fbpx – Unge sykepleiere blir fremdeles seksuelt trakassert Hopp til hovedinnhold

– Unge sykepleiere blir fremdeles seksuelt trakassert

TROR MANGE TIER: Mange sykepleiere velger å ikke varsle fordi de anser det som en akseptert risiko å jobbe med enkelte pasient-/brukergrupper, skriver Søndergaard.  Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Fremdeles oppgir sykepleiere at de opplever seksuell trakassering eller overgrep fra pasienter. Derfor har vi alle et ansvar for å si ifra hvis vi ser at noen blir utsatt for oppmerksomhet de eller vi ikke ønsker. 

I februar offentliggjorde Tidsskriftet «Sykepleien» en undersøkelse som viste at fire av ti yngre sykepleiere føler seg seksuelt trakassert på jobb av pasienter. Respondentene beskriver pasienter som onanerer åpenlyst, klår og ber om seksuelle tjenester. Verst er beskrivelsen fra dem som arbeider i offentlig, kommunal sektor.

Undersøkelsen beskriver også at andelen som varsler om seksuell trakassering har vært økende siden 2018. Dette forundrer meg ikke. Dessverre. Samtidig viser det kanskje en lavere terskel for å si fra. Om ikke annet er det ett steg i riktig retning.

Man skulle kanskje tro at kampanjen #metoo, som startet for noen år tilbake, hadde tilstrekkelig effekt. Det er ikke tilfellet, skal vi tro den nevnte undersøkelsen. Kanskje er vi mer bevisst på hva seksuell trakassering faktisk er? Jeg har mine tvil. Undersøkelsen bekrefter det faktum at vi nok fortsatt har en lang vei å gå.

«Sånn» er det

Jeg ble født på slutten av 1970-tallet. Som 16-åring fikk jeg stolt min første jobb i en butikk. Deretter ble det ulike jobber ved siden av skole og studier – i kiosk, på sykehjem, diverse institusjoner og i hotell- og restaurantbransjen. Ganske mange har sin jobbdebut i sistnevnte bransje.

Til en viss grad måtte man bare avfinne seg med at «sånn er det».

Da jeg var yngre, var dette en bransje som i stor grad var gjennomsyret av en kultur der overordnede i maktposisjoner kunne «ta for seg» av unge og uerfarne ansatte. Og det var «akseptert». Til en viss grad måtte man bare avfinne seg med at «sånn er det» å jobbe i denne bransjen. Akkurat som det yngre sykepleiere beskriver i undersøkelsen.

Mye er som før

Mange sykepleiere velger å ikke varsle fordi de anser det som en akseptert risiko å jobbe med enkelte pasient-/brukergrupper. Seriøst? Jeg «godtok» også et klaps på rumpa, sleivete kommentarer og den slags som fulgte med jobben. Noe vern fantes ikke. I alle fall var det ikke kjent for meg som var ny i «gamet». Jeg tror dessverre at mye er som før når det gjelder vern mot slike hendelser – både i omsorgsyrker og andre yrkesgrupper.

Tilbake til 90-tallet: Jeg var 16 år og fikk min lønn hver måned i en brun papirpose med klingende mynt og nystrøkne sedler. Lønna i butikken var ikke den aller beste, men det var mine egne opptjente penger. Penger jeg jobbet for selv, men de kom med en bismak.

Man skal ikke tie

Min sjef, den gangen, var mann og mye eldre enn meg. Når lønningsdagen kom, måtte jeg møte opp på hans kontor som var i 2. etasje i butikken. Han satt bak en stor eikepult, i en diger rød lærstol. Der satt han i sin nålestripete, blå dress og forlangte at jeg måtte sette meg på fanget hans før jeg kunne få lønningsposen.

Jeg grudde meg. Hver gang. Det var ekkelt og skammelig. Og jeg turte ikke si det til noen. Det var flaut, men jeg ville absolutt ikke risikere å miste jobben min. Dessuten var jo den skjulte, stilltiende holdningen at: «sånn må man regne med når man er jente og går på jobb i høye hæler og skjørt». 

Enten det er en pasient, sjefen eller en kollega som gjør slikt, er det uakseptabelt.

Jeg var jente, jeg var 16 år, og jeg måtte tie. Men man skal ikke det. Man skal aldri tie om noe sånt! Det er ikke slik introduksjonen til arbeidslivet skal være for en ung og usikker jente, eller gutt for den saks skyld. Ingen skal tillate seg å dra deg ned på fanget eller klapse deg på rumpa fordi du som sykepleier er i nærkontakt med pasienter. Enten det er en pasient, sjefen eller en kollega som gjør slikt, er det uakseptabelt. Tillitsbruddet er like stort uansett.

Opplevde uønsket oppmerksomhet

Som nyutdannet sykepleier på 23 år var jeg fortsatt usikker på meg selv. Mitt møte med helsevesenet var i hovedsak veldig fint, men også her opplevde jeg uønsket oppmerksomhet. Jeg opplevde å bli klapset på rumpa av pasienter både en og flere ganger.

I Sykepleiens undersøkelse vises det til sitater fra respondenter som beskriver hvordan de har blitt møtt når de har forsøkt å si ifra. «Det blir altfor ofte viftet vekk med at pasienten kan ikke noe for det, er syk og så videre, men det er med på å gjøre arbeidsdagen ekstra belastende». Jeg kan kjenne meg igjen i det.

Den uønskede oppmerksomheten fra pasienter som ikke var «ved sine fulle fem» var ikke den aller verste oppmerksomheten. Det verste var uønsket oppmerksomhet fra andre personer jeg anså som mine kolleger eller overordnede og som jeg hadde min fulle tillit til. Noen viste seg å være personer jeg ikke kunne stole på.

Vi har alle et ansvar

Ved ett tilfelle opplevde jeg at en av overlegene inviterte meg opp på sitt hotellrom da vi var på et seminar. Ikke en invitasjon jeg ønsket overhodet, men for ham var det en selvfølge at jeg dukket opp. «Jeg skjønner vel hva slags type kvinne du er» sa han til meg. Det lød mer som en ordre enn en invitasjon.

Jeg var blitt såpass «herdet» og tøff på den tiden at jeg fortalte det til noen av mine andre kvinnelige kollegaer som deltok på det samme seminaret. De gikk opp til hans hotellrom i samlet flokk, der han tilsynelatende satt og ventet på meg med døra på gløtt, oppknappet skjorte og med en flaske rødvin og to glass … Dagen etter så han ikke på meg, men da jeg spurte: «Fant du ut hva slags type kvinne jeg er?» ble han rasende. Siden fikk jeg være i fred. 

Som nyutdannet, ung og uerfaren er man ekstra sårbar og utsatt.

Min påstand er at slikt skjer fortsatt. Sykepleiens undersøkelse bekrefter at det skjer – fortsatt! Som nyutdannet, ung og uerfaren er man ekstra sårbar og utsatt.

Vi andre som er rundt de unge og uerfarne har et ansvar for å følge med. Vi har et ansvar for å si fra hvis vi ser at noen blir utsatt for oppmerksomhet de eller vi ikke ønsker.

Som Arnulf Øverland så kjent og godt sier det: «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.»

Les også:

Seksuell trakassering En av tre unge sykepleiere trakassert av pasienter siste år

Hender med blodrød bakgrunn
UTSATT: Yngre sykepleiere som jobber på sykehjem, er blant dem som oftest opplever seksuell trakassering fra brukere eller pasienter, ifølge Sykepleiens spørreundersøkelse. Foto: Mostphotos

Flere enn hver tredje norske sykepleier under tretti år oppgir å ha opplevd seksuell trakassering eller overgrep fra pasienter og brukere det siste året.

I en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført blant drøyt 20 000 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund, svarer 34,6 prosent av deltakerne under tretti år «ja» på følgende spørsmål:

«Har du i løpet av de foregående tolv måneder blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep fra pasienter eller brukere?»

Seksuell trakassering er i undersøkelsen definert som <<uønsket seksuell oppmerksomhet, som oppleves som krenkende og/eller plagsom for den som rammes>>.

Når vi inkluderer ulike former for uønsket seksuell oppmerksomhet fra pasienter/brukere (ikke bare trakassering og overgrep) oppgir nærmer halvparten (47,5 prosent) av deltakerne under 30 år at de har opplevd dette i løpet av karrieren.

Les også: Var totalt uforberedt på tilnærmelser fra pasienter

Vanligere på sykehjem

Blant yngre ansatte på sykehjem er det 40,9 prosent som svarer bekreftende på spørsmålet om trakassering eller overgrep fra pasienter/brukere det siste året. Blant ansatte i hjemmetjenesten og på sykehus er tallene henholdsvis 37,4 og 33,0 prosent.

I fritekstsvarene påpeker en del at det ofte er snakk om pasienter som ikke kan holdes ansvarlig for egne handlinger, men at det likevel kan oppleves ubehagelig:

  • «Jeg ble både truet med voldtekt og andre fysiske skader av en sint intensivpasient. Var usikker på om pasienten var psykisk ustabil/uklar, men ble både redd og veldig sjokkert.»
  • «Det legges vekt på at pasienten er syk og ikke vet hva han holder på med, så han kan ikke holdes ansvarlig for handlingene sine. Men hva med følelsene mine?»
  • «En pasient trakasserer oss ved hvert morgenstell. Leder svarer at vi må bare tåle det. Han er jo syk.»

Når alle yrkesaktive NSF-medlemmer som har besvart undersøkelsen, inkluderes, er det 14,5 prosent – totalt 2954 personer – som oppgir å ha vært utsatt for seksuell trakassering eller overgrep fra pasienter/brukere det siste året.

Slik gjorde vi det
  • Undersøkelsen ble gjennomført mellom 22. januar og 5. februar 2018 ved hjelp av verktøyet Enalyzer.
  • Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut per epost til 99 867 personer oppført i Norsk Sykepleieforbunds medlemsregister. Det ble sendt en påminnelse.
  • Totalt 21 316 personer deltok i undersøkelsen.
  • Besvarelsene var anonyme, og Sykepleien kan ikke kople svar til person, bortsett fra der deltakerne selv har valgt å identifisere seg i fritekstfelt.

Hvis du har vært rammet:

Sakene om trakassering fra pasienter:

Sakene om trakassering fra kolleger og ledere: 

Sakene om varsling:

Sakene om menn: 

Reaksjoner og meninger:

Yngre har oftere hørt om trakassering

22,2 prosent – totalt 4601 personer – sier de kjenner til at sykepleiere på deres arbeidsplass/studiested har vært utsatt for overgrep/trakassering fra pasienter eller brukere det siste året.

Også på dette spørsmålet svarer yngre deltakere i undersøkelsen oftere bekreftende enn de eldre.

Mens hver tredje under førti år (33,7 prosent) sier de kjenner til overgrep og trakassering mot sykepleiere, er denne andelen kun 15,8 prosent for de over 40 år.

Ni av ti er menn

Ni av ti oppgir at det var en mannlig pasient/bruker som sto bak overgrepet eller trakasseringen.

På spørsmål om hva trakasseringen eller overgrepet har medført personlig for dem som har vært utsatt, svarer 72,9 prosent «ikke noe spesielt».

9,2 prosent oppgir en følelse av utslitthet, mens omtrent like mange (9,1 prosent) sier hendelsen har fått dem til å avstå fra arbeidsoppgaver.

Mange varsler ikke

Et mindretall oppgir at de varslet sist gang de opplevde trakassering eller overgrep fra brukere/pasienter. 

De vanligste begrunnelsene som oppgis for ikke å varsle om trakassering eller overgrep fra pasienter/brukere, er:

  • «Jeg synes ikke det var noe å varsle om»
  • «Jeg mente brukeren/pasienten ikke kunne holdes ansvarlig for handlingen»
  • «Jeg anså det som en akseptert risiko ved å jobbe med pasient-/brukergruppen»