Praksis i sykepleierutdanningen

SAMMENDRAG: Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger har flere års erfaring med et godt fungerende praksisveiledersystem for sykepleierstudenter ved alle medisinske og kirurgiske avdelinger ved Sykehuset Levanger. På bakgrunn av dette ble systemet også innført i kommunehelsetjenesten i de fire største kommunene som HiNT, Levanger har veiledningsavtaler med. Artikkelen beskriver gjennomføringen av praksisveiledersystemet i kommunene. Sykepleierstudentenes praksis planlegges for alle tre år, og praksisveiledersystemet bygger i hovedsak på at en praksisveileder har ansvar for en gruppe studenter. Studentene får mer ensartet veiledning og tettere oppfølging. Systemet gir også flere praksisplasser ved at flere studenter kan ha praksis sammen. Dette har sammenheng med at avtaler om faste praksisplasser til enhver tid gir en bedre oversikt til å utnytte kapasiteten som finnes ved de enkelte praksisplassene. I denne sammenhengen anvendes praksislistene som styringsredskap for ressursutnyttelse av praksisplassene, noe som har ført til at HiNT, avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger har en høy utnyttelse av kapasiteten i praksis.

Ifølge rammeplan godkjent 07.01.2000 (1), skal treårig sykepleierutdanning ha minst 50 uker praksisstudier knyttet til pasienter og pårørende. En av intensjonene med den nye rammeplanen av 2000 var å styrke praksisstudiene. Praksis ble etter dette vektlagt med 90 studiepoeng, det vil si halve studiet. Dette innebar en utfordring i forhold til å utnytte eksisterende, samt skaffe flere kvalitativt gode nye praksisplasser. Utvidelsen av praksis kom samtidig med at HiNT, avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger vedtok å ta opp 114/124 sykepleierstudenter en gang per år imot tidligere 60 sykepleierstudenter to ganger årlig. Ved sykepleierutdanninga i Levanger er praksisstudiene fordelt på 10 praksisperioder med ulik lengde.

Praksisliste
Den såkalte praksislista ved sykepleierutdanninga i Levanger ble utformet i 1999 i forbindelse med ny rammeplan og omlegging til opptak av 114/124 studenter en gang per år.
Gjennom denne praksislista blir all praksis for tre år planlagt for hver enkelt student. Lista beskriver 10 ulike praksisperioder for 114/124 studenter. Dette gir med åtte ekstra praksisløp totalt 1320 kombinasjoner.
80 prosent av praksisplassene på lista har kommunetilhørighet, det vil si at studentene gjennomfører ulik praksis i samme kommune både i første, andre og tredje studieår.
Ved oppstart av første studieår planlegges praksis for alle tre år. Det er da mulig for studentene å komme med søknad dersom det skulle være spesielle behov som må tas hensyn til. Alle studentene får en slik liste når den er ferdig utfylt.
Primært blir studentene tildelt praksisplasser i kommunen nærmest mulig sitt bosted. Intensjonen med dette er kortest mulig vei til praksis for studenten. Samtidig samarbeider vi med kommunene for å bidra til økt rekruttering til kommunehelsetjenesten. Dersom det blir for lite praksisplasser i en kommune, blir studentene tilbudt praksisplass i nærmeste kommune. For å bevare struktur i praksisstudiene benytter vi alltid først de praksisplassene vi har inngått avtale om i Nord-Trøndelag. Bare ved spesielle tilfeller åpnes det for gjennomføring av praksisstudier utenfor Nord-Trøndelag. Ved overflytting av studenter fra andre høgskoler, tilbys studentene praksisløp som er ledig. Etter permisjoner kan det være vanskelig å fremskaffe det praksisløpet som ble forespeilet i første studieår. I utgangspunktet blir det ikke gjort endringer i den enkelte students praksisløp, men kommuners omorganisering og nedlegging av institusjonsplasser kan skape endringer. I hovedsak er kommunene selv ansvarlig for å skaffe nye praksisplasser ved bortfall av opprinnelige plasser.

Praksisveiledersystemet
I 1993/1994 ble det gjennomført et prosjekt vedrørende praksisveiledning ved Sykehuset Levanger (daværende Innherred sykehus) (2). Etter at prosjektet ble avsluttet, er dette praksisveiledersystemet innført ved alle medisinske og kirurgiske avdelinger som tar imot sykepleierstudenter i veiledet praksis.
Med bakgrunn i de gode erfaringer som er gjort, ble dette systemet fra høsten 2002 tatt i bruk i kommunehelsetjenesten i de fire største kommunene, som Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger har veiledningsavtaler med. Det er gjennomføringen i kommunene vi vil forsøke å belyse nærmere i denne artikkelen. Praksisveiledersystemet bygger i hovedsak på at en praksisveileder har ansvar for veiledning av en gruppe studenter. Tidligere har hver enkelt student hatt hver sin kontaktsykepleier, noe som noen steder medførte lite kontinuitet i forhold til studentarbeidet. Sykepleierne i praksisfeltet har byttet på å ha ansvaret for studenter, og har hatt dette arbeidet i tillegg til sin ordinære jobb. Det har vært vanskelig for lærer fra høgskolen å få samlet møtene med student og kontaktsykepleier på samme praksissted og i samme kommune til samme dag. Dette har medført at blant annet evalueringene er blitt gjennomført over flere dager - og med mer reising for lærer.
Praksisveiledersystemet innebærer at det er de samme veilederne som tar imot studentene hver gang og hjelper dem med å finne seg til rette på praksisstedet. De deltar på praksisforberedende dager, deltar i målsettingssamtale, samler data om studentene og deltar på evalueringene med hver enkelt student og høgskolens lærer. Praksisveilederen og studentene diskuterer læringsmulighetene på praksisstedet, og studentene får veiledning på ulike arbeidsoppgaver/fokus. Det er praksisveileders oppgave å gi beskjed til lærer ved ikke tilfredsstillende praksis, og ved fare for ikke bestått praksisstudier.
Studentene vil gjennom dette systemet få mer ensartet veiledning, fordi praksisveilederne har både interesse for - og kunnskap - om veiledning. Studenten vil også få en tettere oppfølging gjennom dette systemet.
Praksisveileder følger ikke opp studentene i alle daglige arbeidsoppgaver, men har et overordnet ansvar for dem. De øvrige sykepleiere på praksisstedet er fortsatt viktig for studentene i den daglige oppfølgingen. De sykepleierne som har kontakt med studentene, har også ansvar i forhold til å gi tilbakemelding om studentene til praksisveileder og lærer. Sykepleiere som er praksisveiledere, får tilbud om å ta veilederutdanning gjennom høgskolen.
Intensjonen er at lærer fra høgskolen knyttes opp mot samme praksissted og praksisveileder i hver praksisperiode, for å skape kontinuitet. Det er også et mål at studenten møter samme veileder i første og tredje studieår. Da vil en se studentens progresjon i løpet av studiet og det vil også gi en større helhet i studentens læringsprosess.
Innføring av veiledersystemet medfører at lærer og praksisveileder samarbeider nærmere om oppfølgingen av studentene. Kontakten mellom skole og praksissted styrkes. Det er også enklere å avtale møter mellom lærer, praksisveileder og student ved at færre personer er involvert.
Veilederordningen innebærer frikjøp av veileder i deler av stillingen. Det å ha studenter blir dermed ikke det merarbeidet mange sykepleiere kan oppleve i en travel arbeidsdag. Dette systemet vil også gi flere praksisplasser ved at flere studenter kan ha praksis sammen. Gjennom veiledersystemet har vi praksisforberedende dag før første praksisperiode for studenter, praksisveiledere og lærer ute i hver kommune.

Avtaler
Høgskolens avtaler med kommunene forplikter disse til å stille med et bestemt antall praksisplasser og et bestemt antall praksisveiledere som har veilederutdanning. Med veilederutdanning menes minimum ni studiepoeng veiledningspedagogikk. Dette er en del av et modulbasert studieløp, hvor det gis mulighet til å bygge på til 60 studiepoeng (3, 4).
Avtalene gjør det mer forutsigbart å administrere praksis for studentene, gjennom fastsetting av antall praksisplasser i kommunene for avtaleperioden. Høgskolen refunderer for det antall studenter som er i praksis i den enkelte kommune. Det er kommunenes ansvar å skaffe nye praksisplasser dersom noen av de opprinnelige plassene skulle falle fra.
Gjennom avtalene er det blitt opprettet praksiskoordinatorstillinger i kommunene. Koordinatoren er høgskolens kontaktperson i kommunen angående all praksis. I de kommunene vi har praksiskoordinator, videreformidler denne alle studentlister og annen informasjon fra høgskolen. Dette forenkler arbeidet med praksisadministrasjon i stor grad på grunn av forenklede kommunikasjonslinjer, noe som er ønskelig å videreføre også i andre kommuner.

Refusjoner
Allerede da veiledersystemet ble innført i sykehuset ble refundering av tjenestene innført. Til sykehuset refunderer vi en fast sum for alle studentene med begrunnelse i at alle skal ha praksis der.
I kommunene betaler vi for de praksisplassene vi benytter. Dette systemet er kvalitetssikret ved at antall praksisplasser som er benyttet, kontrolleres både av høgskolen og praksiskoordinator i kommunen før utbetaling skjer.

Gode erfaringer
Gjennomføringen av praksisveiledersystemet har gjort praksisadministrasjonen oversiktlig for alle studentene. Samtidig vet «alle» hvor og når studentene skal i praksis. I henhold til evalueringene i kommunene har innføringen av veiledersystemet resultert i følgende:
o Økt etterspørsel etter veilederkurs.
o Bedret samarbeid mellom praksissted og høgskole.
o Bedre kontinuitet ved faste lærere og praksisveiledere.
o Ressursbesparende ved at flere evalueringer samles på samme dag.
o Veilederne i kommunene møtes for erfaringsutveksling.

Alt personale er viktig for å få til et velfungerende veiledersystem. Dette må vi presisere i noen større grad på enkelte praksisplasser.
For å kvalitetssikre praksisstudiene iverksettes det i høst evaluering av veiledersystem og praksisplasser i Levanger kommune. Her deltar studenter, praksisveiledere i kommunen og lærere fra høgskolen. Resultatet fra evalueringen skal brukes som et styringsredskap til forbedring. All eventuell justering vil skje i samråd med representanter i kommunen.
Veiledersystemet i kommunene, praksisavtaler og refusjonssystem er bygd opp slik at det utgjør en total praksispakke, hvor alle elementene utgjør en total kvalitetssikring av praksis.
Målsettingen er at alle ni kommuner vi samarbeider med angående praksis til sykepleierstudentene skal ha innført veileder- og evalueringssystem i løpet av 2004.
Ressursene vi brukte på innføring av dette systemet var innenfor våre ordinære stillingsandeler. Begge arbeidet i 50 prosent stilling. I tillegg hadde vi våre faste arbeidsoppgaver. Siste måneden før oppstart brukte vi meste av tiden til å få gjennomført dette systemet og til planlegging av praksisforberedende dag ute i de fire kommunene. Ellers hadde vi to samarbeidsmøter med hver kommune i løpet av det siste halvåret før oppstart.

Litteratur
1. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning. Norgesnettrådet, 2000.
2. Dehli WP, Olsen GJ. Sengepostprosjektet: helhetlig pasientomsorg, dokumentasjon, kliniske studier: samarbeidsprosjekt Innherred sykepleierhøgskole - Innherred sykehus, 1993.
3. Lærerutdanningsrådet. Rammeplan for pedagogisk veiledning,1991.
4. Høgskolen i Nordland. Studieplan i veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag, 1993.