Nyheter Publisert 30.06.2024

Digital hjemmeoppfølging av kreftpasienter: – Mer kontroll på arbeidshverdagen

Bildet viser kreftsykepleier Therese Holm Bjørnebekk og en kvinne som sitter foran en skjerm med øretelefoner på — KARTLEGGER ERFARINGER: Kreftsykepleier og forsker Therese Holm Bjørnebekk (t. v.) peker på flere fordeler med digital hjemmeoppfølging, men sier det også kan gi merarbeid. *Foto: Johner/NTB og privat*
Les mer

Sykepleiere opplever færre forstyrrelser i arbeidshverdagen med digital hjemmeoppfølging av kreftpasienter, viser studie. Flytting av henvendelser fra telefon til meldinger bidrar positivt til arbeidsflyten.

En ny studie gir innblikk i hvordan sykepleiere opplever at arbeidsdagen påvirkes når pasienter med kreft følges opp via digital hjemmeoppfølging (DHO) i en poliklinisk avdeling. En artikkel om studien er publisert i Sykepleien Forskning.

Bildet viser to sykepleiere som sitter foran hver sin datamaskin

Les også Sykepleieres erfaringer med digital hjemmeoppfølging til kreftpasienter

I forbindelse med studien er elleve sykepleiere intervjuet om sine erfaringer med DHO. Alle har lang erfaring innen kreftomsorg.

– Sykepleierne opplever mindre forstyrrelser på telefon, og at de får mer kontroll på hverdagen, fordi de kan svare på meldinger når det passer dem, sier kreftsykepleier Therese Holm Bjørnebekk ved Sykehuset Østfold.

Hun er en av to forskere bak studien.

Fakta

Digital hjemmeoppfølging (DHO)

Tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging.
Går ut på at hele eller deler av et behandlingsopplegg og oppfølging skjer uten fysisk kontakt. I stedet deles informasjon mellom brukere og behandlere digitalt ved hjelp av ulik teknologi.
Brukere besvarer spørsmål om egen helsetilstand på nettbrett eller smarttelefon. De får i tillegg gjerne tildelt utstyr og gis opplæring som gjør dem i stand til å gjennomføre enkle målinger på seg selv av for eksempel blodtrykk, puls, oksygenmetning, vekt, blodsukker og temperatur. Brukere får en egenbehandlingsplan med aktiviteter og tiltak for å opprettholde helsen og håndtere forverring.
En trafikklysmodell gjør det lett for brukerne å oppdage tegn til forverring og sette i verk tiltak. Det er samtidig en beslutningsstøtte for helsepersonell, som følger opp avvik og veileder bruker gjennom telefonsamtaler, chat eller video. Ved behov kan andre tjenester, som fastlege eller spesialisthelsetjeneste, koples på.
Målene med DHO er blant annet å gi brukerne mer trygghet, mestring og kunnskap om egen helse samt økt motivasjon, aktivitetsnivå og trivsel. Egenrapporteringen skal bidra til å avdekke tegn til forverring tidlig, minske behov for mer ressurskrevende tjenester og gi bedre samhandling mellom kommune, fastlege og spesialisthelsetjeneste.
Mellom 2018 og 2021 ble DHO testet ut gjennom seks prøveprosjekter rundt om i landet, deriblant i Bodø. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet hatt det overordnede ansvaret for utprøvingen.
Erfaringene ble oppsummert i en sluttrapport, som konkluderte med at brukerne har opplevd økt trygghet og mestring. Helsepersonell forteller at DHO har bidratt til bedre samhandling og redusert forbruk av hjemmetjenester.
Under utprøvingsperioden har deltakerne i stor grad vært brukere med sykdommer som kols, diabetes, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser og kreft.
I 2022 gikk man fra utprøving til implementering og nasjonal spredning. Høsten 2023 var drøyt 150 kommuner i gang med DHO-prosjekter.
I 2022 ble det også lansert nasjonale faglige råd for DHO.

Studien fremhever hvordan flytting av henvendelser fra telefon til meldinger bidrar positivt til sykepleiernes arbeidsflyt.

Svarer når det passer dem

– Mange henvendelser fra pasienter flyttes fra en kanal til en annen, altså fra telefon til meldinger. Det gir mindre forstyrrelser. Denne måten å kommunisere på gir også mer informasjon, noe som krever tid og kan gi merarbeid. Sykepleierne trakk frem at det er sentralt at de hadde vært med på å forme DHO-løsningen etter sine behov, og at DHO kan legge til rette for en tettere oppfølging av pasienter, sier Bjørnebekk til Sykepleien.

– Gode relasjoner mulig

– Hvordan reagerer du på funnene?

– Det er positivt at sykepleierne opplever at DHO gir mer kontroll på arbeidshverdagen, og at de beskriver at det er mulig å ha en god relasjon til pasientene ved digital oppfølging. Samtidig endrer DHO praksis, og det er viktig å organisere DHO slik at sykepleieren får tid til å ivareta nye sine nye oppgaver, sier forskeren.

Om nytten av forskningen i klinisk praksis sier hun:

– DHO er en praksis som blir mer og mer vanlig i oppfølging av pasienter, og det kan være nyttig for helsepersonell som skal ta i bruk DHO å høre om andres erfaringer.

Les hele forskningsartikkelen i Sykepleien Forskning her