Sykepleier Birgitte har skrevet bok om sitt nødhjelpsarbeid: – Familien min har tålt mye
Birgitte Gundersen har utsatt seg for dødelige virus og soldaters kuler for å kunne redde andres liv. Historiene om hennes nødhjelpsoppdrag får du i boken hun selv har skrevet.
I et par tiår har Birgitte Gundersen jobbet ute i verden for dem som har minst. For det meste for Røde Kors.
Nå har intensivsykepleieren gitt ut boken «Når jeg oppsøker nødhjelp» ført i pennen av henne selv.
– Jeg har brukt mange år på å skrive, forteller 66-åringen til Sykepleien.
«Vi vet at du drar, men vet ikke hva du gjør» har mange sagt til henne. Hun burde skrive en bok, har hun fått høre.
Nå ønsker hun at folk skal vite at boken fins.
«Fremragende sykepleie»
Sykepleien har intervjuet Gundersen flere ganger før. For eksempel i 2017 da hun ble hedret med Florence Nightingale-medalje for fremragende sykepleie i Røde Kors.
Reiste fra barna
Hennes første oppdrag var i Iran 2003. Hun var i 40-årene og hadde barn. Hun hadde aldri vært lenge borte fra dem. Men familien støttet henne i å dra. Det var avgjørende for henne for å ta på seg oppdrag i kriseområder. Også på steder med krig.
Det var et jordskjelv sør i Iran som førte til 40 000 døde og 30 000 skadde. Nesten to tusen ble foreldreløse.
Gundersen hadde aldri jobbet i et feltsykehus før. Hun skriver om hvor usikker hun var på den første turen, men også om pussige opplevelser, som at en lokal journalist spurte sykehussjefen om å få gifte seg med henne.
Hun forteller hvorfor det er vanlig å ta med seg mat hjemmefra – sånt som grøt, gryn og kaffe: De vil unngå å tære på landets ressurser. I nøden har de lokale nok med å skaffe mat til eget folk.
Se oversikten over Gundersens oppdrag nederst i saken.
– Det var ikke mer vi kunne gjøre for Ali
Hun skriver også om da hun la inn en ernæringssonde for å redde Ali, en alvorlig underernært baby.
Men moren motsatte seg behandlingen. Hun hadde også tre større barn å ta seg av. Det gikk ikke i hop, hun måtte velge mellom å ta seg av de barna hjemme eller babyen på sykehuset. Hun valgte de friske barna.
Moren tok Ali med seg hjem. Gundersen visste at hun neppe ville klare å gi gutten nok næring på egen hånd.
«Det var ikke mer vi kunne gjøre. Jeg var veldig lei meg over valget hennes», skriver Gundersen i boken om hendelsen på hennes «jomfruoppdrag».
– Jeg ønsket å ha en sykepleierstemme
På tv ser vi øyeblikksbilder av katastrofene og nødhjelpsarbeidet, påpeker Gundersen. I boken hennes vil hun gi leserne et innblikk i hva som skjer bak de kjappe nyhetene.
– Etter at bombene har falt, kommer sykepleierne for å redde liv. Jeg ønsket å ha en sykepleierstemme. Jeg er ingen skribent, men jeg er en historieforteller, så jeg ville skrive selv. Jeg vil at de som leser boken, skal føle at de går ved siden av meg og se hva jeg gjør.
Lager bleier av stoffrester og plast
Gundersen ønsker også å få frem nytteverdien av humanitært arbeid. Vise at hjelpen faktisk når frem.
– Det er mye man får gjort med lite midler: Når bleiene mangler på feltsykehuset i ørkenen, klipper vi opp stoffrester eller plast.
Hun tror boken er særlig interessant sykepleiere.
– Men også for givere, så de ser hva pengene går til.
Hun legger til:
– Man kan spørre: Siden den gangen jeg var ute, har det blitt bedre? Nei, det er ikke bedre i Iran, Jemen eller Sør-Sudan.
Tsunami i Indonesia og ebola i Sierra Leone
– Er det noen av reisene dine du vil trekke frem?
– Alle har sin sjarm. Men det er fint å vise sånt som tsunamien i Indonesia.
Og ebolaen i Sierra Leone, sier Gundersen.
Hun forklarer:
– Vi kjenner tsunamien i Thailand i 2004, da 84 nordmenn omkom. Men den virkelige store tsunamien rammet Indonesia, sier hun.
Den fryktede og smittsomme ebolaen kom også til Norge, men i Sierra Leone rammet den tusenvis.
Mange var forferdet over at Gundersen i 2014 ville forlate barn og familie og risikere å bli smittet av den virussykdommen, skriver hun.
Dødeligheten var 90 prosent.
På feltsykehuset kledde hun seg blant annet i gummistøvler, slalåmbriller og doble hansker.
Sitt farligste oppdrag
I Jemen i 2015 brøt krigen ut. Hun kaller det sitt farligste oppdrag.
– Kulene smalt, vi løp med livet som innsats. Det var som å være i helvete. Det som skjer i Gaza nå, er også ekstremt. Krig er forferdelig uansett.
I Jemen så hun de lokale helsearbeidernes dugnadsånd.
– De gikk på jobb, også de med livet som innsats, slik de gjør i Gaza nå. De risikerte å bli skutt på vei til jobben. Det viser hvor gjerne de vil hjelpe. Mens det de helst vil, er å kunne sende barna trygt på skolen og vite at de kommer hjem. I Jemen så jeg denne frykten. De visste ikke om barna eller ektefellene ville komme hjem etter skole og jobb.
– Den samme frykten fins nå i Ukraina og i Gaza. Vi ser det på tv hver dag. Det minner oss om hva vi skal være glade for her hjemme.
Nettopp dette er en av grunnene til at hun har skrevet historiene om det som skjer utenfor Norge.
– Folk blir mer opplyst av å lese om dette.
– Arbeidet forsetter når vi drar
– Når har du opplevd at nødhjelpen virkelig har hjulpet?
– På alle mine oppdrag har jeg sett at nødhjelpen gjør en forskjell og at vi redder liv hver dag. Vi øker kunnskapen hos de lokale, og vi gjør mange i stand til å fortsette arbeidet når vi drar, sier Gundersen.
Hun forteller at de ofte leverer feltsykehuset til lokale Røde Kors når de drar. Flere steder har de hatt god bruk for det.
– Kompetanseoverføring mellom oss og de lokale er viktig begge veier. Helt klart så vi at nødhjelpen fungerte på mine oppdrag som gjaldt jordskjelv, tsunami og ebola, sier hun.
Prosjekter i konfliktområder kan vare i mange år
Gundersen legger til:
– Vi må se nytteverdien av nødhjelp over tid. Flere ganger har vi måttet flykte på grunn av uro og krig før vi har kommet i mål med prosjektet. Prosjektene varer ofte i flere år.
Det gjelder ikke minst i Sør-Sudan:
– Der har vi gitt god behandling til pasienter som ellers ikke hadde fått behandling, og vi har tilbud på begge sider av konfliktsonen. Vi har gode ortopediske sentre der og er gode på å lage proteser. Det er mye krigsskader og mange amputasjoner, så jobben som gjøres her er svært viktig og befolkningen trenger den.
Vil være med barnebarna
Birgitte Gundersen har dekket alle utgiftene til bokutgivelsen selv.
– Jeg går nok med titusener i tap. Noen bøker har jeg gitt til utlodning.
Hun har i det siste jobbet som vikar, blant annet på sykehuset i Lærdal. Hun har også hatt oppdrag som reiseleder i Nord-Makedonia.
I årevis har hun jobbet på sykehuset i Østfold.
Hun har vært med på å redde liv, men det er en tid for alt:
– Nå vil jeg bruke mer tid med barnebarna, som bor i Danmark, sier Birgitte Gundersen.
Disse oppdragene i katastrofeområder skriver Birgitte Gundersen om:
- Iran 2003, jordskjelv
- Indonesia 2004, tsunami
- Pakistan 2005, jordskjelv
- Sudan 2007, krig og konflikt
- Grensebyen Peshawar i Pakistan 2010, konflikthåndtering
- Sør-Sudan 2013, mobilt kirurgisk team
- Sierra Leone 2014, ebola
- Nepal 2015, jordskjelv
- Yemen 2015, krig
- Sør-Sudan 2016 og 2017, konflikt og uro
Relatert
Sykepleier Birgitte (63) klar for Ukraina
– Når vi drar inn der det er krig, vet vi at det er et risikabelt oppdrag.
– Det beste er at man redder liv hver dag
Intensivsykepleier Birgitte Gundersen (60) ble sendt ut på sitt første o
Birgitte hedres for eksepsjonell sykepleie
Intensivsykepleier Birgitte Gundersen er blitt hedret med Florence Nightingal
Ukraina: – Jeg tenker mye på barna som må leve i dette
– Vi må tro at det har en betydning for ukrainerne at vi er der, sier sykeple
Dette kreves av sykepleiere som reiser ut
Flere organisasjoner sender sykepleiere på oppdrag i områder med krig og konf
Sykepleier Hilde Vollan traff igjen mannen som hadde fått amputert beina
Det er mennesketreffene som setter mest spor hos operasjonssykepleier Hilde V
Norsk operasjonssykepleier i Gaza: – Vi har gjennomgått evakueringsrutinene våre
Israelske bakkestyrker nærmer seg Det europeiske sykehuset i Khan Younis sør
Mest lest
0 Kommentarer