Norsk sykepleier i Gaza: – Det beste er å være på operasjonssalen, der får vi litt fred
Operasjonssykepleier Kjersti Fiveland har jobbet over en uke på sykehus på Gazastripen. – Den humanitære situasjonen er hinsides av hva man kunne forestilt seg, forteller hun til Sykepleien.
Kjersti Fiveland og NORWACs kirurgiske team på seks personer har nå jobbet en uke på det europeiske sykehuset i Khan Younis på Gazastripen. Synsinntrykkene fra de forferdelige skadene er mentalt utfordrende, forteller hun til Sykepleien.
Fiveland er på sykehuset sammen med en annen norsk operasjonssykepleier, Hilde Vollan, og ortopedene Geir Stray Andreassen og Thor-Erling Fosse Engemyr, anestesilege Mohammed Abou-Arab og lege Erik Fosse.
Fiveland forteller at bombene faller veldig nær sykehuset hele døgnet.
Får fred på operasjonssalen
– Containerbrakkene rister. Det beste er å være på operasjonssalen. Der får vi litt fred. Droner og artillerikamper høres mest kveld og natt. Alt dette er veldig skremmende, skriver operasjonssykepleier Kjersti Fiveland i en e-post til Sykepleien.
– Vi starter jobb en gang mellom klokka 09.30 og 11.00. Noen dager har vi jobbet til cirka 20.00. De fleste pasientene må ha store kompliserte sårrevisjoner som tar mange timer. Noen inkluderer amputasjoner, beskriver hun.
– ICRC (Den internasjonale Røde Kors-komiteen) har team her og vi snakker litt med operasjonssykepleieren deres: Legene har diskutert og jobbet noe sammen med to av deres kirurger. Pasientene blir diskutert og fordelt av ledelsen på operasjonsavdelingen.
Det norske NORWAC-teamet samarbeider med palestinske kollegaer i alle ledd, men jobber stort sett sammen på operasjonene.
– Operasjonsavdelingen er organisert i faste team og på fast stue hver dag. Hvem som er på jobb er til enhver tid avhengig av sikkerhetssituasjonen, og om folk kan reise på jobb. Derfor er det ofte sein oppstart, forteller Fiveland.
Mangler mye
– På sterilsentralen er det vanskelig å gjøre noe annet enn å samarbeide om utstyr til pasientene våre. Det er mange på jobb, fordi flere er kommet fra sykehusene som er bombet.
De har én vaskemaskin og én autoklav, som er i drift fra klokka 12.00 hver dag siden vanntilførselen i sykehuset er kritisk.
– Engangs dekkemateriale som u-drape hadde vært fint å ha. Det er tomt for engangsfrakker også. Sterilisering som prioriteres er instrumenter, ikke frakker og dekkemateriale.
Frivillige og studenter
– Det er flere frivillige som jobber i operasjonsavdelingen og som får opplæring, blant dem flinke medisinstudenter. Det er også mange som kommer fra de andre sykehusene på Gaza og dermed er nye for hverandre, forteller Fiveland.
Hun skriver at mange ansatte bor på sykehuset med familiene sine. Rundt 25 000 mennesker er der totalt.
Operasjonsavdelingen er lukket sone, bortsett fra at noen som jobber der sover over.
Utmattet
– Absolutt alle her er helt utmattet av krigen.
De har mange gode samtaler i teamet og med kollegaer, forteller Fiveland. Det er sterke historier om en grusom hverdag i Gaza.
– Jeg drikker anis-te på sterilsentralen i pausene mellom operasjonene. Vi hadde fredagssamling hos Ahmad på plastikkirurgen. Han bor 20 meter fra sykehuset. Han kaller sin praksis «sparepart surgery». Vi diskuterte hudtransplantasjon fra amputat.
– Situasjonen her er ekstrem!
Fiveland beskriver den humanitære situasjonen som hinsides av hva man kunne forestilt seg. All uverdigheten og redselen folk må forholde seg til. Og alle amputerte som skal opp og gå igjen.
– Vi følger ikke med på nyhetsoppdateringer, siden vi ikke har nettilgang. Men vi får muntlige overleveringer fra folk, og informasjon som Mohammed, vår anestesilege, snapper opp bedre enn oss.
– Den beste metoden for sinnsro her er å akseptere situasjonen!
Turmatposer, vann og nøtter
– De første dagene fikk de ett varmt måltid på sykehuset. Det var burgulris med bønner og av og til små kjøttbiter i, men ikke de siste dagene. Vi spiser og drikker maten vi har med oss: Turmatposer, vann og nøtter. Noen dager får vi hermetikkmat og brød, som av og til er nybakt varmt. Det er en kollega på sterilsentralen som sykler med elektrisk sykkel hver dag fra Rafah til Khan Younis. Han har vært på Norway Cup som barn, tre uker i Norge. Det er han som serverer mat.
Det norske teamet bor i containerbrakker, det tar to minutter å gå til en av inngangene i sykehuset. De er fordelt på to rom. Rommene er trange og tette uten vinduer. Ett av rommene har toalett og vask. Alle seks bruker dette.
Fire av dem har allerede vært syke og blitt noenlunde friske igjen.
Kjersti Fiveland og resten av det norske NORWAC-teamet ankom Gaza European Hospital i Khan Younis onsdag 10. januar. De skal etter planen være der i to uker.
0 Kommentarer