fbpx Alternativ fagdag | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Alternativ fagdag

Bachelorstudentene i sykepleie ved Universitetet i Stavanger har fått en egen fagdag med fokus på alternativ og komplementær medisin.

Våren 2003 vedtok Stortinget forslaget til ny lov om alternativ behandling som trådte i kraft 1. januar i 2004 (1). Loven sier at befolkningen skal få bedre informasjon om alternativ behandling ved at helsepersonell opparbeider seg kunnskap innen feltet. Utfordring ved utformingen har vært balansen mellom pasientens valgfrihet og behov for beskyttelse. En økende andel av befolkningen benytter seg av alternativ behandling. Som følge av denne utviklingen ba Stortinget Regjeringen i 1995 om å nedsette et utvalg for å utrede hvilken plass alternativ medisin skulle ha innenfor helsevesenet og for å vurdere godkjenningsordninger for alternativ medisin.

Temadag
På bakgrunn av dette har bacheolorutdanningen i sykepleie ved Universitetet i Stavanger (UIS) siden 2005 hatt en temadag med fokus på komplementær og alternativ medisin (KAM). Dette er i tråd med Rammeplan og fagplan for utdanningen.
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ble opprettet i 2000 etter initiativ fra Norges Forskningsråd. Målet er å gi forståelse av hva alternativ medisin kan bidra med for å redusere sykdomsopplevelse og derigjennom bidra til bedre livskvalitet og mestring. Ved siden av forskning skal også NAFKAM være en rådgiver for utdanninger på universitets- og høgskolenivå.

Sykepleierens rolle
I Rammeplan for sykepleieutdanning 2004, 3.3. står det: Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å forholde seg til alternative behandlings- og lindringsmodeller. Vi opprettet en komité i 2004 bestående av fire representanter for å planlegge temaets plassering, innhold og aktuell litteratur. To ansatte representerte bachelorutdanningen i sykepleie og underviser i tilstøtende fagområder, mens den tredje representanten var fagansvarlig for videreutdanning i kreftsykepleie. Den fjerde representanten har blant annet sett på sykepleierens rolle i spenningsfeltet mellom en biomedisinsk og en biopsykososial tradisjon (2). To av disse representantene var på Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisins (NAFKAM) konferanse for helsefagutdanningen i 2006 for å få ideer til planlegging av undervisningsopplegg. Videre ble det foretatt datasøk etter aktuell litteratur. Vi ønsket å lage et dagsseminar.

Kunnskap og forståelse
I forbindelse med smerteundervisningen ved bachelorutdanningen ved UIS har vi en lang tradisjon med å trekke inn enkelte metoder innen KAM. Studentene får en hel dag med teori og øvelser i avspenning, visualisering, musikkterapi, terapeutisk berøring og massasje. Denne innsikten vil kunne ha direkte overføringsverdi til andre pasientgrupper i det kliniske felt. Det vektlegges at metodenes effekter i hovedsak er et resultat av ytre stimuli som fører til at pasientens kognitive, emosjonelle og fysiologiske ressurser mobiliseres (3). Med dette som naturlig bakgrunn ble ulike forslag til program utarbeidet.
I 2005 leide vi inn en lege med tilleggsutdanning i homøopati, urtemedisin og ernæring som dekket de mest sentrale tilbud i inn- og utland samt lovgivning.

Holistisk veiledningsprogram
I 2006 ble en heilpraktiker trukket inn. Heilpraktiker er tittelen på en naturterapeut i Tyskland som er godkjent av det offentlige helsevesen til ervervsmessig praktisering av naturmedisin. I tillegg dekket egne lærere innledningsvis en vitenskapsteoretisk forankring og lovverk knyttet til KAM. En lærer tilknyttet UIS hadde en presentasjon av et holistisk veiledningsprogram «Health Creation Mentor», til pasienter utenfor sykehus. Læringsmålene for studieåret 2007–2008 er at studentene skal ha forståelse for behandlingsmetodene og det filosofiske grunnlaget, samt tilegne seg kunnskap om de mest brukte metodene. I tillegg finnes litteraturliste og studiespørsmål knyttet til temaet i undervisningsplanen.
I 2007 ble opplegget gjennomført ved at det ble innleid en sykepleier med lang erfaring innen feltet, også som utøver. I tillegg ble den vitenskapsteoretiske overbygningen beholdt og informasjon om holistisk veiledning.

Gode tilbakemeldinger
Tilbakemeldingene fra studentene og andre interesserte har overveiende vært bra. Med bakgrunn i våre erfaringer vil vi til neste år beholde den vitenskapsteoretiske overbygningen som en introduksjon til feltet. I tillegg planlegger vi å trekke inn tre personer som til daglig praktiserer innenfor feltet, men som representerer ulike retninger. Vi vil også beholde orienteringen vedrørende lovverk og veiledningsprogrammet «Health Creation Mentor». Vi finner det også naturlig å invitere interesserte studenter fra alle helsefagutdanningene ved UIS og praksisfeltet som et viktig ledd i kunnskapsformidling og brobygging. Videre ser vi at litteraturlisten kontinuerlig må revideres da det stadig kommer ny aktuell litteratur på området.

Forankring i praksis
Ifølge Thorne mfl. (4) kan metodene innen KAM generelt forstås som en kritisk komponent i egen mestring, og ikke nødvendigvis som avslag av tradisjonell medisinsk behandling eller urealistisk søken etter helbredelse. Dette støttes også av Furnham (5) som trekker frem at mange brukere av KAM opplever at behandlingen er mer naturlig og effektiv samtidig som de har en aktiv rolle selv. Andre grunner som fremheves er at metodene i større grad fremskaffer lindring spesielt ved kroniske plager. Til sist pekes det på mindre fare for bivirkninger og et mer positivt pasient-behandlerforhold enn tilfellet er ved enkelte medisinske behandlingsformer. Egeland (6) viser i sin studie av pasienter, som opplevde bedring mot alle odds, at håp, egenkontroll og selvhjelp i form av visualisering, meditasjon og avspenning hadde sentral plass. I forlengelsen av dette påpeker Buchwald mfl. (7) at den alternative behandlingsverden ikke bare tilbyr håp om helbredelse, men at behandlingen også påvirker pasientenes livskvalitet. Daniel (8) legger i tillegg stor vekt på pasientens medvirkning og kontroll for å forbedre helsen.

Forankring i praksis
Det er en utstrakt kursvirksomhet med vekt på ulike tilnærminger innen KAM, og vi vet at sykepleiere ofte melder seg på slike kurs. Med den kunnskap vi allerede har i bagasjen blir det viktig å være med på å skape en pleiekultur som synliggjør metodenes anvendelsesmuligheter i større grad og bidrar til en trygg forankring i praksis. Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) vil være en viktig informasjonskilde for både pasienter og helsearbeidere når det gjelder å spre nyheter innen feltet både nasjonalt og internasjonalt.
Buckwald og kollegaer (7) fremhever i sin studie at sykepleieren må være klar i rollen sin, noe som innebærer å være en respektfull dialogpartner. Videre gis det konkrete råd til sykepleiere som møter pasienter som benytter alternativ behandling:

* lytt interessert til pasientens beskrivelse av behandlingen
* fokuser på opplevelsen av behandlingens betydning
* ikke gå inn i rådgiving om konkrete metoder
* støtt pasienten i å være en kritisk bruker

Dialog viktig:
KAM introduseres i bachelorutdanningen i sykepleie slik at studentene får mer kunnskap om pasientens valg. Vi må ta på alvor at befolkningen ønsker stor grad av valgfrihet når det gjelder ulike behandlingsformer innen feltet. Vi vet at mange pasienter benytter ulike komplementære og alternative behandlingsformer ved siden av konvensjonelle behandlingstilbud. Dermed må det tilstrebes en balanse mellom valgfrihet og beskyttelse. Da er det ekstra viktig at helsepersonell kan gi saklig informasjon og eventuelt henvise til aktuelle nettsted. Sykepleieren tilhører den gruppen som har mest kontakt med pasientene og har både forpliktelser og ansvar. Det innebærer ikke at vi skal gi råd eller veilede i valg av behandling, men være en respektfull dialogpartner. Det er viktig at sykepleierne med sitt sentrale ståsted er med på å bygge opp nettverk mellom institusjoner og fagfolk for implementering av tilbud i trygge former så vel som deltakelse i forskningsprosjekter.

Litteratur:
1. Ot.prp. nr. 27 (2002-2003). Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.
2. Dysvik E. Smertens nature slik den tematiseres innenfor ulike teoretiske rammer. Omsorg 2005; 3: 39-46.
3. Nortvedt F, Nesse JO. Smertelindring, utfordring og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget, 1989.
4. Thorne S, Paterson B, Russell C, Schultz A. Complementary/alternative medicine in chronic illness as informed self-care decision making. International Journal of Nursing Studies 2002; 39: 671-683.
5. Furnham A. Complemetary and alternative medicine: shopping for health in post-modern times, s. 151-165. I: White R. Biopsychosocial medicine, an integrated approach to understanding illness. Oxford: Oxford University Press 2005.
6. Egeland E. Eksepsjonelle kreftpasienter. Klinisk sygepleje 2006; 4: 14-22.
7. Buchwald D, Svenningsen LM, Svendsen LN. En alternativ vej. Sygeplejersken 2005; 15: 26-29.
8. Daniel R. The cancer directory. London: Harper Thorsons 2005.










































0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse