Erfaringer med forebyggende hjemmebesøk for eldre

Illustrasjon for nye doktorgrader
Last ned artikkel (pdf, 64.74 KB)
Kommenter artikkel

Hva må til for at forebyggende hjemmebesøk skal ha mest mulig nytteverdi?

«An exploration of how long-term preventive home visits affect older persons’ health and possibility for a good life in their own homes: Users’ and service-providers’ perspectives»

Mette Tøien har spurt tjenestemottagere og sykepleiere som utfører forebyggende hjemmebesøk, om deres erfaringer med nytte av langtidsoppfølging med årlige besøk. Hun fant at besøkene kunne bidra til trygghet, opplevelse av verdi, til å klare seg selv og til å opprettholde aktiviteter som var viktige for å ha gode liv. En forutsetning var at sykepleierne klarte å etablere et konstruktivt, tillitsfullt samarbeid med brukeren over tid.

  • Doktorand: Mette Tøien
  • Disputas: 10. mai 2019
  • Utgått fra: Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

3 svar fra Tøien

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen tilfører ny innsikt om brukeres og ansattes erfaringer med nytte av langtidsoppfølging med årlige forebyggende hjemmebesøk (FHB) og belyser hvilke faktorer som påvirker mulighetene for å skape nytte av tjenesten i et langtidsperspektiv. Avhandlingen inneholder også en generell modell av sentrale elementer i beslutningsprosesser om FHB.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Studien hadde et utforskende case-studiedesign. I tjenesten som ble studert, hadde ti erfarne spesialsykepleiere tilbudt årlige hjemmebesøk til innbyggerne fra fylte 75 år i mer enn ti år. Vi anvendte kvalitative forskningsintervjuer for å utforske brukernes erfaringer med nytte av langtidsoppfølging med tjenesten. Deretter gjorde vi en kvantitativ survey der et representativt utvalg av tjenestemottakere ble invitert til å evaluere nytte av tjenesten, basert på resultatene fra den kvalitative studien. I den tredje delstudien anvendte vi kvalitative intervjuer for å utforske sykepleiernes erfaringer med nytte av tjenesten og hva som bidro til at tjenesten ble nyttig for brukerne.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Resultatene av doktorgradsarbeidet er først og fremst av nytte for beslutningstakere (helsepolitikere og ledere av helsetjenester) i kommuner som vurderer å innføre, forbedre eller evaluere tjenesten forebyggende hjemmebesøk til eldre. I tillegg gir studien kunnskap av relevans for sykepleiere som jobber i helsefremmende og forebyggende tjenester til eldre.
Les også:
Last ned artikkel (pdf, 64.74 KB)

Skriv ny kommentar

CAPTCHA
This question is for testing whether or not you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.

Nye doktorgrader av sykepleiere

Illustrasjon for nye doktorgrader

Sykepleiefagets kunnskapsgrunnlag berikes med stadig flere doktorgradsavhandlinger. Her er noen av de nyeste, for deg som ønsker å holde deg oppdatert:

Har vi gått glipp av noe? Tips oss gjerne om sykepleiere som skal disputere eller nylig har disputert!

 

Nyeste disputaser

14. november 2019, Hvordan lykkes i forbedringsarbeid, A.S. Brandrud, UIO

6. november 2019: Reaksjoner hos personer med omsorgsansvar for intensivpasienter, H.B. Alfheim, UIO

11. oktober 2019: Utfordringer med kommunalt folkehelsearbeid på tvers av sektorer, E.S. Synnevåg, UIB

25. september 2019: Pålitelighet og gyldighet av måleverktøy for sykepleieraktiviteter, S.A.U.K. Stafseth, UIO

23. september 2019: Etterlevelse av hormonbehandling ved brystkreft, K.B.

Les også: