fbpx Pasientmedierte tiltak kan gi bedre klinisk praksis Hopp til hovedinnhold

Pasientmedierte tiltak kan gi bedre klinisk praksis

Pasientmedierte tiltak

Pasientmedierte tiltak, som pasientinformasjon, pasientopplæring eller det at pasienter informerer om sin egen helsetilstand, kan bidra til bedre klinisk praksis.

Med klinisk praksis mener vi her at leger og annet helsepersonell gir pasienter behandling eller oppfølging i tråd med anbefalinger og kliniske retningslinjer. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har vi samlet forskning om effekten av pasientmedierte tiltak for å forbedre klinisk praksis. Pasientmedierte tiltak ble sammenliknet med ingen tiltak eller vanlig oppfølging. Funn fra fire typer pasientmedierte tiltak er presentert under.

Resultatene viser at

  • informasjon fra pasienter om egen helsetilstand trolig bedrer legers kliniske praksis (middels tillit til resultatet)
  • pasientinformasjon muligens bedrer legers kliniske praksis (liten tillit til resultatet)
  • pasientopplæring trolig bedrer legers kliniske praksis (middels tillit til resultatet)
  • samvalgsverktøy for pasienter muligens har liten eller ingen effekt på legers kliniske praksis (liten tillit til resultatet)
Resultattabell

Bakgrunn

Med denne systematiske Cochrane-oversikten har vi undersøkt hvilken effekt pasientmedierte tiltak har på klinisk praksis hos helsepersonell. Med anbefalt klinisk praksis mener vi at pasienter behandles og følges opp i henhold til kliniske retningslinjer og anbefalinger.

Pasientmedierte tiltak

Pasientmedierte tiltak innebærer et hvilket som helst tiltak der formålet er å endre helsepersonellets praksis gjennom samspill med pasienter eller informasjon gitt til eller av pasienter.

Informasjon fra pasienter består i å innhente informasjon fra personer om egen helsetilstand, behov eller bekymringer. Et eksempel kan være at man fyller ut et skjema før en konsultasjon, eller at pårørende jevnlig gir informasjon og tilbakemeldinger om personens helsetilstand og funksjon.

Pasientinformasjon er her definert som informasjon gitt til personer om anbefalt behandling, eller påminnelser om å møte opp hos legen.

Pasientopplæring dreier seg om at pasienter får undervisning eller opplæring som skal gi bedre kunnskap om egen helsetilstand. Opplæringen skal blant annet bidra til økt mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bedre helse og livskvalitet. Det er lovpålagt for norske sykehus å tilby pasient- og pårørendeopplæring.

Samvalgsverktøy er en annen variant av pasientmedierte tiltak som dreier seg om å legge til rette for at pasienten kan ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Andre eksempler på pasientmedierte tiltak er tilbakemeldinger fra pasienter om klinisk praksis, pasientrepresentanter som deltar i komiteer og styrer, og bruk av pasienter som instruktører eller veiledere i opplæring av helsepersonell.

Hva er denne informasjonen basert på?

Vi gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2018 og fant 25 studier med i alt 12 268 deltakere. Ti studier handlet om forebyggende behandling og oppfølging rettet mot den generelle befolkningen, eller mot personer med økt risiko for sykdom, for eksempel masseundersøkelser («screening») for å oppdage kreft eller type 2-diabetes.

Femten studier handlet om å identifisere, behandle eller følge opp personer med tilstander som psykiske helseproblemer, astma, diabetes, kreft, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, dyspepsi, muskel- og skjelettsmerter og øvre luftveisinfeksjonssymptomer. I de fleste studiene var deltakerne voksne pasienter, stort sett 50 år og eldre.

I alle studiene var helsepersonellet leger, men i fem studier var også sykepleiere og legeassistenter med. De fleste studiene var utført i USA, bortsett fra fem som var utført i Canada, New Zealand, Norge, Skottland og Nederland. Vi kategoriserte pasientmedierte tiltak som informasjon fra pasienten  om egen helse i seks studier.

I de fleste studiene var deltakerne voksne pasienter, stort sett 50 år og eldre.

I 13 studier kategoriserte vi tiltaket som pasientinformasjon. Dette tiltaket dreide seg i hovedsak om skriftlige eller elektroniske påminnere, brosjyrer eller liknende, formidlet til pasienter. I fem studier falt tiltaket inn under kategorien pasientopplæring. Disse varierte mye i innhold, fra videobasert eller elektronisk basert opplæring til personlig kommunikasjon eller veiledning og sykepleierledet pasientopplæringskurs med flere møter.

I én studie ble tiltaket kategorisert som samvalgsverktøy. De pasientmedierte tiltakene ble sammenliknet med ingen tiltak eller vanlig oppfølging. Vi fant ikke studier som undersøkte virkningene av å be pasienter gi tilbakemeldinger om klinisk praksis, av å ha pasientrepresentanter i komiteer og styrer, eller av å bruke pasienter som instruktører eller veiledere i opplæringen av helsepersonell.

Referanse

Fønhus MS, Dalsbø TK, Johansen M, Fretheim A, Skirbekk H, Flottorp SA. Patient‐mediated interventions to improve professional practice. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 9. Art. No.: CD012472. DOI: 10.1002/14651858.CD012472.pub2.

Les hele artikkelen i Cochrane Library:  Patient‐mediated interventions to improve professional practice

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse