fbpx Livskvalitet for personer med demens på sykehjem Hopp til hovedinnhold

Livskvalitet for personer med demens på sykehjem

Illustrasjonen viser en oppslått bok med ulike grafer som kommer ut. Over svever en klode med symboler rundt. Et diplom ligger over kloden. Nederst til høyre står teksten "Doktorgrad".

Det er i størst grad forhold hos pasienten selv som påvirker livskvaliteten for personer med demens på sykehjem, indikerer denne avhandlingen.

«Pathways through care – organizational-, staff- and patient characteristics, person centred care, and its association with quality of life in Norwegian nursing homes»

Les mer om avhandlingen her.

Røen har studert sammenhengen mellom organisering, personsentrert omsorg, samt karakteristikker ved ansatte og pasienter for livskvaliteten til personer med demens på norske sykehjem.

  • Doktorand: Irene Mari Røen
  • Disputas: 28. mars 2019
  • Utgått fra: Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

3 svar fra Røen

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Denne forskningen viser at de fleste pasientene vi fulgte fra innleggelse i sykehjem hadde god livskvalitet og at det i størst grad er forhold hos pasienten selv som påvirker livskvaliteten. Reduksjon i livskvalitet hadde sammenheng med økt smerte, alvorligere grad av demens, mer affektive symptom, redusert ADL-funksjon, alvorligere nevropsykiatriske symptomer hos pasientene og dårligere jobbtilfredshet hos personalet. Vi fant også at grad av personsentrert omsorg i sykehjemsenhetene hadde sammenheng med personalets opplevelse av sin jobbsituasjon, nærmere bestemt deres jobbtilfredshet, om de hadde tre år eller mer helserelatert utdanning, deres opplevelse av kvantitative jobbkrav og rollekonflikt, grad av mestring, bemyndigende ledelse, innovativt klima og opplevelse av gruppearbeid. I tillegg hadde enhetstype (skjermet enhet) og fysiske omgivelser tilpasset personer med demens sammenheng med graden av personsentrert omsorg.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Målet med avhandlingen var å se sammenhenger over tid. For å se sammenhenger er kvantitative metoder best egnet. Siden det var interessant å se på utvikling over tid ble longitudinelt design valgt.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Politikere og planleggere av sykehjemsomsorg, ledere og annet helsepersonell som jobber i sykehjem.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse