Stadig flere pasienter deltar i kliniske behandlingsstudier

En ny rapport fra helseforetakene om hvilke forskningsstudier sykehusene bedrev i 2023 ble nylig overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet.

Statistikken viser en nedgang i antall publikasjoner for 2023. Men det er stadig flere pasienter som deltar i studiene som gjøres. Fra 2019 har antallet nesten doblet seg: Fra 13 783 til 22 506 pasienter i 2023. (Se tallene i tabellen under.)

– Deltakelse i kliniske behandlingsstudier gir bedre kvalitet på behandlingen, og det er gledelig å se at tallet nye inkluderte pasienter øker, seier fagdirektør i Helse Vest RHF, Bjørn Egil Vikse i en pressemelding.

Sykepleien Forsknings assisterende redaktør Tone Rustøen er enig med Vikse og sier dette om forskningen i fjor: 

– Det er gledelig at flere pasienter deltar i kliniske behandlingsstudier. Vi ser jo en del oppgaveglidning her, og et fokus på prosedyrer. Dette er selvsagt viktig, men klinisk pasientnære forskning må også styrkes. Her kan sykepleierne bidra!

Rapporten «Forskning og innovasjon til pasientens beste» inneholder blant annet omtaler av disse prosjektene:

Komplekse hjerteinngrep ved hjelp av hologrammer

Ved PCI-senteret i Arendal blir en av de mest avanserte kateterbaserte hjerteprosedyrene utført mens veileder sitter på Rikshospitalet og overvåker det hele i tredimensjonal visning. 

– Mixed Reality-teknologi øker kvaliteten og fører til mer effektive prosedyrer, sier intervensjonskardiolog Slobodan Calic i rapporten.

Kvalitetsregister har forbedret ryggkirurgien

Gode data fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi gjør inngrep i rygg og nakke enklere, tryggere og mindre ressurskrevende. 

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ble opprettet ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 2006. Nylig har de ansvarlige for registeret undersøkt hvordan registeret har påvirket klinisk praksis og kvalitet i behandlingen gjennom 17 år.

– Tidligere trodde man at pasienter over 70 år ikke ville få særlig effekt av en ryggoperasjon, men kvalitets registeret viser at disse pasientene kan ha like god nytte av behandlingen som pasienter i 50–60 årene. Og ved hjelp av KI (kunstig intelligens red.anm.) kan vi bli enda flinkere til å beregne risiko opp mot nytte, spesielt for de eldste og mest sårbare pasientene, forteller overlege og professor Tore Solberg ved UNN.

Robotskanner alt kirurgisk utstyr

Er det noe galt med saksa? Trenger skalpellen service? Og hvor var egentlig arterieklemmene sist? Roboten fra Retrams finner svarene hos Helse Bergen.

– Den klarer å lese stålet i instrumentet og kan dermed identifisere det eksakte instrumentet foran seg. Vi sier at den leser DNA-et i stålet. Den kontrollerer avvik og bidrar til at det kostbare utstyret får lengre levetid, sier Torvund Danielsen, prosjektleder ved Haukeland sykehus, i rapporten.

Sykepleiere overtok kirurgisk prosedyre fra legene

Kan sykepleiere få ansvaret for å sprøyte medisin inn i øyet på pasienter? I dag drives injeksjonsklinikken på øyeavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim av godt opplærte sykepleiere.

Sykepleien hadde nylig en egen artikkel om dette prosjektet – se lenken under: 

Angstfri med virtuell virkelighet

Bodø Intensiv Eksponeringsterapi (BIET) er en ny femdagers intensiv eksponeringsbasert angstbehandling med integrert VR-teknologi. 

Behandlingen er diagnoseoverskridende, og det terapeutiske arbeidet er både gruppebasert og individuelt. Behandlingsprotokollen er utviklet av Forsvaret og nå overført til bruk i helseforetak. Nordlandssykehuset er først ut med implementeringen.

Kunstig intelligens i kampen mot kreft

I forskningsgruppa AICAN på St. Olavs hospital har teknologer og klinikere slått seg sammen for å utvikle kunstig intelligens-modeller som kan forutsi kreftpasienters kliniske forløp og prognose.

Prostatabiopsi – uten infeksjon og uten antibiotika

Antibiotikabehandling kan unngås ved prostatabiopsi med ny metode. Nå tas metoden i bruk etter at forskning ved Oslo universitetssykehus (OUS), Aker, har vist at antibiotika ikke lenger er nødvendig.

Viktig funn i behandling av diabetes type 1 hos barn

Ved å studere vevsprøver fra bukspyttkjertelen hos pasienter og barn med nyoppdaget diabetes type 1, er det gjort viktige funn som kan gjøre at vi i fremtiden vil kunne bremse eller forebygge sykdommen. Forskergruppen hører til ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Forskning på psykisk helse

I årets rapport har forskerne svart på hvilke diagnoser innen psykisk helse de forsker på.

Dette er noen av diagnosene som blir oppgitt:

• komorbiditet psykiske og somatiske lidelser
• psykoselidelser
• stemningslidelser
• ADHD
• nevroutviklingsforstyrrelser
• spiseforstyrrelser

– Psykisk helse er et viktig satsingsområde og utgjør det nest største området i tildeling av forskningsmidler fra de regionale helseforetakene. Rapporten viser at det skjer mye spennende på feltet, som vil komme pasientene til gode, mener Vikse.

Om fremtidens sykehusforskning

Tone Rustøen, redaktør i Sykepleien Forskning, sier det er viktig at flere yrkesgrupper deltar i sykehusforskning.

– Det bygges opp forskning blant sykepleiere ved flere helseforetak nå. Det er sentralt både for samarbeidet mellom ulike profesjoner, men også for temaene det forskes på. 

Hun mener at å få frem pasientenes perspektiv på sykdom og behandling samt forebygging og rehabilitering er forskningsområder sykepleiere ofte ønsker mer kunnskap om. 

– Jeg mener sykepleiere i tillegg til å være med i større tverrfaglige studier også bør prioritere disse områdene.