fbpx – Fem ordførere følger opp arven fra Florence Nightingale Hopp til hovedinnhold

– Fem ordførere følger opp arven fra Florence Nightingale

Bildet viser fem ordførere
OPPTATT AV KOMPETANSE: Bak fra venstre ordfører Karl Erling Nordlund (Sp) i Sortland, ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) i Bergen, ordfører Monica Nielsen i Alta (Ap). Foran fra venstre ordfører Siri Blickfeldt Dyrland (Sp) i Midt-Telemark, ordfører Torgeir Dahl (H) i Molde og fag – og forskningsutvikler Irene Aasmul ved Verdighetsenteret.

– Vi møter flere hundre sykepleiere fra kommuner i hele Norge på våre etterutdanninger og fagdager. I den anledning har vi snakket med fem ordførere om deres satsing på kompetanseheving, skriver Verdighetsenteret.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

364 666 personer fikk helsehjelp fra kommunene i 2019. Nær 60 prosent av hjelpen går til personer over 66 år, viser tall fra Kommunalt pasient – og brukerregister.

De eldre pasientene har mer spesialiserte og komplekse hjelpebehov nå enn før. Samhandlingsreformen utgjorde et veiskille, viser denne NORCE-rapporten. Det stiller nye krav til sykepleierne.

Nye diagnoser og utfordringer krever nye ferdigheter. Oppdatert kompetanse er nødvendig for å sikre gode helsetilbud til innbyggerne, viser en kartlegging fra 2019.

Ikke på dugnad

Verdighetsenteret har bidratt med å kartlegge norske sykehjems erfaringer med covid-19.

Forskerne kommer med seks anbefalinger til sykehjemmene. I rapporten blir opplæring og utdanning trukket frem som en av disse anbefalingene. Helsepersonell som var med i kartleggingen sier at «helseministeren må anerkjenne at det vi gjør er ikke på dugnad, men daglig og profesjonelt arbeid».

Den første kartleggeren

Sykepleiens grunnlegger Florence Nightingale var opptatt av kartlegging.

Hun var forut for sin tid da hun så viktigheten av å gjøre systematiske observasjoner og videre vurdere og registrere disse for deretter å iverksette tiltak og dokumentere status og endring. Det ser vi verdien av i dag også.

Sykepleiere har behov for faglig oppdatering.

I løpet av et år møter vi fra Verdighetsenteret flere hundre sykepleiere fra kommuner i hele Norge på våre etterutdanninger og fagdager. I takt med at det har skjedd store endringer i pasientgruppen, har mange et behov for faglig oppdatering.

Vi har snakket med fem ordførere som representerer kommuner som har sendt sykepleiere til oss.

Flere dør i kommunens omsorg

I Molde dør flere i kommunenes omsorg nå. Det er ikke fordi dødstallene i Molde øker, men fordi pasientene oftere døde på sykehus før. Slik er trenden i hele Norge. Over femti prosent dør på sykehjem, mens kun 30 prosent dør på sykehus, viser 2019-tall fra Folkehelseinstituttet.

Molde-ordfører Torgeir Dahl sier de trenger mer kunnskap om palliasjon og akuttmedisin.

I Sortland merker de også samhandlingsreformen på pasientgruppen. Sortland-ordfører Karl-Erling Nordlund sier de får flere pasienter med komplekse sykdomsbilder og at sykepleierne trenger økt kompetanse. Disse pasientene ble tidligere behandlet på sykehus.

Øker kompetansen

I Alta tilbyr kommunen alt av helsetjenester de 21 000 innbyggerne trenger uten å ha et sykehus. Det krever høy kompetanse, sier ordfører Monica Nielsen. Bor du i Finnmark, har du lengst kjøretid til sykehus.

Hovedmålet er å sikre gode tjenester. 

I Bergen sier ordfører Marte Mjøs Persen at hovedmålet med å øke kompetansen til kommunenes sykepleiere er å sikre gode tjenester, men at det også er viktig med tanke på rekruttering.

I Midt-Telemark forteller ordfører Siri Blickfeldt Dyrland at helsetjenesten er i utvikling og at de trenger ny kompetanse. Der har de laget en strategisk kompetanseplan for helse og omsorg og søker aktivt på kompetansemidler.

Trenger kloke hoder

Ordførernes satsing på kompetanseheving hadde uten tvil vært som musikk i Florence Nightingale sine ører. Hun var den første som profesjonaliserte sykepleieryrket og løftet frem kompetanse som et bokstavelig talt livreddende tiltak.

Vi feiret den internasjonale sykepleierdagen på Nightingale sin fødselsdag 12. mai. Det er 201 år siden hun ble født, men det hun formidlet og sto for, er fortsatt like betydningsfullt og aktuelt.

Vi trenger kloke hoder, gode holdninger og kompetanse. Slik skaper vi verdighet – både for ansatte, pasienter og pårørende. Gratulerer med overstått.

Les også:

Historiske sykepleiere I skyggen av Florence

Fotomontasje Mary Seacole
Foto: NTB Scanpix/Album Montasje: Sykepleien

Mary Seacoles innsats under Krimkrigen var nærmest glemt i over hundre år.

«Jeg hører hun har gjort mye godt for de stakkers soldatene.»

Florence Nightingale om Mary Seacole


Florence Nightingale var ikke den eneste sykepleieren som gjorde seg bemerket under Krimkrigen, men jamaikanskfødte Mary Jane Seacole havnet langt inne i skyggen til sin verdensberømte kollega.

Dette til tross for at Seacole må kunne sies å ha vært en langt mer spektakulær skikkelse enn den diskré og profesjonelle Nightingale.

Lenge glemt

Seacole var så godt som glemt i over hundre år, men interessen for hennes liv og virke har fått et kraftig oppsving i nyere tid.

110 år etter sin død ble hun tildelt Jamaicas fortjenestemedalje, som er en av landets høyeste æresbevisninger. I 2004 ble hun kåret til tidenes «greatest black Briton» i en stor avstemning, og i 2016 ble en statue av henne satt opp ved St Thomas' Hospital i London.

LES OGSÅ: SYKEPLEIEREN SOM BLE DØMT TIL DØDEN

Flere har hevdet at Seacoles hudfarge bidro til at hun lenge ble ignorert av etablissementet. At hun ikke utelukkende baserte seg på vestlige tradisjoner, men også inkluderte karibisk naturmedisin i sitt virke, har nok også medvirket.

Seacole-plakett
MINNES: Denne plaketten kan observeres på veggen til nummer 14 Soho Square i London. Foto: NTB Scanpix / Geoff Moore/REX

Opplært av mor

Født på Jamaica som datter av en skotsk løytnant og en lokal kvinne, måtte Seacole tidlig kjempe hardt for anerkjennelse og mot samtidens fordommer. Hun var derimot stolt av både sitt «skotske blod» og sin mørke hud.

Som hun skrev i sin selvbiografi: «Jeg har noen dypere bruntoner i min hud, noe som viser mitt slektsskap – og jeg er stolt av forbindelsen – til de stakkars dødelige du en gang holdt som slaver, og hvis kropper Amerika fremdeles eier.» [Sykepleiens oversettelse.]

Hun ble tidlig opplært i kunsten å pleie av sin mor, som drev et pensjonat for invalide soldater. Siden utvidet hun sin kompetanse og erfaring blant annet på Cuba, Haiti, Bahamas og i Panama.

Avvist

Krimkrigen raste mellom 1853 og 1856, med Russland på den ene siden og en allianse som blant annet inkluderte Storbritannia, Frankrike og Det osmanske riket på den andre. Seacole meldte seg til tjeneste på det britiske krigskontoret i 1854 og ba om å bli sendt til Krim-halvøya for å tjenestegjøre som helsepersonell. Ønsket ble avslått. Seacole, som var en godt bereist og handlekraftig kvinne, finansierte derfor turen på egen hånd.

Mother Seacole

På Krim etablerte hun det såkalte British Hotel, et slags krigspensjonat nær byen Balaklava. Her innlosjerte og pleiet hun syke og sårede. Hun blandet medisiner, diagnostiserte og utførte lettere kirurgi. 

I en krig der sykdom og elendige sanitærforhold skal ha tatt livet av flere enn kuler og granater, skal Seacoles vektlegging av hygiene hatt stor betydning for dem som fikk plass under hennes vinger. Hun dro også ut på slagmarken når det trengtes og ble viden kjent som Mother Seacole.

Støttefestival

Da hun returnerte til England slet Seacole. Hun erklærte seg konkurs, og helsen skrantet. Det ble da arrangert en støttefestival for henne, der flere tusen skal ha møtt opp. 

Historikeren Jane Robinsons Seacole-biografi fra 2004 bar tittelen «Mary Seacole: The Black Woman Who Invented Modern Nursing», men sammenlikningen av Seacole med Nightingale har skapt mye debatt opp gjennom årene.

Mark Bostridge, forfatteren av en stor Nightingale-biografi, mener det er urettferdig mot begge kvinnene å sette dem opp mot hverandre. Han har hevdet det er feil å kalle Seacole for en pionér innen sykepleie, men skriver likevel : «Det er ingen tvil om at når det gjelder praktisk ekspertise innen sykepleie, så hadde Seacole langt mer erfaring enn Nightingale.» [Sykepleiens oversettelse.]

Mary Seacoles innsats ble uansett satt stor pris på i hennes levetid, og hun utfordret samtidens normer, forventninger og fordommer på mange vis.

Mer om Mary Seacole

Wikipedia

National Library of Jamaica

Sykepleieråret 2020
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.