castro i en pressemelding fra sykehuset.

I gangene på medisinsk sengepost 2 på Ahus Kongsvinger sykehus måler sykepleieren Svitlana Yakymenko og laboratorieteknikeren Olga Bondarchuk alt fra blodtrykk til blodsukker, triller senger og steller med pasientene.

De glir rett inn på sengeposten, og på utsiden er det ingenting som skiller dem fra resten av de ansatte. Men på innsiden jobber Svitlana og Olga samtidig med noe annet enn det medisinske: de lærer seg norsk. 

De to kvinnene måtte flykte fra krigen i Ukraina, og er på Kongsvinger sykehus for å jobbe og lære seg språket.

– Kollegaene våre på Kon​gsvinger sykehus har tatt oss imot med omsorg, forståelse og tålmodighet, sier Olga. 

– Jobben vi gjør og menneskene vi jobber med gir oss en god start på livet i Norge.

Ti språkpraktikanter med helsefaglig bakgrunn

I juli jobber kvinnene i sommerstillinger på avdelingen med full lønn. Til vanlig har de språkpraksis på sykehuset.

– De gjennomfører språkopplæringen hos oss mens de venter på papirer. Når papirene er på plass får enkelte av dem muligheten til å bli faste ansatte, sier sykehuskoordinator Castro. 

Olga og Svitlana er to av ti som for tiden er i språkpraksis på sykehuset. De forteller at det ikke er så vanskelig å lære seg norsk, men at det tar tid.

– Både de ansatte og pasientene på sengeposten er veldig positive og hjelper oss.

Seks måneders norskkurs

– Min jobb er enkelt sagt å finne den korteste veien til første lønning for flyktninger i Norge, sier Terje Maarud i Glåmdal interkommunal voksenopplæring (GIV).

Han jobber med å veilede flyktningene ut i jobb, og GIV har mange års erfaring med å legge deler av språkopplæringen i bedrifter. Frem til 2022 jobbet han hovedsakelig med afrikanske flyktninger, som har et introduksjonsprogram på to år.

– Men i 2022 skjedde det noe som forandret situasjonen hos oss. Det kom flyktninger fra Ukraina med en mer vestlig tilnærming til det å lære og tilpasse seg det norske arbeidslivet. Mange av dem er i tillegg høyt utdannet, sier han. 

De ukrainske flyktningene har et kortere introduksjonsprogram på bare seks måneder.

– Det krevde at vi måtte tenke nytt. Jeg oppdaget at flere av dem hadde helsefaglig bakgrunn, og mange kom til oss med ønsker om å enten videreføre utdanningen sin eller jobbe med det de jobbet med i Ukraina. Da tok jeg kontakt med Castro, sier Maarud.

– Spennende alternativ

Det tok ikke lang tid før sykehuskoordinatoren var positiv til å inngå et samarbeidsprosjekt:

– Dette er et spennende alternativ for å sikre rekruttering. Her bygger vi videre på de gode erfaringene vi fikk med Nav, og hjelper samtidig mennesker som trenger en god start på arbeidslivet i Norge, sier Castro.

24. januar kom de første ukrainske flyktningene inn døra. I tillegg til Olga og Svitlana har ambulansepersonell, laboratoriepersonell, leger, sykepleiere, en psykolog og en kokk språkpraksis på sykehuset i dag. I august tar de imot enda en sykepleier.

Et minimumskrav for å være med i prosjektet er at flyktningene har en helsefaglig bakgrunn, og at de har sendt dokumentasjon på utdanningen sin til Nokut. 

– På lang sikt vil det også være positivt hvis vi får dem til å bli. Målet er at de blir så gode og at de trives så godt at vi kan ansette dem i faste stillinger, sier fagsykepleier Elin Vestli, hun er seksjonsleder på medisinsk sengepost 2.

Snakker så mye norsk som mulig

– Svitlana og Olga glir rett inn i miljøet vårt og tilfører så mye arbeidslyst, omsorg og glede til både ansatte og pasienter, sier Elin.

I løpet av arbeidsdagen snakker de så mye norsk som mulig. Når ordene stokker seg og engelsk ikke er et alternativ tyr de til gestikulering og oversettelsesapper på telefonen. 

– De har også med seg notatblokker og skriver flittig ned ord og uttrykk de lærer i løpet av dagen.

– De er superivrige og vil lære, og da funker det jo, forteller hun.