Kan stress reduseres hos helsepersonell?

Det viser en oppdatert Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: «Hva er effekten av stressmestringstiltak hos helsepersonell sammenliknet med ingen tiltak, venteliste eller placebo?»

Her omtaler vi effekten av to typer individrettede stressmestringstiltak: 

1. å gå inn i stressopplevelsen ved å jobbe med følelser, tanker og atferd 
2. å ta oppmerksomheten vekk fra stressopplevelsen ved for eksempel å benytte avspenningsteknikker

Resultatene viser at stressmestringstiltak hvor det jobbes med følelser, tanker og atferd 

• muligens reduserer symptomer på stress rett etter tiltaket og med en oppfølgingstid på inntil tre måneder
• muligens reduserer symptomer på stress med en oppfølgingstid på tre måneder og inntil ett år

Resultatene viser at stressmestringstiltak hvor oppmerksomheten tas vekk gjennom avspenningsteknikker 

• muligens reduserer symptomer på stress rett etter tiltaket og med en oppfølgingstid på inntil tre måneder
• muligens reduserer symptomer på stress med en oppfølgingstid på tre måneder og inntil ett år

Vi er usikker på om begge typer stressmestringstiltak reduserer symptomene på stress lenger enn ett år etter at tiltaket er gitt. 

Bakgrunn

Det har mange positive virkninger å delta i arbeidslivet. Den ansatte får bedre helse, økonomisk trygghet, sosial kontakt og opplevelsen av mestring. Arbeid kan i enkelte situasjoner også ha negative effekter på den ansattes psykiske helse. 

Hos helsepersonell kan yrkesrelatert stress blant annet oppstå på grunn av organisatoriske forhold. Slike forhold kan medføre at de ansatte får dårligere psykisk helse, og det kan svekke ytelsen av helsetjenestetilbudet til pasienter. 

Det finnes en lang rekke tiltak for å forebygge stress hos helsepersonell. Vanlige individrettede tiltak er basert på kognitive atferdsteorier og består hovedsakelig i å lære helsepersonell ulike teknikker for å mestre krevende situasjoner. 

Avspenningsteknikker er også mye brukt og består i å involvere helsepersonell i ulike mentale eller fysiske avspenningsøvelser. Andre typer tiltak kan for eksempel være å redusere stressbelastningen i selve arbeidssituasjonen eller på arbeidsplassen. 

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i februar 2022 og fant 117 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 11 119 personer. Denne oversikten er en oppdatering av en tidligere publisert versjon som nå oppdelt: én oversikt om individrettede tiltak og én annen oversikt om organisatoriske tiltak for stressmestring. 

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygg vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet

• hvor godt studiene er gjennomført
• om studiene er store nok 
• om studiene er like nok
• hvor relevante studiene er
• om alle relevante studier er fanget opp

Kilde

Tamminga SJ, Emal LM, Boschman JS, Levasseur A, Thota A, Ruotsalainen JH, et al. Individual-level interventions for reducing occupational stress in healthcare workers. Cochrane Database of Syst Rev. 2023;(5):art.nr.: CD002892. DOI: 10.1002/14651858.CD002892.pub6.

Les hele artikkelen her: Individual-level interventions for reducing occupational stress in healthcare workers