Vi må skrike høyere om kvinnehelse!
Noen spør om kvinners helse er så veldig annerledes enn menns helse. Om kvinnehelse egentlig er noe å mase om. Svaret er ja. Det er mange grunner til å fortsette å mase.
Det helt åpenbare er de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn. Kvinnekroppen er laget for reproduksjon med alt hva det innebærer av hormonelle og kroppslige endringer gjennom et langt livsløp.
Det meste er knyttet til livmor, eggstokker og bryst. Menn har ikke livmor og eggstokker.
Kvinneutfordringer gjennom hele livet
Jeg kan nevne tenårene, når små jenter skal bli fertile kvinner. Trenger jeg å si mer enn menstruasjon, blødninger, smerter, ubehag, frykten for å bli gravid, prevensjon og eventuelle bivirkninger av dette? Jeg kan fortsette med svangerskap, som for noen kommer brått og ubeleilig, og vanskelige valg om å fullføre eller avslutte det. For andre blir drømmen om barn en tornefull vei, kanskje med massiv hormonbehandling og andre kroppslige inngrep, mot å gjøre familiedrømmen til virkelighet.
Og amming driver jo ikke menn med. Menn får ikke hetetokter og andre plager når overgangsalderen etter hvert melder seg, heller. Menn slipper å vurdere om hormonbehandling ved overgangsplager er noe for dem.
Alt dette som er helt spesifikt for kvinners helse, krever kunnskap og gode helsetjenester.
Vi mangler fortsatt mye av denne kunnskapen.
Store kunnskapshull
Men dette stopper ikke med de helt kvinnespesifikke helseutfordringene. Det er forskjeller mellom kvinner og menns selvopplevde helse. Kvinner kommer dårligst ut.
Ulike sykdommer fremstår forskjellig for kvinner og menn. Kvinner får dårligere behandling for visse sykdommer enn menn. Hjertesykdom er et godt eksempel.
Det forskes for lite på kvinners helse. Dette ble slått fast allerede i 1999 i NOU-en Kvinners helse i Norge. Spesielt ble mer forskning på kvinnesykdommer i de yngre og eldre aldersgruppene etterlyst.
Lite har skjedd, viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet (FHI), bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten er en del av Kvinnehelseutvalgets arbeid med en ny NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv som kommer i mars 2023.
Forskerne ved FHI fant 1739 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som bare rammer kvinner. Videre fant de 777 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kan ramme alle og som hadde egne analyser på kvinner.
Mer enn 20 år etter at mer forskning på kvinners helse generelt, og unge og eldre kvinner spesielt, ble etterlyst, er det fortsatt store kunnskapshull i forskning på nettopp disse aldersgruppene. At Forskingsrådet har finansiert 79 forskningsprosjekter på kvinnehelse de siste fire årene, monner dessverre ikke helt.
Kvinner har mer plager enn menn
Tall fra Levekårsundersøkelsen om helse fra SSB i 2020 viser at det har vært en økning i psykosomatiske plager blant unge kvinner i alderen 16–24 år. Kvinner står for nær tre firedeler av forekomsten av spiseforstyrrelser. Samme undersøkelse slår fast at rundt 40 prosent av kvinner har vært plaget av smerter i kroppen de siste tre månedene. Blant menn er andelen 30 prosent.
Jeg kunne fortsatt med å ramse opp sykdommer som rammer kvinner mer enn menn, og sykdommer hvor det meste av kunnskapen er forsket frem på menn.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til uførhet. Da kan det ikke overraske noen at blant de nå i overkant av 361 000 uføretrygdede her til lands er 58 prosent kvinner. Det er rundt 10 prosent av den kvinnelige befolkningen i yrkesaktiv alder. Flere kvinner enn menn får også sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Belastningen blir for stor
Den til dels dystre helse- og trygdestatistikken for kvinner må sees i et større samfunnsperspektiv. Kvinner med lav utdanning jobber ofte i service- og omsorgsyrker. Og selv om utdanningsnivået blant kvinner øker, er det fortsatt langt flere kvinner enn menn i omsorgs-
yrker med store fysiske og mentale belastninger og til dels lave lønninger. Ofte jobber de deltid. Også det en årsak til dårligere helse.
Det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom yrke og helse, særlig blant kvinner. Men noe vet vi. Sykefraværet over 16 dager i hjemmetjenesten er på 7,7 prosent. Det er nesten dobbelt så høyt som snittet i Norge, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
De ansatte i hjemmetjenesten er mest psykisk utmattet etter jobb, og de topper statistikken for ryggplager. Sammen med dem som jobber på sykehjem, har de mest muskel- og skjelettplager og søvnvansker.Alt dette er kvinnehelse.
Tre kjendiser og en skjønnhetsklinikk
Høsten 2022 satte tre kjendiskvinner som startet en skjønnhetsklinikk i Oslo, kvinnehelse på agendaen i det offentlige ordskiftet.
La meg være klokkeklar: Fettsuging, fillers, estetisk kirurgi eller innsprøytninger av likt og ulikt for å fjerne rynker har ingenting med kvinnehelse å gjøre.
Jeg vil snarere hevde at slikt skaper uhelse pakket inn i et slags skjønnhetsideal som de færreste kan eller vil leve opp til. Hver og en av oss må imidlertid få bruke pengene våre på hva vi vil. Noen kvinner velger å bruke penger på dette. Kanskje gir det dem velvære eller til og med et bedre liv. Ikke vet jeg.
Leger har gjennom mange år skapt et marked for denne type virksomhet. Etter hvert har noen sykepleiere fulgt etter. Personlig skulle jeg gjerne sett at leger og sykepleiere brukte sin tid og kompetanse på å behandle pasienter som virkelig trenger helsehjelp. Men det kan ikke være yrkesforbud for dem som velger annerledes, selv ikke når mange av oss ikke liker valgene de tar.
Vi må rope høyt
Kvinnehelse er for alvorlig til at oppmerksomheten tar slutt når reaksjonene på en skjønnhetsklinikk i Oslo stilner.
Det handler tross alt om helsen til rundt halve befolkningen. Det handler om at det vi gjør i dag, får store konsekvenser for neste generasjon. Det er ikke bærekraftig at kvinner faller tidligere ut av arbeidslivet på grunn av helseplager som langt på vei kunne vært unngått.
Derfor må vi ikke bare fortsette å mase om kvinnehelse. Vi må skrike ut!
Sykepleiens temautgave som utgis 24. februar, handler om kvinners helse og hva sykepleiere bør vite om temaet.
Relatert
Dette skjedde da denne jenten ble født
– Menn påvirker kvinnehelsen.
Video: Hvorfor vet vi så lite om kvinners helse?
Ny utgave av Sykepleien: Hvorfor vet vi så lite om kvinners helse?Jenter får hjelp med kvinnehelse
På Helsestasjon for ungdom har helsepersonellet opparbeidet seg en solid komp
Krever seksualundervisning om grensesetting
– Pornoen lærer oss at gutter skal dominere og jenter bare akseptere, sier to
Vi må stanse mytene rundt hormonell prevensjon
Helsepersonell må gi kunnskapsbasert informasjon i den stormen av skremmende
Kvinners erfaringer med helsetjenestetilbudet ved medikamentell abort
De føler seg som en ressursbelastning og savner omsorg og reell med
Det absurde ved å få kroppen delt i to
Da jeg fødte, døde jeg på et vis. Eller, jeg ble noe nytt.
– Du kan unngå sykmelding med enkle grep
– Masse gåing og smerter i rygg og bekken henger ofte sammen, sier Britt Stug
– Et mål er at kvinner kan stå lenger i arbeid
– Kvinner lever lenger enn menn, men de har færre funksjonsfriske leveår, sie
Stress er farligst for kvinnehjertet
Hjertesykdom er mest en mannegreie. Eller …?
Andre symptomer på hjerneslag hos kvinner
Vansker med å prate, smile eller løfte armene er kjente symptomer på hjernesl
Blir provosert av mas om sykefravær
– Det står ikke noe i HMS-forskriftene om følelsen av å ikke strekke til, det
Langvarig smerte er et kvinnehelseproblem
Kvinner har oftere langvarig smerte enn menn.
Han vurderer uføresøknader fra sykepleiere: – Mulighetene for å tilpasse arbeidet er mange
– Sykepleierne er over gjennomsnittet flinke til å skrive egenerklæringer, me
Tror sykepleierne er mindre uføre enn gjennomsnittet
– Kvinner med høyere utdanning er langt sjeldnere uføre enn kvinner med lav u
Britiske sykepleiere får råd om overgangsalder av forbundet
I Storbritannia krever sykepleierorganisasjonen menopause-tilpasninger på arb
Vant pris for nyskapende kvinnehelseteknologi
Spekulumet som benyttes i dag, har vært relativt uforandret siden 1800-tallet
Hormonterapi kan trygt brukes i overgangsalderen
Kvinner i overgangsalderen som bruker hormonterapi, får bedre livsk
Kvinner fra 15 til 101 år går til jordmor i Sverige
Jordmødre styrer egne helsesentre som gir råd og hjelp til kvinner i alle ald
Eldre innvandrerkvinner har dårligere helse enn resten av befolkningen
De har mer angst, depresjon og diabetes.
Mest lest
0 Kommentarer