Introduksjon

Hvert år fødes cirka 55 000 barn i Norge (1). Moderat til alvorlig perinatal asfyksi forekommer ved cirka 1 av 1000 fødsler, det vil si cirka 55 barn årlig (2). Perinatal asfyksi er en tilstand med mangelfull gassutveksling før, under og/eller etter fødselen. Tilstanden kan forårsake hypoksisk-iskemisk encefalopati (HIE), en av de mest alvorlige fødselskomplikasjonene hos nyfødte (3). I henhold til Sarnat og Sarnat klassifiseres HIE som mild, moderat eller alvorlig basert på systematiske nevrologiske undersøkelser (4).

I vid forstand er asfyksi definert som utilstrekkelig vevsperfusjon, kalt iskemi, hvor kroppens oksygentilførsel og behovet for å kvitte seg med avfallsstoffer er utilstrekkelig. Alvorlig perinatal asfyksi påvirker overgangen negativt fra livet i mors mage til livet utenfor, den perinatale transisjonen. Iskemi i vitale organer som hjerne, nyrer og fordøyelsesorganer kan bidra til påfølgende skader (5). 

Det er mange ulike årsaker til at perinatal asfyksi rammer det nyfødte barnet (7). Årsaker til og skademekanismer ved perinatal asfyksi er beskrevet i figur 1. Perinatal asfyksi resulterer i en primær energisvikt med progredierende hypoksemi (nedsatt oksygenering), hyperkarbi (økende karbondioksid, CO₂) og en kombinert respiratorisk og metabolsk asidose (nedsatt pH). Oksygenfattig vev skifter fra aerob metabolisme, til en betydelig mindre effektiv anaerob metabolisme som igjen bidrar til energisvikt og laktatproduksjon (5–7). 

Denne akutte fasen fører til redusert produksjon av adenosin trifosfat (ATP). ATP er nødvendig for mange cellefunksjoner, blant annet opprettholdelsen av Na+/K+-pumpen og intracellulært kalsium. Svikt i Na+/K+-pumpen kan føre til ubalanse på cellenivå, som kan føre til hjerneødem grunnet celler som sveller, samt cellulær nekrose og apoptose (programmert celledød) (6). 

Gjennom stabilisering av barnet sikres reoksygenering og reperfusjon, og cellulære funksjoner gjenopprettes midlertidig. Denne perioden som varer i inntil seks timer, kalles det terapeutiske vinduet, og det er i dette tidsrommet nevroprotektive tiltak kan begrense skaden som oppstår i den påfølgende skadefasen, forårsaket av sekundær energisvikt (figur 1) (6).

Terapeutisk hypotermi (TH), med kjernetemperatur på 33–34 °C i 72 timer, er i dag den eneste behandlingen som reduserer dødelighet og hjerneskade hos nyfødte med moderat til alvorlig HIE. For best mulig resultat bør TH startes så tidlig som mulig, helst innen seks timer etter fødselen (8). 

Behandling med TH utføres på bakgrunn av om barnet oppfyller såkalte A-, B- og C-kriterier. A-kriterier omfatter apgarskår, behov for overtrykksventilasjon og syre–base-verdier, B-kriterier innebærer klinisk encefalopativurdering, og C-kriterier elektroencefalografi (EEG) (8). TH bedrer utfallet hos nyfødte med gestasjonsalder ≥ 36 + 0 uker og oppover med moderat til alvorlig HIE. Mange barn vil likevel dø eller få alvorlige funksjonshemninger selv om de har gått gjennom TH (3, 6, 9).

I Norge ble TH et behandlingstilbud til nyfødte med moderat til alvorlig HIE i 2007 (2). Ettersom behandlingen er avansert og ressurskrevende, er det kun få regionale kjølesentre som tilbyr TH i Norge (2). Til sammenlikning finnes det 45 fødeinstitusjoner og 20 nyfødtintensivavdelinger. Dermed må mange nyfødte med HIE transporteres fra fødestedet til et regionalt kjølesenter (10, 11).

I den norske nyfødtveilederen (8) omtales kun TH og annen medisinsk behandling av HIE, mens den ikke beskriver sykepleieres nevroprotektive omsorg overfor pasientgruppen. Nyere studier (12, 13) har fokusert på spesialisert nevroprotektiv omsorg til nyfødte med erkjent risiko eller risiko for hjerneskade. Spesialisert nevroprotektiv omsorg inkluderer vurdering, overvåkning og beskyttelse og omfatter positiv berøring samt minimering av smerter og stress. I tillegg bør foreldrene være til stede (12). 

Glass og medarbeidere (14) foreslår en systematisk tilnærming, der man er oppmerksom på nevrologi, optimalisert omsorg og behandling til blant annet nyfødte med HIE. Sykepleiere har en viktig rolle i å identifisere kliniske tegn og symptomer tidlig hos risikopasienter (14). Tre av de undersøkte studiene (12–14) konkluderte med at det er nødvendig med økt kompetanse i og forskning på hvordan spesialisert omsorg ved nevrologiske tilstander gir en bedre nevrokognitiv utvikling for risikoutsatte nyfødte.

Selv om det foreligger mye medisinsk forskning og litteratur på nevroprotektiv behandling, mangler det oppsummert kunnskap med et sykepleieperspektiv. Den initiale stabiliseringen av nyfødte med HIE før TH er også mangelfullt beskrevet. Hvis vi samler og oppsummerer kunnskap om sykepleiernes rolle fra den medisinske litteraturen, kan det bidra til å gi bedre funksjon i behandlingsteamet samt standardisere og forbedre pasientforløpet.

Hensikten med studien

Hensikten med denne systematiske litteraturstudien var å sammenstille kunnskap som kan brukes i spesialisert opplæring av sykepleiere på fødestuer og sykehus som ikke tilbyr TH.

Forskningsspørsmålene var som følger:

• Hvilken kunnskap og klinisk kompetanse må sykepleiere ha for å ivareta nevroproteksjon gjennom stabiliseringsfasen frem til transport av nyfødte med HIE?
• Hvilken rolle i behandlingsteamet har sykepleieren i stabiliseringsfasen med kontinuerlige observasjoner, kliniske vurderinger og behandling frem til transport?

Metode

Vi foretok en litteraturstudie med systematisk søkeprosess, inklusjon, eksklusjon, kritisk vurdering av inkluderte studier samt systematisk analyse av materialet (15). Vi brukte ikke spesialdesignede dataprogrammer i seleksjons- eller analyseprosessen. «PRISMA 2020 Checklist» er benyttet (16).

Søkestrategi

Søkestrategien har tatt utgangspunkt i et PEO-skjema (vedlegg 1), som kombinerer elementene Population, Exposure og Outcome (17). Innledningsvis ble det utført flere delsøk med «sykepleier» i Exposure-elementet, men dette begrenset treffene i vesentlig grad. Det ble derfor tatt utgangspunkt i at sykepleier er implisitt i omsorgen og behandlingen som beskrives. 

Artikler som vi identifiserte da vi utarbeidet søkestrategien, viste at sykehus i samme land kan ha ulike kriterier for TH, deriblant grensen for gestasjonsalder. Den norske veilederen åpner for at nyfødte med gestasjonsalder ≥ 35 + 0 uker kan vurderes for TH, selv om grensen i utgangspunktet er ≥ 36 + 0 uker (8). 

Vi inkluderte derfor studier av nyfødte fra 35 + 0 uker. Systematiske søk ble gjennomført i Medline, Embase og CINAHL frem til 31. august 2021. Vi presenterer søkestrategien og -historikken for de ulike databasene i et eget skjema (vedlegg 2).

Utvelgelsen av artikler er presentert i et PRISMA-flytskjema (16) (vedlegg 3). Første- og sisteforfatteren screenet titler og sammendrag for å inkludere artikler som samsvarte med inklusjons- og eksklusjonskriteriene angitt i tabell 1. Fire artikler (18–21) ble identifisert gjennom det systematiske søket. I tillegg inkluderte vi en artikkel (22) inkludert som ble identifisert da vi utarbeidet søkestrategien (vedlegg 3).

Kvalitetsvurdering av inkluderte studier

De inkluderte studiene ble kritisk vurdert av første- og sisteforfatter, hver for seg. Vi brukte sjekklisten for kohortstudier fra Joanna Briggs Institute (23). Første- og sisteforfatter diskuterte til vi oppnådde konsensus for hver enkelt artikkel.

Analysestrategi

Førsteforfatteren utførte en tematisk analyse basert på tekstinnholdet i de inkluderte studiene ettersom tallmaterialet i de inkluderte studiene ikke kan kombineres i en statistisk oppsummering (15, 24). Den tematiske analysen består av seks ulike faser og «er en metode for å identifisere, analysere og rapportere mønster (tema) i data» (24, s. 79, vår oversettelse). Vi gir en narrativ presentasjon av resultatene. Ettersom vi ikke identifiserte noen kvalitative studier, valgte vi en tematisk analytisk tilnærming til overveiende kvantitative data for å fremheve resultatene som besvarer forskningsspørsmålene.

Resultater

Vi inkluderte fem kohortstudier, der én var prospektiv (18) og fire retrospektive (19–22). Artiklene ble vurdert til å være av god til høy kvalitet. Kvalitetsvurderingen er nærmere beskrevet i vedlegg 4, kritisk vurdering av inkluderte studier, og i litteraturmatrisen (vedlegg 5). De inkluderte studiene (18–22) var fra sykehus som tilbyr TH, og som har utviklet og tatt i bruk prosedyrer for nevroprotektiv omsorg og initialbehandling av nyfødte som vurderes for eller som mottar TH. Samtlige sykehus mottok nyfødte med moderat til alvorlig HIE fra lokalsykehus. 

To av studiene omhandler sykepleiere med spesialisering i nyfødtsykepleie (20, 21), en studie bruker benevnelsen «sykepleier», «nyfødtsykepleier» eller «nyfødtteam» (18), og to studier refererer kun til «nyfødtintensivavdeling» eller «overførende sykehus» (19, 22). To studier er gjennomført i USA (18, 20), to i Canada (21, 22) og en i Australia (19). Studiene inkluderer totalt 797 nyfødte med moderat til alvorlig HIE.

Analysen vår identifiserte følgende temaer: «Spesialisert nevroprotektiv omsorg bygget på kunnskap og klinisk kompetanse», «Sykepleierne har en sentral rolle i å etterleve protokoller, retningslinjer og dokumentasjon» og «Sykepleiernes rolle i å initiere passiv kjøling». En sammenfatning av resultatene finnes i tabell 2.

Spesialisert nevroprotektiv omsorg bygget på kunnskap og klinisk kompetanse

Harbert og medarbeidere (18) beskriver at da de implementerte neuro intensive care service både på et regionalt kjølesenter og det tilhørende lokalsykehuset, ble enkelte utfallsparametere bedre, inkludert redusert sykehusinnleggelse hos nyfødte som gjennomgikk TH. De fremhevet sykepleiere med spesialisert opplæring innenfor nevrologi som en viktig del av behandlingsteamet. Det var alltid minst to med denne spesialiserte kompetansen på jobb (18).

I to av studiene fremkom det at sykepleiere bør ha kunnskap om og kompetanse i oppsett og tolkning av (amplitude-integrert) EEG, spesielt rettet mot å identifisere kramper (18, 21). De hadde en spesialisert og systematisk tilnærming til nyfødte som kvalifiserte til og gjennomgikk TH. Det bidro til at det var en signifikant nedgang i identifiserte kramper (38 prosent mot 14 prosent, p = 0,003). Samtidig falt dødeligheten (17 prosent mot 5,4 prosent, p = 0,03) sammenliknet med tiden før det spesialiserte behandlingsopplegget ble introdusert (18).

Mohammad og medarbeidere (21) omtaler nøkkelintervensjoner på lokalsykehus med spesialisert opplæring i nevroprotektiv omsorg. Intervensjonene skulle stabilisere og klargjøre barnet til transport. Simuleringstrening var en viktig del av den spesialiserte opplæringen. Sykepleiere var en del av teamet som ivaretok denne undervisningen. Praktisk opplæring inkluderte tidlig identifisering av HIE-symptomer, stabilisering og overflytting til tertiærsykehus. 

Dataene viste at dødeligheten og/eller alvorlig hjerneskade ble redusert fra 35 prosent til 11 prosent (p ≤ 0,001) etter den spesialiserte opplæringen (21). Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse i etterkant av den spesialiserte opplæringen, hvor 143 av helsepersonellet svarte. Av dem var 85 sykepleiere. Respondentene beskrev et støttende læringsmiljø med overføringsverdi til praksis, og at de var komfortable med å utøve kunnskapen og kompetansen som de hadde tilegnet seg i klinisk praksis (21). 

Roberts og medarbeidere (19) gjennomførte, men evaluerte ikke spesialisert opplæring i forkant av studien. Helsepersonell ved lokalsykehus fikk innføring i å vurdere, stabilisere og starte passiv kjøling av nyfødte med HIE.

Sykepleierne har en sentral rolle i å etterleve protokoller, retningslinjer og dokumentasjon

I samtlige studier var det utarbeidet protokoller og retningslinjer ved de respektive sykehusene for å sikre en adekvat ivaretakelse og behandling (18–22). Studien til Carlton og medarbeidere (20) viste at 54 prosent møtte TH-kriteriene basert på dokumentasjon av kliniske, fysiologiske og nevrologiske undersøkelser. 

Sekstifem prosent av disse nyfødte var overført fra lokalsykehus. Sekstifem prosent av de som ikke møtte TH-kriteriene, hadde dokumentert mild HIE (20). Det ble derfor utarbeidet et standard oppsett for dokumentasjon der de var opptatt av hvor lang tid det tok å vurdere kjølekriterier: klinisk HIE-vurdering i henhold til Sarnat-systemet, graden av HIE, kramper og tidspunkt for oppstart av passiv kjøling (20). 

Mangelfull dokumentasjon ble også avdekket av Roberts og medarbeidere (19). Carlton og medarbeidere (20) fant at sykepleiere med spesialisering i nyfødtsykepleie er en «frontlinjeleverandør» av dokumentasjon og kliniske undersøkelser.

Carlton og medarbeidere (20) viste at i gjennomsnitt 4,6 av 6 kategorier i den modifiserte Sarnat-skåren var dokumentert. Kategoriene som omhandlet muskeltonus, etterfulgt av nevrologiske reflekser, hadde størst sannsynlighet for å være utelatt fra den skriftlige dokumentasjonen. 

Studien (20) viste videre at da de innførte standardisert dokumentasjon, økte dokumenterte parametere, inkludert Sarnat-skåren. Roberts og medarbeidere (19) viste at viktige parametere som apgarskår ved 10 minutters alder, HIE-grad og blodgassverdier ved < 60 minutters alder ikke var dokumentert hos henholdsvis 36,6 prosent, 9,5 prosent og 22,8 prosent av studiedeltakerne.

Sykepleiernes rolle i å initiere passiv kjøling

Temperaturen til nyfødte med asfyksi vil naturlig falle til en kjernetemperatur på 34–35 °C innen kort tid. Å tillate at dette skjer, også til under 34 °C, kalles «passiv kjøling» (8). To studier (19, 22) rapporterte om passiv kjøling under stabiliseringen før transport til kjølesenteret. Lemyre og medarbeidere (22) fant at 71 prosent hadde nådd kjernetemperaturen på 33–34 °C innen seks timer etter fødselen og at de nyfødte oppnådde ønsket kjernetemperatur tidligere ved alvorlig HIE enn ved moderat HIE.

Harbert og medarbeidere (18) rapporterte at tiden til ønsket kjernetemperatur økte etter at både det regionale kjølesenteret og lokalsykehuset innførte spesialisert omsorg til nyfødte (203 ± 110 min til 249 ± 115min, p = 0,05). Roberts og medarbeidere (19) fant at kjøling initiert av det henvisende sykehuset startet signifikant tidligere (p < 0,01) sammenliknet med før spesialisert opplæring med økt fokus på passiv kjøling, og at nyfødte nådde ønsket kjernetemperatur tidligere (p < 0,01). Begge studiene (18, 19) rapporterte om overkjøling (33 °C), men ikke om noen alvorlige komplikasjoner. 

Lemyre og medarbeidere (22) identifiserte at mange starter passiv kjøling først etter å ha rådført seg med det regionale kjølesenteret. Dette forekom i totalt 50,9 prosent av tilfellene. Mohammad og medarbeidere (21) rapporterte om en økning i antallet som startet TH innen seks timer etter fødselen i tilknytning til spesialisert opplæring (80,5 prosent før og 95,5 prosent etter [p = 0,003]). I tillegg økte antallet som hadde nådd ønsket kjernetemperatur ved ankomst til kjølesenteret (28 prosent før og 65 prosent etter [p = 0,03]).

Diskusjon

Sykepleierens behov for kunnskap og klinisk kompetanse retter seg mot spesifikke elementer i pasientomsorgen og skal sikre at risikopasienter blir identifisert raskere, samt at de får adekvat omsorg og behandling. Disse områdene har prioritet i den spesialiserte opplæringen i flere av de inkluderte studiene (18, 19, 21) og kan relateres til sykepleierens kliniske dømmekraft (25). 

Sykepleierens kliniske dømmekraft er ifølge Benner (25) sykepleierens evne til å handle. Denne evnen utvikles gjennom å bevege seg fra novise, avansert nybegynner, kompetent utøver og kyndig utøver til ekspert. Sykepleieren på ekspertnivå vurderer helheten og handler ut fra et komplekst bilde, i motsetning til novisen, som vurderer situasjonen bit for bit (25). 

Ifølge Helsedirektoratet er minimumskravet én spesialsykepleier per arbeidsskift i avdelinger med lavest behandlingskompleksitet, såkalt kategori 2 (26). Disse avdelingene skal «kunne starte passiv nedkjølingsbehandling av barn med hjernepåvirkning etter surstoffmangel før transport til annen avdeling» (26, s. 7). Denne oppgaven vil antakelig kreve spesialisert opplæring. Resultatene fra vår litteraturstudie viser at slik spesialisert opplæring i nevroprotektiv omsorg i tidlig fase påvirker enkelte utfallsparametere hos pasientgruppen (18, 21). 

Annen forskning viser en reduksjon i antallet nyfødte med hjerneskader etter at spesialisert omsorg ble implementert. Den viser også en redusert forekomst av behandlingstrengende kramper ved moderat til alvorlig HIE (27). På bakgrunn av dette mener vi derfor at det er en sammenheng mellom økt oppmerksomhet på spesialisert omsorg og bedret pasientutfall. Litteraturstudien vår viser at spesialisert opplæring, spesielt ved lokalsykehus, men også ved regionale kjølesentere, kan bidra til bedre kvalitet i pasientforløpet (18–21). 

Simuleringstrening bidrar til å knytte sammen teori og praksis, og sykepleierne følte seg tryggere i møte med pasientene etter opplæringen (21). Å omsette teori til praksis krever at sykepleieren evner å se sammenhenger, noe som henger sammen med sykepleierens gradvise utvikling fra novise til ekspert (25).

Spesialisert opplæring kan gi et bedre utfall hos pasientgruppen

Resultatene bekrefter at spesialisert nevrologisk omsorg er avhengig av sykepleiere som kan ivareta alle aspektene ved nyfødte med behov for TH-behandling: gjøre observasjoner og kliniske vurderinger samt iverksette hensiktsmessige og nødvendige tiltak (18–22). Med utgangspunkt i Benners teori (25) argumenterer vi for at eksperten har evne til å foreta en langt mer kompleks helhetsvurdering enn novisen. Litteraturstudien viser at sykepleiere har en sentral og aktiv rolle i klinisk pasientarbeid gjennom alle leddene – og at spesialisert opplæring kan bidra til et bedre utfall hos pasientgruppen (18, 21). 

Sykepleiere og spesialsykepleiere er sentrale i gjennomføringen av kunnskaps- og kompetansehevende tiltak, men også i utøvelsen av målrettet klinisk pasientomsorg (18, 20, 21). Litteraturstudien belyser hvordan sykepleieren utøver sitt yrke i komplekse pasientsituasjoner som avhenger av kunnskap og kompetanse, men også av viktige arbeidsverktøy som retningslinjer, flytskjemaer og protokoller (18–22).

Flere av de inkluderte studiene fremhever opplæring i bruk og tolkning av aEEG eller EEG (18, 21). Harbert og medarbeidere (18) viser i sin studie til at slik kunnskap og kompetanse og en mer helhetlig tilnærming fører til færre identifiserte kramper. Nyere forskning viser at sykepleierens kunnskap om og kompetanse i å vurdere kliniske observasjoner samt tolke aEEG har betydning for hvor tidlig tiltak iverksettes (28). 

Det er nødvendig med ytterligere oppmerksomhet på målrettet opplæring slik at klinisk praksis kan optimaliseres og standardiseres (29). Det er viktig å identifisere kramper tidlig. Det understreker sykepleierens behov for å ha inngående kunnskap om hvordan kramper kan presentere seg klinisk, samt om hvorfor det er viktig med tidlig identifisering og behandling (29).

Det er viktig å starte passiv kjøling tidlig ved lokalsykehuset

To av de inkluderte studiene (19, 22) viser at det er viktig for utfallet å starte passiv kjøling tidlig ved lokalsykehuset. Behov for omfattende resuscitering kan tolkes som et objektivt tegn på alvorlig asfyksi, og kan lette vurderingene knyttet til asfyksiens alvorlighetsgrad. Dette bidro til at passiv kjøling ble startet tidligere (22). Motsatt førte behovet for råd og veiledning til at oppstarten av passiv kjøling ble forsinket (22). 

Til sammenlikning viser empiriske data fra Roberts og medarbeidere (19) at tiden frem til ønsket kjernetemperatur var oppnådd, var signifikant lavere når lokalsykehuset tok initiativ til passiv kjøling. Dette funnet samsvarer med andre funn i litteraturstudien vår, som viser en markant økning i antallet nyfødte med påbegynt kjøling innen de seks første timene. Vi fant også at andelen nyfødte økte som nådde ønsket kjernetemperatur ved ankomst til kjølesenteret (21). 

Harbert og medarbeidere (18) viste derimot til at tiden det tok før barnet hadde ønsket kjernetemperatur, økte etter innføring av spesialisert omsorg. Mulige årsaker kan ha sammenheng med nøye temperaturovervåkning for å forebygge overkjøling. To studier (19, 22) viste til flere tilfeller av overkjøling, men det var ingen komplikasjoner i tilknytning til dette. Annen forskning viser at nyfødte med alvorlig HIE hadde en basaltemperatur som lå 0,9 °C lavere ved avreise fra lokalsykehus enn de med mild og moderat HIE (30). 

Dette funnet belyser behovet for og viktigheten av kontinuerlig temperaturovervåkning. Sykepleieren må ivareta mange oppgaver gjennom den første fasen og er avhengig av å ha kunnskap og kompetanse som bidrar til å mestre kompleksiteten i oppgavene. I en forlengelse av dette må sykepleieren ha kunnskap om de ulike kliniske observasjonene og undersøkelsene som påvirker oppstarten av passiv kjøling til nyfødte med moderat til alvorlig HIE. Sykepleieren må også kjenne til komplikasjoner som kan komme av overkjøling. Videre må sykepleieren innta en rolle i teamet som sikrer at det ikke oppstår unødvendige forsinkelser.

Kvaliteten på dokumentasjonen kan påvirke pasientsikkerheten

En av de inkluderte artiklene poengterte at sykepleieren er «frontlinjeleverandør» av viktige aspekter ved klinisk yrkesutøvelse og har dermed en sentral rolle i behandlingsteamet (20). Det samsvarer med annen litteratur, som sier at en sykepleier med spesialisering i nyfødtsykepleie er en sentral bidragsyter i anvendelsen av kunnskapsbasert praksis for å forbedre tjenester og heve kompetansen (31). Mangelfull dokumentasjon ble også avdekket i flere av de inkluderte studiene (19, 20). 

Spesialsykepleiere blir fremstilt som viktige bidragsytere innen dokumentasjon og gjennomføring av kliniske undersøkelser hos pasientgruppen (20). Mangelfull dokumentasjon i den innledende fasen kan føre til at det stilles spørsmål ved om barnet virkelig kvalifiserer for TH. Det kan føre til at nyfødte som ikke fyller kriteriene, blir behandlet med TH. Det kan også gjøre at nyfødte som fyller kriteriene, ikke blir fanget opp (20). 

Kvaliteten på dokumentasjonen av kliniske vurderinger kan påvirke pasientsikkerheten og den faglige tilnærmingen til en behandling, som kan ha både positive og negative konsekvenser for barnet. Den europeiske retningslinjen for resuscitering av nyfødte påpeker hvor viktig det er at tiltak og kliniske observasjoner dokumenteres grundig for å sikre at videre omsorg og behandling følger aktuelle protokoller for pasientforløpet (32). Mangelfull dokumentasjon kombinert med utilstrekkelig kunnskap og kompetanse kan føre til at barn med moderat til alvorlig HIE ikke blir identifisert, og dermed ikke får nødvendig omsorg og behandling.

Metodediskusjon

Studien tilfredsstiller kravene for en systematisk oversiktsartikkel med litteratursøk i tre aktuelle databaser (15). En svakhet med vår studie er at vi ikke gjennomførte systematiske søk i Scopus. Samtidig er det en svakhet at vi ikke har brukt søkeord som «opplæring», «omsorg» og «behandling». Første- og sisteforfatteren bidro i prosessen med inklusjon og eksklusjon av primærartikler samt individuell kvalitetsvurdering av studiene. 

En annen svakhet med studien er likevel det lave antallet identifiserte studier. Det lave antallet studier som oppfylte inklusjonskriteriene, tyder på at det er behov for mer forskning på tematikken. Et flertall av studiene (18, 20, 21) skåret høyt på metodisk kvalitet, noe som styrker studien vår og de tilhørende resultatene.

Konklusjon

Denne systematiske oversikten viser at å standardisere spesialisert omsorg og behandling av pasienter med HIE kan bidra til at enkelte utfallsparametere blir bedre. Sykepleiere som yter nevroprotektiv omsorg i den initiale stabiliseringsfasen før transport til regionale kjølesentre, har behov for kunnskap og klinisk kompetanse på et høyt nivå. Samtidig har de en sentral rolle i behandlingsteamet. 

Sykepleiere har behov for kunnskap og klinisk kompetanse som er knyttet til tidlig identifisering av risikopasienter, stabilisering og klargjøring til transport. Videre har sykepleierne behov for kunnskap om komplikasjoner som kan inntreffe ved overkjøling, samt inngående forståelse av virkning og bivirkning av TH. Klinisk kompetanse innebærer at de kan bruke avansert medisinskteknisk utstyr, inkludert bruk og tolkning av aEEG eller EEG. 

De må videre kunne gjennomføre aktuelle kliniske undersøkelser og aktivt benytte protokoller, retningslinjer og sjekklister. Til sist må de bidra til adekvat dokumentasjon.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.

Åpen tilgang CC BY 4.0