Mener undersøkelse om studenters psykiske helse inneholder feil

En av tre, eller 33,9 prosent, av norske studenter kan ha en nåværende psykisk lidelse, viste en tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot). Dette skrev Sykepleien september i år. Du kan lese saken her.

– Behandlingstilbudet ville ha brutt sammen

Undersøkelsen har fått en god del kritikk, og sist ut i rekken av kritikere er lege Henrik Lund. Han jobber for Senter for data- og beregningsvitenskap ved Universitetet i Oslo:

– Hvis dette skulle være representativt, kunne man forventet at det ga utslag i frafall, selvmord og enorme behandlingskøer.

– Hvis halvparten av studentene hadde hatt en psykisk lidelse det siste året, ville behandlingstilbudet ha brutt sammen, sier Lund til Khrono, som skrev om saken først.

Shot-undersøkelsen ble publisert i The Lancet.

For kvinnelige studenter var prosenttallet for de med psykisk lidelse oppe i 57 prosent. 

Undersøkelsen har tidligere blitt kritisert av psykiatriprofessor Sigmund Karterud, psykologiprofessor Jørgen Flor og psykiater og professor Ottar Bjerkeset.

Avviser seleksjonsfeil

Hovedkritikken går ut på at studenter med psykiske lidelser i større grad enn andre har sagt seg villige til å delta i studien.

Dette kalles for seleksjonsfeil.

Avdelingsdirektør Ann Kristin Skrindo Knudsen i Folkehelseinstiuttet (FHI) svarer Khrono at såkalte seleksjonsfeil aldri kan utelukkes fra studier hvor færre enn 100 prosent av de inviterte deltar. 

– Siden dette er en forekomststudie, vil en seleksjon med høyere deltakelse blant personer som har psykiske lidelser kunne føre til høyere forekomsttall. Vi har imidlertid få indikasjoner som tyder på at dette er tilfellet i vår studie, svarer Knudsen i FHI.

– De fleste har ikke psykiske lidelser

Leder for NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, sier at man kan anta at seleksjonsfeil slår inn på resultatene av denne studien.

– Resultatene må brukes med omhu, og heldigvis har vi ikke en hel ungdomsbefolkning med så store psykiske utfordringer som undersøkelsen viser. De fleste har ikke psykiske lidelser, samtidig må vi ta på alvor unge som opplever dårlig psykisk helse.

Han understreker at diagnostiske vurderinger innen psykisk helse er langt mer komplisert og omfattende enn en selvrapporteringsundersøkelse kan fange opp.

– At man i løpet av en 30 dagers periode vil kunne føle seg trist, det er jo en helt naturlig del av livet.