fbpx Pasienters erfaring og tilfredshetmed sykepleien på en intensiv/overvåkingspost Hopp til hovedinnhold

Pasienters erfaring og tilfredshetmed sykepleien på en intensiv/overvåkingspost

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

SAMMENDRAG:
Vår og høst 2002 ble det foretatt en spørreundersøkelse ved Intensiv/overvåkingsposten, Haugesund sjukehus. Spørreundersøkelsen var et forprosjekt hvor hensikten var å kartlegge pasientenes erfaringer og tilfredshet med sykepleien og den medisinske behandlingen ved posten. Resultatene danner grunnlag for hvilke kvalitetsforbedringer som må utføres for å kunne yte en bedre sykepleie og medisinsk behandling til våre pasienter. Det ble brukt ulike instrument for å måle pasientenes vurdering av sykepleien og den medisinske behandlingen. I denne artikkelen presenteres kun metode og resultater fra vurdering av sykepleien. Datamaterialet er lite (n=29). Resultatene viser at pasientene hadde dårligst erfaring og var minst fornøyd med informasjonen de fikk under oppholdet. Les artikkelen
 
 

Leserne mener


Skriv nytt innlegg Hvordan bruke diskusjonsforumet
Les artikkelen
 
 

Leserne mener


Nytt innlegg i diskusjonen


Hvordan bruke diskusjonsforumet
Overskrift på innlegget ditt:

Innlegg:

Ditt navn:

E-post:


Sykepleien.no sin policy for diskusjonsfora
  • Du er personlig ansvarlig for innholdet i innleggene du publiserer, og holder ikke Sykepleien.no som ansvarlig for eventuelle krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.
  • Du kan ikke skrive, linke til eller på annen måte publisere noe som kan medføre straffeansvar eller på annen måte er i strid med norsk lov.
  • Du kan ikke kopiere artikler som er publisert i andre medier. Du kan imidlertid sitere korte utdrag med tydelig referanse til hvor artikkelen har vært publisert og hvem som har skrevet den.
  • Det er ikke tillatt å poste innlegg som inneholder reklame, forsøk på å selge produkter, verving til organisasjoner og lignende.
  • Sykepleien.no forbeholder seg retten til på et hvilket som helst tidspunkt å trekke tilbake innlegg vi mener er i strid med våre grunnregler eller som ikke holder seg til temaet i den diskusjonen det er postet til.

Vennligst tips lily.kalvo@sykepleien.no hvis du ser et innlegg som du mener ikke skulle vært publisert i våre diskusjonsfora.


Jeg har lest og godtar vilkårene. Les artikkelen
 

Tilbake

Leserne mener



Har du lyst til å gi din spontane reaksjon på en fagartikkel du nettopp har lest? Ønsker du å diskutere artikkelen med forfatteren slik at andre kan følge med på det? Eller vil du utveksle erfaringer med andre lesere, med utgangspunkt i fagartikkelen?

Sykepleien.no vil gjerne stimulere til meningsutveksling blant sine lesere. Gå inn i fagartikkelen og klikk på "Skriv nytt innlegg".

Innlegget ditt skal være kort og poengtert. Husk å få med navn og epost-adresse. Les vilkårene for publiseringen av innlegget og godkjenn disse. Du vil deretter få en e-post med en lenke. Klikk på lenken for å aktivere innlegget ditt.
Av Elisabeth Hauge, intensivsykepleier ved Intensiv/overvåkingspost, Klinikk for Akuttmedisin, Haugesund sjukehus.
Det er et økt krav til kvalitet og brukermedvirkning generelt i samfunnet. Dette har også fått innpass i helsetjenesten. Sykehusreformen legger nye premisser for drift av sykehus, blant annet fritt sykehusvalg, økt bruk av innsatsstyrt finansiering og markedsmekanismer.
Pasienten skal stå i fokus, og pasientopplevd kvalitet kan bli avgjørende for hvilket sykehus pasienten velger. Kartlegging av pasientforventninger og - tilfredshet - er et virkemiddel til å gi oss økt kunnskap om pasientene. Denne kunnskapen skal bidra til forbedringsprosesser som resulterer i høyere pasienttilfredshet. I styringsdokumentet fra Helsedepartementet til Helse Vest står det at kvaliteten i behandlingstilbudet skal overvåkes og kontinuerlig søkes forbedret (1). Kvalitet og service skal vurderes ut fra kvalitetsindikatorer (2), pasienttilfredshet er en indikator som blant annet gjenspeiler kvaliteten på sykepleie. Ved Haugesund sjukehus legges det vekt på å stimulere til prosesser, som skal gi oss kunnskap om pasienttilfredshet. Grad av tilfredshet må ses i forhold til forventninger eller reelle erfaringer for at målingene skal være verdifulle (3, 4). På denne bakgrunn ble det foretatt en spørreundersøkelse på intensiv/overvåkingsposten for å kartlegge hvordan våre pasienter opplevde oppholdet hos oss.

Hensikt og mål
Spørreundersøkelsen var en forundersøkelse til kartlegging av pasientenes erfaringer og tilfredshet med sykepleien. Tilbakemeldingene gir oss kunnskap om hvilke endringer vi må foreta for å kunne yte bedre sykepleie til pasientene våre. Haugesund sjukehus har et mål om at vi skal bidra til pasientenes egenmestring. Resultatene av undersøkelsen skal bidra til at sykepleien endres og i større grad ivaretar pasientenes behov og mulighet til mestring av egen situasjon.

Vi benyttet et spørreskjema hvor en høy skår gjenspeiler et godt resultat. Målet vårt var en gjennomsnittlig erfarings- og tilfredshetsskår på ≥85 prosent. Dessuten at ≥ 85 prosent av pasientene skulle score positivt på de enkelte spørsmål og utsagn i spørreskjemaet.

Metode
Enehaug peker på to parametere som påvirker grad av tilfredshet; forventninger eller reelle erfaringer (3). På en intensiv/overvåkingspost blir pasientene ofte innlagt akutt, og det kan være vanskelig å identifisere forventninger til oppholdet. I stedet må en bruke reelle erfaringer for å måle grad av tilfredshet. I undersøkelsen ble det derfor benyttet instrumentet The Newcastle Satisfaction with Nursing Scales (NSNS), som måler pasientenes erfaringer og tilfredshet med sykepleien.

Newcastle Satisfaction with Nursing Scales
Newcastle Satisfaction with Nursing Scales (NSNS) ble utviklet og testet ved Centre for Health Services Research ved University of Newcastle upon Tyne. Bakgrunnen for utviklingen av instrumentet var et ønske om å identifisere pasientenes behov, måle effekten av sykepleie og måle grad av pasienttilfredshet (3). Spørreskjemaet er laget ut fra pasientenes perspektiv på hva som er god og dårlig sykepleie. Tema som pasientene la vekt på var; sykepleiernes adferd, støtte, oppmerksomhet, tilgjengelighet, kunnskap, profesjonell holdning, individuell behandling, åpenhet, informasjon, postens organisering og miljø (3, 5, 6).
Ingrid Hage Enehaug har som ledd i sin hovedfagsoppgave oversatt måleinstrumentet til norsk og testet dette (3). NSNS er dermed et nøyaktig måleinstrument for kvalitet på sykepleien sett fra pasientenes synspunkt, til bruk i Norge.

Spørreskjemaet er delt inn i 3 deler:
o Del 1: Din erfaring fra sykepleie består av 26 utsagn hvor pasientene skal gradere sin erfaring med sykepleien på en sju-delt skala. Skår 0 - 100 poeng.
Utsagnene er en blanding av positivt og negativt ladede. Poengene regnes om slik at en positiv erfaring får en høy skår.

o Del 2: Din mening om sykepleien består av 19 utsagn gradert i en femdelt skala, hvor pasientene skal vurdere hvor fornøyde de er med sykepleien. Skår 0 - 100 poeng.
I analyseringen av dataene fra de individuelle utsagn og spørsmål fra del 1 og 2, er svaralternativene gruppert i tre kategorier; positiv, nøytral og negativ. Når dataene kategoriseres slik, får vi bedre oversikt over områder hvor pasientene har god erfaring med, og er tilfreds, med sykepleien. Samtidig pekes det ut områder hvor de har gjort seg dårligere erfaringer og er mindre fornøyd.
Den totale erfarings- og tilfredshetsskår regnes ut på grunnlag av svarene på spørreskjemaets del 1 og 2. En høy poengsum indikerer positive erfaringer og høy grad av tilfredshet.

o Del 3: Informasjon om pasientene inneholder opplysninger om blant annet alder, kjønn, oppholdets lengde og en generell vurdering av sykepleien og oppholdet (3).

Utvalg
Pasienter som ligger på en intensiv/overvåkingspost er ofte svært syke. Vurdering av pasientenes psykiske og fysiske tilstand ble derfor et viktig parameter på hvorvidt de var i stand til å svare på spørreskjemaet.
Kriteriene for å være med i undersøkelsen ble derfor at pasientene var;
o ≥ 18 år.
o Innlagt ≥2 netter ved intensiv/overvåkingsposten.
o Klare og orienterte.
o Fysisk i stand til å svare på spørreskjemaet.
o Norsktalende.

Praktisk gjennomføring
Pasientene ble spurt om å være med på spørreundersøkelsen før overflytting til sengepost og spørreskjemaet ble delt ut dersom de samtykket. Dette ble i hovedsak gjort av den sykepleieren som hadde ansvar for pasienten. Undertegnede hadde ansvar for at de pasientene som fylte kriteriene, ble forespurt om å være med i undersøkelsen. Pasientene ble tilbudt hjelp til utfylling av spørreskjemaet dersom de hadde behov for dette. Pasientene ble videre bedt om å fylle ut spørreskjemaet etter at de var skrevet ut fra intensiv/overvåkingsposten, men før de reiste hjem.

Databearbeiding
Det er anledning til å kjøpe et dataprogram som er tilpasset NSNS fra Universitetet i Newcastle, men på grunn av begrenset datamateriale har det ikke vært aktuelt å gå til anskaffelse av dette. Dataene ble derfor behandlet i et regneark (Excel), mens noe er gjort manuelt. Resultatene presenteres i tabellform.

Resultater
Datamaterialet består av 29 spørreskjema i utfylt stand. Et spørreskjema var ufullstendig utfylt og ble holdt utenfor ved behandling av dataene. Antall pasienter ble ikke registrert ved forespørsel om deltagelse, og det er derfor ikke mulig å si noe om svarprosenten.

Del 3:
Fordelingen mellom menn (n=14) og kvinner (n=15) er jevn.
Resultatene viser en gjennomsnittlig liggetid på 6,6 døgn. De fleste pasientene (n=18) lå imidlertid kort tid (to til fire døgn) på posten. Kun to pasienter hadde et langvarig intensivopphold på henholdsvis 35 og 36 døgn.
Pasientenes alder varierte mellom 27 og 78 år. De fleste pasientene (n=21) var i aldersgruppen 40 - 64 år. Det var lik fordeling mellom pasientene i kategorien 18 - 39 år (n=4) og ≥ 65 år (n=4). Gjennomsnittsalderen var 54 år.

Generell vurdering av sykepleien og oppholdet totalt
Resultatene viser at pasientene, med unntak av en, er positive til den sykepleien de har fått mens de var innlagt på intensiv/overvåkingsposten. Oppholdet på avdelingen blir også positivt vurdert av flertallet, kun to forholder seg nøytrale.

Del 1 og 2:
Erfarings- og tilfredshetsskår
Tabell 1 viser at gjennomsnittsskår på erfaringsdelen er 90,6, medianen er 94,2 og variasjonsbredden er 50,6 - 100 poeng.
Tilfredshetsskår er gjennomsnittlig 88,5 og medianen 93,4. Variasjonen i tilfredshetsskår fra 39,5 - 100 viser at det også er pasient(er) som er misfornøyde med sykepleien.

------TABELL 1 (se papirutgaven)-----

Resultater fra individuelle spørsmål og utsagn
Tabell 2 viser resultatene fra de individuelle utsagn i erfaringsdelen. Pasientene skårer høyt innenfor de fleste områdene. Det er et område som skiller seg ut, nemlig informasjon gitt av sykepleierne. Pasientene skårer betydelig lavere med hensyn til hvor mye informasjon om behandlingen de fikk under oppholdet.
Resultatene fra tilfredshetsdelen (tabell 3) viser at pasientene stort sett er fornøyde med den sykepleien de har fått. Det er imidlertid også her et område hvor pasientene skårer betydelig lavere. Dette er på spørsmål om hvor mye informasjon sykepleierne ga dem om tilstanden og behandlingen deres.

------TABELL 2 og 3 (se papirutgaven)-----

Resultatene fra utsagn og spørsmål som belyser hvilke erfaringer pasientene gjorde seg og hvor tilfredse de var med sykepleiernes tilgjengelighet, adferd, oppmerksomhet, profesjonell holdning, individuell behandling, kunnskap, postens organisering og miljø, viser at vi har oppnådd gode resultater. Målet er nådd, siden ≥ 85 prosent av pasientene skårer positivt på de enkelte spørsmål og utsagn.
Utsagn og spørsmål som tar for seg pasientenes erfaring og tilfredshet med sykepleiernes støtte, viser gode resultater med unntak av et område. Pasientene er noe mindre fornøyde med hvordan vi klarte å berolige familien og vennene deres. Her er det 24 pasienter (82,7 prosent) som er fornøyde med den jobben vi gjør, ingen er misfornøyde, mens 5 pasienter forholder seg nøytrale.
Resultatene som belyser pasientenes erfaring og tilfredshet med sykepleiernes åpenhet, viser at vi også innenfor dette området har fått en tilfredsstillende positiv skår med unntak av utsagnet om at pasientene så på sykepleierne som venner. Positiv skår her er 82,7 prosent.

Informasjon som forbedringspotensial
Resultatene fra erfarings- og tilfredshetsdelen viser at vi har et forbedringspotensial når det gjelder informasjon til pasientene.
Tabell 4 viser resultatene fra utsagn i erfaringsdelen og spørsmål i tilfredshetsdelen som gjelder området informasjon.

----- TABELL 4 (se papirutgaven)----

På utsagnet om pasientene opplevde at de fikk nok informasjon om den behandlingen de fikk, har kun 23 pasienter erfart dette. Dette samsvarer også med at samme antall pasienter svarer at de er tilfredse med hvor mye informasjon de fikk om tilstanden og behandlingen.
Fire pasienter har negative erfaringer og to forholder seg nøytrale til de erfaringene de har gjort
seg med hensyn til mengde informasjon. En pasient er lite fornøyd med mengde informasjon som ble gitt om behandlingen, fem pasienter forholder seg nøytrale.
De fleste pasientene (n= 27) har erfart at sykepleierne ga dem informasjon når de hadde behov for denne, to forholder seg nøytrale. Det ser dermed ut som om pasientene får informasjon på det tidspunkt de har behov for den, og at pasientene opplever at sykepleierne forklarer hva som feiler dem. Her har imidlertid en pasient gjort seg dårlige erfaringer og en er nøytral.
Flertallet opplever også at sykepleierne forklarer dem hva de skal gjøre med dem på forhånd. Her er det en pasient som har dårlig erfaring med informasjonen, mens en forholder seg nøytral.
Tilfredshet med hvilken type informasjon sykepleierne ga om tilstanden og behandlingen skårer lavere. 25 pasienter er positive og dermed tilfredse, mens to er nøytrale og to er misfornøyd med hvilken informasjon de fikk under oppholdet.
Resultatene viser at vi har et forbedringspotensial spesielt når det gjelder den mengde informasjon vi gir pasientene våre.

Diskusjon
Spørreundersøkelsen var en forundersøkelse for å få kartlagt de områdene som har størst behov for forbedring. Målet vårt var at vi skulle ha en gjennomsnittlig erfarings- og tilfredshetsskår ≥ 85 %. Resultatene viser at vi oppnådde en gjennomsnittlig erfaringsskår på 90,6 prosent og en gjennomsnittlig tilfredshetsskår på 88,5 prosent, noe som vi kan si oss fornøyde med.
Dersom vi ser nærmere på resultatene fra de individuelle spørsmål og utsagn, oppnår vi også her et godt resultat innenfor de fleste områdene.
De fleste svar på spørsmål og utsagn kommer i kategorien positiv. En mulig feilkilde til den høye andelen positive svar kan være at pasientene fylte ut skjemaet etter de var overflyttet til vanlig sengepost. Kontrasten mellom sengepost og intensiv/overvåkingspost tydeliggjøres blant annet gjennom pleiefaktoren, romfordeling og mulighet for besøk utenom visittid. Oppholdet på intensiv/overvåkingsposten kan tre fram som bedre enn det egentlig var, i lys av et opphold på en overfylt sengepost.
Datamaterialet er lite og det er flere grunner til dette. Pasientene på en intensiv/overvåkingspost er ofte for syke ved utskrivelse fra posten, til at de kan klare å svare på et så omfattende spørreskjema som NSNS er. De blir dermed ekskludert fra undersøkelsen. Det var i tillegg vanskelig å få kontinuitet med hensyn til utdeling av spørreskjema da undertegnede gikk i tre delt turnus. Dette resulterte i at mange aktuelle pasienter ikke ble forespurt om å være med i spørreundersøkelsen. Det var i utgangspunktet meningen at flere intensivsykepleiere skulle følge opp slik at pasientene fikk utdelt spørreskjema. Dette ble ikke fulgt opp. Det kan være flere årsaker til dette, blant annet manglende motivasjon eller at de ikke så nytteverdien i å få kartlagt hvordan pasientene hadde det under oppholdet hos oss.
Antall respondenter (n=29) er også for få til at resultatene kan brukes til sammenligning med andre posters resultater. I brukermanualen til NSNS anbefales det at en har 80 respondenter i hver gruppe for å kunne si noe om forskjeller i kvalitetsnivå. Fem poeng representerer en forskjell i kvalitet (3). Når materialet kun bygger på 29 svar, kan et svar som spriker i negativ retning forskyve resultatene mye. I denne undersøkelsen var det en respondent som var jevnt over misfornøyd, mens de andre stort sett svarte i positiv retning.
Resultatene er imidlertid klare nok til at vi kan se at vi har et forbedringspotensial når det gjelder informasjon til pasientene våre. Pasientene skårer lavt med hensyn til den mengde informasjon de fikk under oppholdet. Dette samsvarer også med resultatene fra andre undersøkelser som er gjort. McColl et al fant blant annet at 23 prosent av pasientene (n=1559) følte at de fikk for dårlig informasjon om behandlingen (6). En kartlegging av hva våre tidligere respiratorpasienter (n=29) husket fra oppholdet på intensiv/overvåkingsposten viste at respondentene kun oppnådde 52 prosent av total skår, på spørsmål om de husket at de fikk tilstrekkelig informasjon (7).
Intensiv/overvåkingspasienter er innlagt etter operative inngrep, traumer og akutte sykdomstilstander som ofte krever tilførsel av sedativa og smertestillende midler. Medikamentpåvirkning kan føre til hukommelsestap. Noen pasienter er intuberte og dermed fratatt muligheten for å kommunisere skikkelig. I tillegg blir pasientene utsatt for stadige prosedyrer og miljøet er preget av mye teknisk utstyr. Dette kan virke stressende på dem. Pasientenes situasjon er slik at de lett glemmer informasjon som blir gitt og her ligger utfordringen for oss.
Det var i tillegg to områder fra de individuelle spørsmålene som skåret mindre enn 85 prosent. Dette var tilfredshet med hvordan sykepleierne beroliget familie og venner og spørsmålet om de så på sykepleierne som venner.
Pasienter som er innlagt på en intensivavdeling er avhengig av intensiv behandling og pleie. Intensivsykepleiere vil dermed inneha en rolle som ivaretar avansert pleie og behandling. Spørsmålet om pasientene så på sykepleierne som venner, kan dermed være uegnet på en intensivavdeling.
Når det gjelder området om hvordan sykepleierne beroliget familie og venner, erfarte
Enehaug at mange spørreskjema var mangelfullt utfylt på dette området. Hun mener grunnen til dette kan være at spørsmålet er uklart og at respondentene dermed kan ha misforstått dette (3). Spørreskjemaene som kom i retur i denne undersøkelsen var fullstendig utfylt, også på dette punktet.
Mange pasienter (n=18) har et kortvarig intensivopphold (to til fire døgn), de er ofte trette og sløve den første tiden, blant annet på grunn av gjennomgått narkose, sedasjon og smertestillende medisiner. Pasienter som er innlagt etter større kirurgi, får heller ikke lov til å ha besøk første døgnet på intensiv. Dette kan være medvirkende årsaker til at de ikke skårer høyere på spørsmålet om tilfredshet med hvordan sykepleierne beroliget familie og venner.
Datamaterialet er lite og resultatet tillegges ingen vekt i denne omgang. Spørreundersøkelsen vil fortsette etter at forbedringer er gjort med hensyn til informasjon til pasientene. Dersom samme trend fortsetter da, vil vi foreta forbedringer innenfor området omsorg for pårørende.

Erfaringer med instrumentet
Newcastle Satisfaction with Nursing Scales - NSNS
Instrumentet NSNS er laget til bruk ved akutte medisinske og kirurgiske avdelinger. Spørsmålet blir da om det passer til bruk ved en intensiv/overvåkingspost.
Mange av respondentene i denne undersøkelsen er pasienter som var innlagt intensiv/overvåkingsposten etter større kar- og gastrokirurgi. På Haugesund sjukehus ligger disse pasientene fast noen dager på intensiv/overvåkingsposten. På større sykehus hadde disse pasientene blitt flyttet på sengepost tidligere og dermed kommet inn under den kategorien som instrumentet NSNS er beregnet for. I tillegg er det satt kriterier for hvem som kan være med i spørreundersøkelsen. Dette er pasienter som er i stand til å kunne fylle ut spørreskjemaet.
Ulempen blir at vi ikke får undersøkt hvordan de svakeste pasientgruppene opplever oppholdet hos oss. Dette er ofte de eldste, sykeste og ofte forvirrede pasientene. Pasienter med språkproblemer ble også utelatt. De svakeste pasientgruppene er ofte de som har mest komplekse problemstillinger og som dermed utgjør de største utfordringene for oss (3). Denne gruppen hadde vi imidlertid heller ikke fått tak i ved å benytte et annet spørreskjema. På disse pasientgruppene bør vi heller benytte kvalitative metoder.
Spørreundersøkelser har en tendens til at respondentene sier seg enige uansett hva det spørres om. For å unngå dette er det i NSNS en blanding av negativt og positivt ladede spørsmål. Dette kan være forvirrende for mange pasienter. I tillegg inneholder del 1 og 2 spørsmål som er nokså like, noe som også kan forvirre pasientene. Hensikten med dette er derfor forklart grundig før utfylling av del 1 og 2 (3).
Ved gjennomgang av spørreskjemaene viste det seg at pasientene hadde forstått hvordan spørreskjemaet skulle fylles ut. Alle spørreskjemaene som kom i retur med unntak av ett, var fullstendig utfylt. Og ut fra svarene på negativt og positivt ladede spørsmål kunne vi se at pasientene hadde forstått spørsmålsstillingene.
På en intensiv/overvåkingspost har vi en sammensatt pasientgruppe. Instrumentet NSNS fokuserer på hva pasientene mener er viktig for dem under sykehusoppholdet, og er ikke beregnet på en spesiell gruppe pasienter. På bakgrunn av dette mener jeg at instrumentet NSNS egner seg for å kartlegge pasientenes behov på en intensiv/overvåkingspost som har mange intermediære pasienter innlagt. Instrumentet egner seg ikke for å kartlegge hvordan de dårligste intensivpasientene opplever oppholdet på en intensivpost.

Konklusjon
Forundersøkelsen viser at vi har et forbedringspotensial innenfor området informasjon. Arbeidet videre blir å standardisere informasjonsprosessen. Dette vil si å definere ønsket praksis for informasjonsrutinene våre. Det er flere måter å forbedre praksis på. Protokoller kan være et alternativ da disse kan gi personalet oversiktlige og konkrete retningslinjer for hvordan informasjonen bør gjennomføres. Dette er et område som krever tverrfaglig samarbeid.
Etter at det er forsøkt gjort forbedringer innenfor området informasjon, vil det bli gjort en ny
spørreundersøkelse for å se om de forventede resultater oppnås. Vi får da også et større
samlet antall respondenter slik at vi etter hvert kan sammenligne oss med andre poster som har brukt NSNS. Den kommende spørreundersøkelsen må forberedes bedre enn forundersøkelsen. Sykepleierne på intensiv/overvåkingsposten må få presentert resultatene fra forundersøkelsen. Det må videre fokuseres på nytteverdien og personalet må motiveres til å følge opp med hensyn til utdeling av spørreskjema.

Litteratur
1. Styringsdokument Helse Vest - RHF, Helsedepartementet, 2002.
2. Christiansen J. Indikatorutvikling og rapportering i Helse Vest. NSF, Lokalen, Medlemsblad for Norsk Sykepleierforbund, Rogaland, 2002; 4:11-15.
3. Enehaug IH. Pasienters tilfredshet med sykepleien, oversettelse og validering av instrumentet The Newcastle Satisfaction with Nursing Scales. Hovedfagsoppgave i sykepleievitenskap, Universitetet i Bergen, 1997.
4. Enehaug IH. Pasienten som partner i sykepleietjenesten. Tidsskriftet Sykepleien, 1999; 19: 48-49.
5. Thomas LH, McColl E, Priest J, Bond S, Boys RJ. Newcastle Satisfaction with Nursing Scales: an instrument for quality assessments og nursing care. Quality in Health Care, 1996; 5: 67- 72.
6. McColl E, Thomas LH, Bond S. A study to determine patient satisfaction with nursing care. Nursing Standard 1996; 10 (52): 34-38.
Http://www.nursingstandard.co.uk/archives/wk52/research.htm
7. Hauge E, Waka T, Waage IM. Rapport: Kartlegging av hva våre tidligere respiratorpasienter husker og hvordan de vurderer sin livskvalitet etter utskrivelse fra sykehuset. Intensiv, Haugesund sjukehus, 2001.
 

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.