fbpx Verdighet hos langtidssykemeldte innvandrerkvinner Hopp til hovedinnhold

Verdighet hos langtidssykemeldte innvandrerkvinner

« Dignity and Indignity Experienced by Immigrant Women on Long-term Sick Leave: A qualitative Study »

Line Nortvedt har studert erfaringer av verdighet og uverdighet for innvandrerkvinner som er langtidssykemeldt på grunn av kroniske smerter. Kvinnene forteller om ensomhet og følelse av ydmykelse på grunn av avvisning hjemme og på arbeidsplassen. De kroniske smertene erfares som truende, uforståelige, meningsløse og ukontrollerbare.

  • Doktorand: Line Nortvedt
  • Disputas: 19. januar 2017
  • Utgått fra: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Les også

« Når sykdom skaper isolasjon », Intervju med Line Nortvedt

3 spørsmål til Nortvedt

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen tilfører innsikt om at innvandrerkvinner opplever belastninger i hjemmet og på arbeidsplassen, som bidrar til isolasjon, ensomhet og ydmykelser. Videre får vi kunnskap om at langtidssykemeldte innvandrerkvinner erfarer lavt egenverd på grunn av manglende språkferdigheter og dysfunksjonelle ektefeller, i tillegg til at de ikke er i stand til å jobbe så mye som både de selv og omgivelsene forventer av dem. Dessuten opplever innvandrerkvinner sine kronisk smerter som meningsløse, uforståelige og usynlige. Helsepersonells omsorgsfulle holdninger og atferd, kulturell kompetanse og sensitivitet fremmer innvandrerkvinnenes verdighet, og bør implementeres ved planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsprogram for innvandrere.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Feltstudie med deltagende observasjon på to mestringskurs for langtidssykemeldte innvandrerkvinner samt individuelle forskningsintervju i etterkant av rehabiliteringen ble brukt. Deltagende observasjon ga innsikt i kvinnenes hverdag, både utfordringer når det gjaldt å være sykemeldt samt hvordan rehabiliteringstilbudet bidro til å kunne komme tilbake i jobb, og til å ivareta deres verdighet. Deltagende observasjon var også nyttig som et «bakgrunnsteppe» for i større grad å forstå innvandrerkvinnenes bakgrunn/kontekst og gjorde det enklere å gå videre og dypere inn i intervju-situasjonen.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Helsepersonell som jobber med innvandrere i en rehabiliteringskontekst vil kunne ha nytte av forskningen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse