Doktorgrad Kartlegging av angst hos personer med demens

Illustrasjon for nye doktorgrader
Last ned artikkel (pdf, 63.04 KB)
Kommenter artikkel

Personer med demens har ofte angst og angstsymtomer uten at det blir oppdaget.

«Anxiety in people with dementia: A common, but unidentified and underestimated, condition»

På grunn av overlappende symptomer knyttet til demens og depresjon, er det mange sykehjemsbeboere som har angst uten at det oppdages. Alka Rani Goyal og hennes samarbeidspartnere har oversatt verktøyet RAID, som brukes til å vurdere angst hos personer med demens, til norsk. De har så testet det ut, og fant at en av tre sykehjemsbeboere med demens hadde angst eller symptomer på angst. Angst var dessuten assosiert med generelt dårligere fysisk helse hos beboerne.

  • Doktordand: Alka Rani Goyal
  • Disputas: 6. juni 2019
  • Utgått fra: Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

3 svar fra Goyal

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? At om lag hver tredje sykehjemsbeboer med demens ved norske sykehjem har betydelig angst og angstsymptomer. Symptomene «muskulære spenningstilstander», «lettskremt og engstelig», «irritabilitet», og «rastløshet» kan være uttrykk for angst hos personer med demens og bør utredes videre med tanke på om en mulig angstlidelse. Angst uavhengig av depresjon og andre faktorer er assosiert med redusert livskvalitet hos sykehjemsbeboere med demens. Et viktig funn i forskningen er at sykehjemsbeboere med demens og samtidig angst og depresjon hadde signifikant lavere symptomreduksjon i løpet av en 12 måneders periode sammenliknet med beboere med demens og med kun angst eller kun depresjon.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Forskningen har benyttet kvantitative metoder ved å inkludere mange sykehjemsbeboere med demens. Dette for å validere den norske versjonen av angstskalaen Rating Anxiety in Dementia (RAID-N) i en sykehjemspopulasjon av eldre personer med demens; og for å undersøke forekomst og forløp av angst og angstsymptomer og dens assosiasjon med andre faktorer fra baseline til 12 måneders oppfølging hos sykehjemsbeboere med demens.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Verktøy som kartlegger angst hos personer med demens fra et bredere perspektiv og som egner seg for å benyttes i alle grader av demens, har vært mangelvare på norsk. I klinisk praksis, vil helsepersonell som arbeider med personer med demens kunne dra nytte av å benytte skalaen RAID-N for å oppdage angst hos personer med demens og dermed iverksette hensiktsmessige tiltak for behandlingen av angst hos denne sårbare gruppen.
Les også:
Last ned artikkel (pdf, 63.04 KB)

Skriv ny kommentar

CAPTCHA
This question is for testing whether or not you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.

Kjennetegn ved sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerter

Kommenter artikkel

Sammendrag

Bakgrunn: Det antas at smerte rammer over halvparten av sykehjemsbeboere med langtkommen demens, men det er lite forskning på hva som kjennetegner disse beboerne med smerte. Tidligere forskning på kliniske og demografiske kjennetegn hos personer med smerte er oftest basert på kognitivt friske voksne. Det er derfor nødvendig med kunnskap om hva som kjennetegner eldre sykehjemsbeboere som lever med langtkommen demens og smerter, da det kan belyse det sammensatte sykdomsbildet og behovene til disse personene. Denne kunnskapen kan bidra til at helsepersonell utvikler ferdigheter i observasjoner og vurderinger for å identifisere behov for tiltak.

Hensikt: Å kartlegge forekomsten av smerte blant sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Vi ønsket også å undersøke hva som kjennetegner sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerte ved å sammenlikne kliniske og demografiske kjennetegn mellom en gruppe beboere med smerter og en gruppe beboere uten smerter.

Metode: Studien er en kvantitativ beskrivende studie med et tverrsnittsdesign. Totalt deltok 112 sykehjemsbeboere fra 16 sykehjem. Sykepleiere ved de enkelte sykehjemmene brukte et standardisert skjema for å samle inn demografiske data. De benyttet også validerte kartleggingsverktøy for å samle inn kliniske data om smerte, nevropsykiatriske og depressive symptomer, agitasjon, personnære aktiviteter i dagliglivet, somatisk helse og livskvalitet. Data om bruk av smertestillende legemidler og psykoleptika hentet vi fra beboernes medisinlister.

Resultat: Kartleggingen tilsa at to tredjedeler av utvalget hadde smerte. Beboerne med smerte hadde høyere gjennomsnittsskår for nevropsykiatriske symptomer og livskvalitet (høyere skår indikerer lavere livskvalitet) sammenliknet med beboerne uten smerte. Vi fant også sammenheng mellom det å ha smerte og høyere hjelpebehov for personnære aktiviteter i dagliglivet og høyere forekomst av depressive symptomer.

Konklusjon: Studien avdekker at smerte er et hyppig forekommende problem hos eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Våre funn indikerer at sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerte har større symptombyrde og lavere livskvalitet enn beboere uten smerte, noe som kan medføre tilleggsbehov for behandling, pleie og omsorg.

Mellom 80 000 og 100 000 personer i den norske befolkningen lever med demens, og blant dem som bor på sykehjem, er andelen med demens cirka 80 prosent (1). Demens kjennetegnes ved kognitiv svikt, som blant annet påvirker hvordan personen mottar, bearbeider og organiserer informasjon, og hvordan personen bruker språk og kommuniserer.

Vi graderer vanligvis demens i tre stadier: mild, moderat og langtkommen demens. Hos personer med langtkommen demens er evnen til å tenke logisk og ta hensiktsmessige avgjørelser vanligvis svært redusert (2). Forekomsten av komorbide lidelser, som hjerneslag, diabetes, kronisk hjertesvikt, Parkinson og osteoporose, med tilhørende symptomer som smerte, er høy blant eldre med demens (3).

Personer med langtkommen demens har ofte problemer knyttet til verbalt språk, enten til å finne ord eller forstå kompliserte utsagn. Det er én av årsakene som bidrar til at det ofte er mer komplekst både å vurdere og behandle smerter hos denne gruppen enn hos personer uten eller med mildere grad av demens.

Tidligere forskning

Studier fra norske sykehjem finner at smerte forekommer hos opptil 80 prosent (4, 5) av beboerne med demens, men det