– Kampen om rett til arbeidstøy er også en likestillingskamp

T-skjorte, genser, bukse, fleecejakke, utebukse til sommerbruk, utejakke til sommerbruk, vinterbukse, vinterjakke, regntøy, vernesko til sommer og vernesko til vinter, hansker, hjelm, briller, synlighetstøy …

Listen over hvilke klær arbeidsgiver dekker til de som jobber i fysisk krevende jobber både inne og ute, er lang. Ulike arbeidsoppgaver krever ulikt tøy. Sesongene skifter, og det gjør været også. Arbeidstøyet skal gjøre deg i stand til å gjøre jobben din på en trygg og god måte og være med på å beskytte deg både mot fare og ulike temperaturer. Det er arbeidsgiver pålagt i lovs form å sørge for.

Dette er noe som fungere godt på veldig mange arbeidsplasser. Arbeidsplasser som i hovedsak har mannlige ansatte. På arbeidsplasser med en hovedvekt av kvinnelige ansatte er saken en helt annen.

Systematisk forskjellsbehandling

Hjemmetjenesten er ute hver eneste dag hele året, hele døgnet. Ofte kjører hjemmesykepleier hjem til pasienter lenge før det kommer noen brøytebil og før det strøs. Høljregn, storm, en meter nysnø, slaps, stålis eller hetebølge – de må frem uansett. At dette skal gjøres uten arbeidstøy, yttertøy og sko tilpasset forholdene er nærmest komisk, nesten slik at folk ikke tror vi snakker sant når vi forteller det.

Det er selvsagt likt uavhengig om det er en mannlig eller kvinnelig sykepleier som har oppdraget, og på den måten kan det sies at det ikke diskrimineres på kjønn. Men når de kommunalt ansatte på mer mannsdominerte sektorer har helt andre betingelser, kan det ikke ses på som annet enn en systematisk forskjellsbehandling.

En lov for menn

I 2013 laget Arbeidstilsynet et faktaark om arbeidstøy i hjemmetjenesten og sykehjem. Der skriver de at «Arbeidstakere i helsevesenet kan komme i kontakt med mange ulike kjemikalier og er også i kontakt med pasienter som kan være smittebærere».

Videre viser Arbeidstilsynet til forskrift om utførelse av arbeid § 6–7 som sier: «Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.» I nevnte faktaark konkluderes det med at det ikke er mulig for ansatte i hjemmetjenesten å fjerne eller unngå biologiske faktorer. 

Arbeidsmiljøloven er laget for menn i skiftarbeid, ikke for damer som kaver seg gjennom én meter nysnø iført kun en tynn bomullsuniform for å komme frem til en gammel dame som har falt på vei til toalettet midt på natten.

Må jobbe i privat tøy

Noen steder får ikke ansatte i hjemmetjenesten denne bomullsuniformen engang. De må jobbe i privat tøy. Arbeidsoppgavene i løpet av en dag består av blant annet kroppsstell og dusjing, sårskift av infiserte sår, stell av stomier, hjelp til toalettbesøk, administrere medikamenter samt ta, håndtere og analysere urinprøver, blodprøver og avføringsprøver. Det er umulig å fjerne eller unngå helsefarlige, biologiske faktorer.

Sykepleiere er utsatt for både kroppsvæsker og smitte. I tillegg jobber de i stadige temperaturendringer ved å veksle mellom å være utendørs og innendørs. Likevel må de mange steder gjøre jobben sin i sitt private tøy.

Dette er noe tillitsvalgte og medlemmer i Norsk Sykepleierforbund har reagert på i tiår. Det er så merkelig at kravene om arbeidstøy og sko så vanskelig når frem når Arbeidstilsynet mange ganger har gitt pålegg til ulike kommuner om å tilby også arbeidstakerne i hjemmetjenesten arbeidstøy. Til tross for at ansvaret er nedfelt i lovverk, må ansatte forhandle for å få deler av uniformsbehovet dekket av arbeidsgiver. Noe av problemet er at Arbeidstilsynet ikke er konsekvente overalt.

Saker prøvd for Arbeidstilsynet

Flere har prøvd slike saker for Arbeidstilsynet, som i Lillestrøm. Der har Arbeidstilsynet gitt arbeidsgiver medhold i at yttertøy og sko slett ikke er nødvendig fordi de mener at privat yttertøy og sko ikke utgjør en smitterisiko.

Etter ti års kamp fikk sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten i Karmøy kommune endelig arbeidstøy av arbeidsgiver, men sko og ytterklær må de fremdeles holde selv.

Arbeidstilsynet påla Skien kommune å kjøpe inn arbeidstøy til de ansatte i hjemmetjenesten.

I Ullensaker kommune har de fått yttertøy i form av fleecejakker til bruk ute vår, sommer og høst og vinterjakker som er felles for alle ansatte på vinter. Felles altså. Det hadde vært spennende å vite hvilket mannsdominert yrket med behov for arbeidstøy der de ansatte må dele på tøyet i stedet for å få personlig tilpasset tøy.

I Oslo består arbeidstøyet til hjemmetjenesten av bukse og kittel, noen har også fått fleecejakke. Det har blitt vurdert av Arbeidstilsynet som godt nok.

Det er håp

Men det er håp. Kretsmekler i arbeidsrett har for Porsgrunn kommune vurdert en sak om likebehandling av helse- og omsorgssektoren og teknisk sektor. Det endte med at sykepleiere fikk både klær og sko etter det. I Tromsø la bystyrerepresentant Benonisen, som også er nestleder i Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark, inn et forslag om at hjemmetjenesten måtte få dekket yttertøy, noe som burde være en selvfølge i arktiske strøk. Kommunestyret i Tromsø var enige.

Mange vil nok mene at kampen om rett til arbeidstøy, tilpasset de utfordringer og den helserisikoen som arbeidets art har, ikke er den viktigste likestillingskampen. Kanskje ikke, men den er et sterkt symbol på den gjennomgående og systematiske forskjellsbehandlingen av menn og kvinner som fortsatt finnes i vårt samfunn.

Det lages kollektive unntak

Likestillingen stopper opp når det på den ene side lages regelverk for å ivareta arbeidstakeres rettigheter og det i samme setning lager kollektive unntak for arbeidere i kvinnedominerte sektorer. For eksempel unntak fra regelen om hviletid. Da A-krim (arbeidslivskriminalitet) i Nordland gjorde tilsyn med fiskerinæringen, fikk flere aktører pålegg om å gjøre endringer blant annet for å ivareta hviletidsbestemmelsen. I helsesektoren er det kollektivt unntak for hviletid.

Forskjellsbehandlingen vises på flere måter enn på klærne. Legg merke til bilene med kommunens logo på. Kan du gjette hvilke som tilhører hjemmetjenesten og hvilke som tilhører teknisk etat? Det er faktisk ganske lett. Hjemmetjenesten får kjøre små, billige biler med dårlige kjøreegenskaper og dårlig tilpasset vanskelige forhold. På teknisk kjører de ofte større biler, ofte med firhjulstrekk og med litt høyde.

Mye smått blir til stort

Alle slike «små» faktorer blir til sammen stort. Legg til at lønnen fortsatt er langt unna å kunne kalles likeverdig med yrker av lik utdanningslengde og ansvar, så er det ikke så vanskelig å forstå at høyt utdannede kunnskapsarbeidere som sykepleiere velger seg bort fra yrket.

Kommuner og arbeidsgivere spør stadig hva som skal til for å rekruttere flere sykepleiere. Et godt sted å starte er med «lavthengende frukt» som arbeidstøy som i det store bildet handler om å sikre at en potensiell arbeidstaker ikke taper rettigheter eller pådrar seg ekstrakostnader ved å velge en kvinnedominert sektor.