fbpx Smertebehandling for personer med demens Hopp til hovedinnhold

Doktorgrad Smertebehandling for personer med demens

Dette er presentasjon av en doktoravhandling. Kontakt doktoranden for mer informasjon.

« Behandling av smerte og belastende symptomer hos sykehjemspasienter »

Personer med demens har like ofte smertefulle sykdommer, men evner i mindre grad enn andre å beskrive sine behov. Sandvik har derfor i sin studie blant annet sett på effektene av individuell smertebehandling hos sykehjemsbeboere med demens.Personer med demens har like ofte smertefulle sykdommer, men evner i mindre grad enn andre å beskrive sine behov. Sandvik har i sin studie blant annet sett på effektene av individuell smertebehandling hos sykehjemsbeboere med demens.

  • Doktorand: Reidun K.N.M. Sandvik
  • Disputas: 12. januar 2017
  • Utgått fra: Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen

3 spørsmål til Sandvik

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Denne avhandlingen viser at individuell smertebehandling reduserer smerte for personer med demens og uro. Behandling med paracetamol bedret funksjon i dagliglivet, som forflytning. Videre vet vi nå at bruk av smertemedisin økte med 65 % fra 2000 til 2011 i norske sykehjem, hovedsakelig drevet av paracetamol og sterke opioider. I årene 2000–2009 var personer med demens underbehandlet i forhold til personer uten demens, mens i 2011 fant vi at foreskrivingen var lik mellom gruppene. Selv om behandlingen økte mot slutten av livet, og flere symptomer ble redusert mot siste dag, fant vi at 46 % døde med moderat til alvorlig grad av smerte og 30 % med angst. Symptomer fra pusten økte og 53 % opplevde åndenød på dødsdagen.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Vi brukte en randomisert kontrollert studie for å undersøke en kausal sammenheng mellom analgetikabruk og smerteintensitet. Mixed methods hierarkisk regresjon ble brukt for å kunne ta hensyn til både behandlingsgrupper og tid. Trendanalysen var gjort over tid basert på fire sykehjemsutvalg fra 2000–2011. Siste artikkel er basert på ett forløpsstudie for å kunne følge pasienter prospektivt fra innleggelse og til deres siste dag.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Først og fremst vil personer med demens kunne dra nytte av en bedret smerte- og symptomvurdering og behandling. Helsepersonell som jobber med disse på sykehjem eller i hjemmetjenester, vil ha bedre verktøy (MOBID-2) for kartlegging og plan for smertebehandling som kan implementeres.
Les også:

Skriv ny kommentar

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.