fbpx Riksrevisoren: – Bemanningsutfordringen kan fortsatt få alvorlige konsekvenser for pasientene Hopp til hovedinnhold

Riksrevisoren: – Bemanningsutfordringen kan fortsatt få alvorlige konsekvenser for pasientene

Bildet viser riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Fire år er gått siden Riksrevisjonen så på bemanningen i norske sykehus. Har det blitt bedre? – Det enkle svaret er nei, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

På et heldagsseminar i Bjørvika i Oslo tirsdag la riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen frem fire rapporter. To av rapportene handlet om helsetjenesten. Den ene var en oppfølging av bemanningssituasjonen i norske sykehus fra 2019. Den andre rapporten omhandlet digitale løsninger.

– Bemanningsituasjonen er ikke blitt bedre

I 2019 gjennomførte Riksrevisjonen sin første kartlegging av bemanningen i sykehus. Den gang var riksrevisoren bekymret for pasientsikkerheten og oppfordret myndigheter og sykehus til å sette inn tiltak. 

– Etter fire år – vel å merke med en krevende pandemi underveis – har bemanningssituasjonen på sykehus ikke blitt bedre. Den kan fortsatt få alvorlige konsekvenser for pasientene, oppsummerte Schjøtt-Pedersen innledningsvis da han la frem rapporten.

Han konstaterte at mange fortsatt jobber deltid, sykefraværet har steget, og at turnoveren er på samme nivå.

Skal gjøre en ny måling

Han mener likevel bildet ikke er helsvart.

– Mange tiltak er satt inn, men det tar tid, så får vi se om tiltakene har effekten vi ønsker, sier han til Sykepleien.

– Men du mener det går i riktig retning?

– Det er for kort tid å si sikkert. Vi kommer til å gjøre en ny kartlegging om noen år. Da kan vi nok si mer sikkert om tiltakene har virket, sier Schjøtt-Pedersen.

Det er imidlertid en personellgruppe han nevnte spesielt: jordmødrene.

– Vår kartlegging viser at det er spesielt utfordrende å rekruttere og beholde jordmødre. Det utdannes for få, og det er for få søkere til å dekke behovet i fremtiden, sier han.

Digitale løsninger koster

Ifølge riksrevisoren har sykehusene i perioden 2012–2021 brukt 21 milliarder kroner på IKT. Selv om de ansatte generelt mener at digitale løsninger har gitt noen gevinster, gjelder ikke det alle områdene. Journalsystemer som ikke snakker sammen på tvers av tjenestene, oppleves ifølge riksrevisoren som frustrerende.

– For enkelte medfører det dobbelt- og trippelarbeid. Det er tid som tas fra pasientarbeidet, sier Schjøtt-Pedersen.

Så hvor vellykket har IKT-satsingen vært i sykehusene?

– Vi er ikke der vi skulle vært, og vi har foreløpig heller ikke fått tatt ut den gevinsten vi hadde håpet på, sier Schjøtt-Pedersen.

– Tanken om Helseplattformen er god

Helseplattformen i Midt-Norge ble trukket frem som et system som har kostet, men ikke levert.

– I hvertfall ikke ennå, sa riksrevisoren.

NSFs forbundsleder Lill Sverrsdatter Larsen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol var invitert til en samtale rundt både bemanningsutfordringer og IT-løsninger.

– Ideen om Helseplattformen er god. At alle deler av helsetjenesten enkelt kan utveksle informasjon, er jo det vi alle vil, sa Larsen.

Helseminister Ingvild Kjerkol trakk frem et eksempel fra et sykehus hvor de ikke har utviklet løsninger, men brukt såkalt «hyllevare» med godt hell.

Hilde Sandvik var ordstyrer og hintet til helseministeren om hun med det mente at hun ville bort fra Helseplattformen. Kjerkol unngikk imidlertid å svare direkte på spørsmålet.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse