Om grafiske figurer og tabeller
Jeg har beskrevet hvordan vi kan sammenfatte data ved hjelp av ulike mål for gjennomsnitt og variabilitet. Tabeller og grafiske figurer kan hjelpe oss med det samme.
Tabeller og grafiske figurer er også viktige hjelpemidler i forberedelsen til de statistiske analysene. Datasettet nedenfor er «masse tall» som det er vanskelig å få oversikt over. Dette til tross for at datasettet har få (48) verdier.
Tabell 1.
Luteiniserende hormon (Ie/L) målt hos NN hvert 10. minutt
Boksdiagrammet inneholder mye informasjon. Vi ser
området, gjennomsnittet, og min- og maksverdiene. Boksen inneholder
de midterste 50 prosent av målingene (dvs. fra 25. til 75.
percentil). Målingene er foretatt med 10 minutters mellomrom.
Slike målinger kalles tidsserier. Plotter vi målingene i den
rekkefølgen de er gjennomført, vil svingningene i konsentrasjon
komme fram. Stamme- og bladplottet sorterer informasjonen fra
«minst» til «størst». Dette kan være misvisende, om det ikke gjøres
kjent. Statistiske figurer skal oppsummere den vesentlige
informasjonen. Informasjonen skal være tydelig, korrekt og
komplett. Man skal ikke trenge å lese artikkelen. Figuren
eller tabellen skal forstås allikevel. En kan gjerne kombinere
flere figurer, eller figurer og tabeller. Når en skal lage slike,
gjelder regelen «jo enklere, jo bedre». En bør bruke minst mulig overflødig informasjon,
som farger, tredimensjonale stolper, skraveringer osv. Hvert
element skal være nødvendig. Dette gjelder overskrifter,
betegnelser på aksene, måleenheter, og selve grafikken. Tabeller skal også ha minst mulig «krimskrams».
Mange institusjoner og tidsskrifter har detaljerte normer for
hvordan tabeller og figurer skal utformes. Dessverre varierer
normene. Normene til «American Psychological Association» benyttes
mye. Se «Publication Manual of the American Psychological
Association» 6.th Ed., eller nettsida deres:
http://www.apastyle.org for detaljer.
Kommaet blir tatt bort. (Her ligger det et siffer til venstre
for den loddrette streken.) De tre minste målingene er 1.4, 1.5 og
1.5, ikke 14.0 tre ganger, som en kan forledes til å tro. Vi ser
området for målingene, og hvordan dataene fordeler seg. Vi kan
anslå gjennomsnittet noenlunde. Men: plottet kan være misvisende.
Alternativt kan vi beskrive målingene ved hjelp av et boksdiagram.
(Navnet er morsommere på engelsk: «box-andwiskers- plot»; -
«kasse-og-værhår -diagram»).
0 Kommentarer