Variert simulering gir realistisk læring i praksisstudier i hjemmesykepleie

Praksisstudier utgjør 50 prosent av studieprogrammet på sykepleierutdanningen. Det er en integrert del av studieprogrammet og krever ikke bare praktisk deltakelse. For å møte utdanningens krav må også studentene levere inn akademiske tekster (1). Denne balansen mellom teoretisk kunnskap og praktisk erfaring er avgjørende for å møte kvalitetskravene på studiet. 

Etter at samhandlingsreformen og forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført, har hjemmesykepleien gjennomgått betydelige endringer. Pasientvolumet har økt, og tjenestene som leveres, er blitt mer komplekse. Sykepleierne har følgelig fått mer avanserte og utfordrende oppgaver.

For å adressere disse utfordringene og i tillegg sikre høy kvalitet på utdanningen gjennomførte vi en dag med simuleringstrening i emnet hjemmesykepleie ved simuleringssenteret på campus Bakkenteigen høsten 2022.

Simulering gir høy grad av realisme

Simulering er en effektiv metode for å lære og utvikle kompetanse i helseprofesjonsutdanningene. Det tillater praktisk øving i trygge, kontrollerte miljøer hvor studentene kan lære av feil – uten risiko for pasientsikkerheten (3, 4). 

Vi satte søkelys på to spesifikke scenarioer: mistanke om sepsis og fractura colli femoris (FCF). I tillegg hadde vi sesjon med virtuell simulering, der scenarioene var hypoglykemi og lungeødem.

Effekten av simuleringsbasert sykepleierutdanning er noen ganger uklar (5, 12). Likevel støtter forskning bruken av simulering på sykepleierutdanningen. Simulering forbedrer tekniske ferdigheter, klinisk dømmekraft og teamarbeid (6). Studier indikerer også at simulering kan styrke studentenes selvtillit (7, 12). 

Simuleringstrening, inkludert virtuell simulering, gir interaktive læringsopplevelser med høy grad av realisme. Ved å integrere simulering skaper vi en utdanningsmodell som både er tilpasset de praktiske kravene i hjemmesykepleien og de akademiske målene for sykepleierutdanningen.

Studentene besvarte fem spørsmål

I denne fagartikkelen evaluerer vi hvordan simuleringstreningen er blitt mottatt av studentene. Vi har søkelys på læringsutbytter, studentenes opplevelser og forslag til forbedringer til fremtidige simuleringssesjoner. 

Data fra studenter er innhentet i løpet av det siste året, men opplegget og casene har vært det samme siden oppstarten høsten 2022. Studentene ble bedt om å besvare følgende spørsmål: 

1. Hvordan opplevde du denne måten å lære på? 
2. Hva var bra? 
3. Hvor relevant synes du casen var? 
4. Har du forslag til forbedringer? 
5. Er det noe du savner?

Alle instruktørene hadde tatt fasilitatorkurset «Train the trainer» i regi av Safer og Stavanger universitetssjukehus.

Små grupper ble vurdert som positivt

Studentenes evalueringer av casene om sepsis og hoftebrudd viser at simuleringstreningen har vært en verdifull og effektiv læringsmetode. Simuleringene bidrar til å forberede studentene på praktiske utfordringer i sykepleieryrket. 

Studentene satte pris på å kunne bruke teoretisk kunnskap på en praktisk måte i en lavterskelsetting. Det bidro til bedre forståelse og presentasjon av stoffet. Simuleringen ble beskrevet som en effektiv måte å lære på. Praktisk utførelse kombinert med refleksjon etterpå bidro til dypere forståelse. Små grupper og en trygg læringsatmosfære ble vurdert som viktige faktorer for en positiv læringsopplevelse.

Å bruke simuleringsdokker (avanserte roboter) og «ekte» pasienter eller markører i simuleringene skapte realistiske scenarioer. Det fremmet studentenes kompetanse i klinisk vurdering, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid.

Noen ønsket mer varierte caser

Alle deltakerne vurderte casene som svært relevante, både i den teoretiske undervisningen, den praktiske anvendelsen i hjemmesykepleien og på andre relevante arbeidsfelt. Simuleringene ble ansett som realistiske representasjoner av situasjoner som kan oppstå i virkeligheten, spesielt i møte med sepsis og hoftebrudd.

Flere studenter ønsket mer varierte caser gjennom studieåret. De mente det kunne være gunstig med mindre forhåndsinformasjon om casene for å gjøre det hele mer utfordrende. Noen studenter foreslo å jobbe med flere caser på samme dag. For å fremme trygghet og samarbeid ønsket de også å beholde de samme gruppene gjennom alle simuleringene.

Evalueringene tyder på at simuleringstreningen har bidratt til å styrke studentenes praktiske og teoretiske kunnskaper. Mer simulering i utdanningen kan føre til at sykepleierstudentene lærer mer. 

Slik simulerte vi virtuelt

Body Interact, som er et digitalt, webbasert simuleringsverktøy, inneholder en database med forhåndslagde caser. I dette tilfellet ble to caser fra Body Interact brukt i små grupper sammen med læreren. Læringsmålet var å undersøke pasienten etter ABCDE-prinsippet og iverksette relevante tiltak.

Alle studentene ble bedt om å bidra aktivt til å vurdere funn og iverksette tiltak. Det ble lagt opp til faglige diskusjoner underveis i gjennomføringen. Da ble simuleringene satt på pause for å legge til rette for resonnementer og spørsmål. I tillegg var det en kort debrif i etterkant av hver simulering. Der diskuterte vi sammenhenger mellom den virtuelle pasienten og den «virkelige verden» (13).

Studentene likte å kunne sette simuleringen på pause

Studentene opplevde den virtuelle simuleringen som en effektiv og dynamisk måte å lære på. De kunne bruke teoretiske kunnskaper i praksis gjennom interaktive caser. Studentene satte særlig pris på å kunne sette simuleringen på pause og diskutere tiltak og observasjoner i gruppen. Det ga rom for refleksjon og en dypere forståelse.

Studentene fremhevet gruppediskusjoner og refleksjoner rundt casene som særlig positive aspekter. Det bidro til en økt forståelse av kliniske beslutningsprosesser og konsekvensene av ulike tiltak. Mange nevnte også at det var nyttig for læringen å kunne prøve og feile i en trygg og kontrollert virtuell omgivelse. Det eliminerer risikoen for at ekte pasienter blir skadet, mente de. 

Casene i den virtuelle simuleringen ble ansett som svært relevante for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. Simulering av akutte situasjoner, diabetes, hjertesvikt og andre vanlige kliniske utfordringer ble opplevd som spesielt relevant i hjemmetjenesten. Mange ønsket mer bruk av virtuelle simuleringer, med flere og varierte caser, for å dekke et bredere spekter av kliniske situasjoner. 

Hva sier forskningen om læring?

Vygotskys teori om sosial, konstruert læring illustrerer viktigheten av samarbeid og interaksjon i læringsmiljøer (8). Teorien fremhever at effektiv læring skjer i sosiale kontekster hvor studentene kan engasjere seg i dialog, dele kunnskap og utforske konsepter sammen. Det er i tråd med de positive tilbakemeldingene på bruken av små grupper og etterfølgende diskusjoner i våre simuleringssesjoner. 

Vårt søkelys på simulering fremmer en «sone for nærmeste utvikling». Det er et område der en person kan lære og vokse med litt støtte eller veiledning fra andre. Studenter utfordres til å utvide ferdighetene sine og bruke kunnskapen sin med veiledning fra instruktører og samhandling med medstudenter. Det styrker både dybdelæring og kritisk tenkning (9).

Teorier fra Dewey (10) og Bandura (11) beriker vår forståelse av simuleringens rolle i utdanningen. Deweys perspektiv på læring gjennom erfaringer og Banduras' (11) vektlegging av observasjonslæring og self-efficacy understøtter hvordan simulering kan forbedre tekniske ferdigheter, klinisk resonnering og selvtillit hos sykepleierstudenter. 

Studentene ønsker som nevnt mindre forhåndsinformasjon før simuleringer. Det er i tråd med med Vygotskys (8) ideer om selvstendig læring. John Deweys (10) verk Experience and education gir innsikt i denne diskusjonen. Han argumenterer for erfaringens sentrale rolle i utdanningsprosessen. Dewey foreslår en utdanningspraksis som er levende og relevant for studentenes fremtidige yrkesliv, i motsetning til en utelukkende teoretisk eller abstrakt tilnærming.

Konklusjon

Simulering i sykepleierutdanningen ved campus Bakkenteigen har vist seg å være en verdifull og effektiv læringsmetode. Ved å kombinere teoretisk kunnskap med praktisk trening i et risikofritt miljø fremmer simuleringen kritisk tenkning og forbereder studentene på praktiske utfordringer i sykepleiefaget. Flere og varierte simuleringssesjoner og en mer effektiv organisering av disse kan ytterligere optimalisere læringsopplevelse for sykepleierstudenter.

Følgende personer har bidratt til simuleringene og samlet inn evalueringer: Carmen Gabriella Dorothee Lourens, May Elin Thengs Horntvedt, Susanne Olesen, Hanna Katriina Mäki-Maukola, Signe Vallumrød, Ingrid Kjærnes og Hugrun Øsp Egilsdottir. Jeg ønsker å takke dem.

Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter