Indiske leger står frem med rystende fortellinger fra hverdagen

Nylig ble en 31 år gammel turnuslege voldtatt og drept på det medisinske fakultetet der hun jobbet. En arbeider ved sykehuset er varetektsfengslet i forbindelse med saken.

Indias høyesterett opprettet denne uka en nasjonal arbeidsgruppe av leger som skal komme med anbefalinger om sikkerheten til helsearbeidere på deres arbeidsplass.

– Mangelen på institusjonelle sikkerhetstiltak ved medisinske institusjoner, både når det gjelder vold og seksuell vold mot medisinske fagfolk, er en alvorlig bekymring, heter det i rettskjennelsen.

Det blir påpekt at det mangler overvåkningskameraer og at det ikke kontrolleres om besøkende bærer våpen når de kommer inn på sykehusene.

Store protester

Høyesteretts avgjørelse om å opprette arbeidsgruppen kommer etter at voldtekten og drapet utløste et voldsomt sinne. Helsepersonell over hele India la forrige lørdag ned arbeidet med ikke-akutte helsetjenester i protest.

Titusenvis av vanlige indere har også sluttet opp om protestene. De har pekt på at kvinner generelt er utsatt for mye vold i India, og at det gjøres lite for å trygge arbeidsforholdene for dem.

Det siste overgrepet har rettet oppmerksomheten mot den manglende sikkerheten for kvinnelige leger.

– Jeg hadde nattevakt bare to dager før voldtekten og drapet, forteller Radhika ved R.G. Kar Medical College and Hospital i Kolkata.

Radhika er ikke hennes egentlige navn, men hun vil ikke stå frem av frykt for at det skal få konsekvenser for ansettelsen hennes.

– Det legen gjorde, er det vi alle gjør – hviler når og hvor vi kan, sier hun.

«Den fryktløse»

Identiteten til den drepte legen er ikke offentlig kjent, men hun blir kalt «Abhaya» eller «fryktløs» av demonstrantene. Hun ble funnet i seminarhallen på undervisningssykehuset, noe som tyder på at hun hadde gått dit for en pause under et langt skift.

Radhika forteller at legene har svært tøffe arbeidsdager, og at de ofte ikke har tid til verken å spise eller å hvile.

– Hvem av helst av oss kunne vært dette offeret, og vi kan fortsatt bli ofre, legger hun til.

Angrep er vanlige

Ifølge organisasjonen Dasra utgjør kvinner nærmere 30 prosent av legene i India og 80 prosent av sykepleierne. Angrep på kvinnelige leger er svært vanlig.

Overlege Indira Kabade, som jobber ved medisinsk avdeling ved KC General Hospital i den sørlige byen Bengaluru, forteller at hun bekymrer seg for om hennes ansatte kommer seg trygt hjem.

– Vi vet aldri om noen kan komme til å følge etter dem fra sykehuset, sier Kabade.

Hun og kvinnelige kolleger ønsker seg «flyplassliknende sikkerhet», blant annet med politibetjenter plassert inne på området.

Kabade fastslår at kvinnelige leger jobber uavbrutt for å redde liv, men at de selv er utsatt for farer.

– Det er behov for å revurdere sikkerheten på våre arbeidsplasser, understreker hun.

Daglige overgrep

En kvinnelig lege i Thiruvananthapuram, en by i den sørlige delstaten Kerala, forteller at hun og kollegene hennes opplever ulike overgrep hver dag – fra verbale fornærmelser til fysisk trakassering.

– Det tar aldri slutt, forteller hun.

Kvinnelige leger har blitt oppfordret til å delta i selvforsvarskurs organisert av legeforeningen.

– Leger blir kalt guder eller engler av noen mennesker, så vi tror kanskje vi er immune mot kriminalitet. Når en slik forbrytelse skjer på arbeidsplassen, som skulle være et trygt sted, blir vi alle redde, sier legen fra Kerala.

Et omfattende problem

Men det er altså ikke bare kvinnelige leger som er utsatt for farer.

Det grusomme drapet på legen har fremkalt sammenlikninger med den forferdelige gruppevoldtekten og drapet på en ung kvinne på en buss i Delhi i 2012. Det utløste voldsomme reaksjoner og krav om økt sikkerhet for kvinner over hele India.

Tolv år etter påpeker Indias kvinner at situasjonen ikke er endret.

I 2022 ble det rapportert nærmere 90 voldtekter per dag i landet med 1,4 milliarder mennesker. Man tror tallet er langt høyere fordi mange ikke melder fra om overgrepene.

Selv om sikkerhetssituasjonen ikke er løst, er Radhika likevel sikker på en ting.

– Jeg vil kjempe – jeg ønsker å fortsette i helsetjenesten, understreker hun.