Undersøkelse: Vanlige underlivsplager svekker selvfølelsen hos 6 av 10 unge kvinner

– Skam og tabu knyttet til kvinners underliv har alltid eksistert. Vi har snakket mer og mer om kvinnehelse på generelt grunnlag, men det eksisterer fortsatt så mange myter og misoppfattelser vi må få bukt med, sier influenser og sexolog Iselin Guttormsen til NTB.

Respons Analyse har i høst kartlagt kvinners forhold til underlivsplager. De har snakket med 668 kvinner over 18 år fra hele landet.

To av tre spurte svarer at de har opplevd ubehagelige situasjoner i hverdagen på grunn av underlivsplager, med symptomer som lukt, kløe, svie eller uønsket utflod. Blant dem under 35 år er andelen hele 80 prosent, mens andelen er 51 prosent blant kvinner over 55 år.

Dårligere livskvalitet

Undersøkelsen viser at yngre kvinner er mer plaget enn eldre: 44 prosent opplever underlivsplager flere ganger i året. I aldersgruppen over 55 år er det bare 13 prosent som har slike plager flere ganger i året.

Seks av ti unge sier det svekker selvfølelsen, og nesten halvparten sier de føler ubehag i sosiale situasjoner når de merker lukt, kløe, svie eller uønsket utflod.

Bare halvparten av de yngre kvinnene vet hva de skal gjøre med det.

–Tabu og skam gjør at de ikke spør eller snakker om det. Man føler liksom at man er skitten, at det er selvforskyldt, og tør ikke spørre hva man skal kjøpe mot kløe og svie. I stedet ender mange med å vaske mer og mer og mer, og det gjør bare vondt verre, sier Guttormsen.

– Hvorfor er det så flaut å snakke om, når det har vært mer åpenhet?

– Det er litt som når man oppdager at man har lus. Mange skammer seg jo over å kjøpe lusemiddel, føler seg skitten, selv om lus ikke har noe med skitt å gjøre.

Lang vei å gå

Skjedekatarr (bakteriell vaginose) og soppinfeksjon er to av de vanligste årsakene til underlivsplager. Endret utflod og lukt er blant de viktigste tegnene på at det trengs rett behandling.

– Utflod har man jo hele tiden. Den sier mye om helsa vår. Vi må lære oss hva som er en sunn type utflod, og hva som er et mulig symptom på noe annet. Men til og med normal utflod er ennå et tabu. Man tenker på det nærmest på nivå med å ha bremsespor i trusa, sier Guttormsen.

Skamfølelse og tabu stikker dypt hos mange, sier hun og påpeker at kvinner og menn ennå kan bli møtt ganske ulikt hvis de går til lege med en infeksjon i underlivet.

– Alle kan få spørsmål om antall sexpartnere og bruk av kondom, men kvinner jeg har snakket med, sier de påføres et ansvar, som om dette er selvforskyldt, mens menn får nærmest medfølelse, litt sånn «ja, ja, her har du vært uheldig», sier sexologen.

Tiltak for kvinnehelse

I mars i år kom Kvinnehelseutvalgets rapport «Den store forskjellen» om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Den slo fast at kvinnelidelser har lav status, er lite kjent og blir ikke prioritert innen forskning og helsevesen. Regjeringen har fått inn 184 høringsinnspill og vil lansere en ny strategi for kvinners helse i 2024.

– Forskningsrådet har nylig bevilget 60 millioner kroner til forskning på kvinnehelse. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning får en bevilgning på om lag 15,5 millioner kroner i året, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en epost til NTB.

Undersøkelsen om underlivsplager er gjort på oppdrag fra Asan, som utvikler og selger intimprodukter. De opplyser at selv om plagene er svært vanlige, vet man for eksempel ikke hvorfor forekomsten er høyere blant yngre kvinner.

Rollemodeller hjelper

– Kvinnehelse generelt er så preget av kunnskapsmangel. Den dag i dag prøver vi kvinner å passe inn i et samfunn tilpasset mannens biologi. Vi har en verden historisk sett skapt for menn av menn. Forskere var menn og prioriterte helsa til mannen i et samfunn bygget opp av patriarkalske menn, sier Guttormsen, som i podkasten «G-punktet» har snakket med kjendiser om sex.

– Det er viktig at populære mennesker som ses som forbilder, tør å snakke åpent. Vi må snakke mer om sex. Ikke minst må vi normalisere en naturlig kvinnekropp, sier hun og får medhold fra Kjerkol.

– Åpenhet kan bidra til å fjerne tabuer og følelse av skam, og åpenhet fører til mer kunnskap og forståelse fra samfunnet og oss som medmennesker, sier statsråden.