fbpx – Skal vi godta at utdanningen ikke gjenspeiles i samfunnets teknologiske utvikling? Hopp til hovedinnhold

– Skal vi godta at utdanningen ikke gjenspeiles i samfunnets teknologiske utvikling?

Edel Taraldsen
ØKE FINANSIERINGEN: – Vi kan allerede tenke nytt, men det trengs midler for å kunne iverksette tiltak og handlinger, skriver Edel Malèn Taraldsen. Foto: Privat

– Ikke alle utdanningsinstitusjoner har samme muligheter i utdannelse av sykepleiere. Sykepleierutdanningens innhold er ulik og varierer ut ifra hvor i landet du studerer, skriver studentlederen i NSF.

Sykepleieryrket har forandret seg – mye – i løpet av de siste årene. Utdanningen henger derimot etter. Selv om veldig mye har skjedd flere steder, er det fortsatt ikke godt nok. I denne sammenheng er man derfor ikke sterkere enn det svakeste ledd – eller skole om du vil – da hele befolkningen skal tilbys et forsvarlig helsetilbud nå og i fremtiden.

Selv om man har tatt samme utdanning, blir ikke sykepleiere utdannet på en fabrikk hvor alle utgaver vil være like og passe inn på alle helseinstitusjoner og -avdelinger. Det er store forskjeller på sluttresultatet – altså de nyutdannede sykepleierne. Ikke bare fordi mennesker er forskjellige, men fordi sykepleierutdanningens innhold er ulik og varierer ut ifra hvor i landet du studerer.

Lite utvikling

Nå skal jeg beskrive et helt reelt eksempel hvor det har skjedd en liten utvikling hva gjelder teoretisk undervisning:

  • Foreleser anno 1980 startet med å ha høytlesning fra pensumbok.
  • Samme foreleser fortsatte sin høytlesning, men gikk over til «overheadprojektor» i år 2000.
  • De siste årene har foreleseren brukt PowerPoint, men fortsatt med høytlesning.

Tror du meg ikke? Det er realiteten noen steder.

Jeg vil også dele et eksempel på liten utvikling når det gjelder praksisforberedende undervisning:

  • Et tilfeldig rom på utdanningsinstitusjonen som har blitt fylt med gamle, utslitte pasientsenger fra en nedlagt helseinstitusjon. I tillegg til utgått utstyr, dukker til å stikke (kanyler) på – siden det ikke skal stikkes med utgått utstyr på mennesker.
  • Nye dukker kommer (som kunne vært hentet fra klesbutikk) som man kan øve på.

Mer utvikling

Men det er ikke alle steder det er så ille som beskrevet over. Det finnes også gode eksempler på utvikling. Bare sjekk denne utviklingen på teoretisk undervisning med samme utgangspunkt som med høytlesning.

De siste årene har høytlesning blitt byttet ut med:

  • Involvering av studenter og studentmedvirkning
  • Quiz
  • Flipped classroom
  • Undervisere med førstekompetanse, både eksterne og interne
  • Animasjoner og illustrasjoner

Under beskriver jeg enda et godt eksempel på god teknologisk utvikling. Denne gang når det gjelder praksisforberedende undervisning:

Denne skolen har hatt samme utgangspunkt som over med utgått utstyr, men som de siste årene har blitt byttet ut med:

  • Høyteknologiske dukker
  • Oppdatert utstyr
  • Simuleringsmuligheter
  • VR-briller
  • En stor skjerm («iPad») for å illustrere diagnoser og tiltak som studenter sjelden opplever gjennom praksisperioder.
  • Samkjøring og samhandling mellom studiested, praksissted og student for å sikre at det som læres den ene eller andre plassen er i tråd med virkeligheten.

Mulighetene er mange

Med dagens finansieringssystem er det ikke mulig at alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr sykepleierutdanning har samme muligheter i utdannelsen av sykepleiere. Derfor må finansieringen til sykepleierutdanningen økes for å bedre standard og kvalitet – overalt. Det vil videre sikre at alle fremtidige pasienter kan få et forsvarlig helsetilbud.

Øker man finansieringen vil man kunne tenke nytt – se fremover.

Teknologien må bedres, og det er viktig at den tilpasses pasientens behov. Like viktig er det å presisere at nye teknologiske løsninger, for eksempel simulering, skal være et supplement til og ikke en erstatning for menneskelig kontakt gjennom praksis. I tillegg til at undervisning om den teknologiske utviklingen inneholder hvordan man best sikrer ivaretakelse av personvern, verdighet og pasientsikkerhet.

Det er mange muligheter, og vi må lære av hverandre innad i landet – hvor det fungerer. Men vi må også lære av våre venner utenfor vår landegrense. Ved å tørre og investere i livsviktig kompetanse, vil vi sikre et trygt og godt helsevesen i fremtiden.

Kjære sykepleierstudenter: Gratulerer med overstått. Dere er livsviktige, og dere er fremtidens helsevesen!

Les også:

– Vi er viktige rollemodeller

GI RÅD: Vi skal ikke dømme dem som gjør noen feil, men vi skal veilede og gi råd som sørger for at færrest mulig blir alvorlig syke. I tillegg har vi som jobber i helsevesenet en ekstra viktig rolle ved å etterleve de råd og anbefalinger vi selv gir andre, skriver sykepleieren. Illustrasjon: Mostphotos

Det er viktig at befolkningen har tiltro til dem som yter helsehjelp. Om vi selv ikke etterlever de pålegg og anbefalingene myndighetene kommer med, vil våre omgivelser tenke at det ikke er så farlig, skriver Line Marie Birkelid.

I sin tale på den internasjonale Sykepleierdagen i 2018 snakket Elizabeth Iro, WHOs sjefsykepleier, blant annet om hvor viktig det er at befolkningen har tiltro til dem som yter helsehjelp. Hun argumenterte for at tiltro er en viktig forutsetning som øker sannsynligheten for at pasienter etterlever råd og følger behandlingsplaner.

Det bør være samsvar mellom liv og lære

Sykepleiere og annet helsepersonell er forbilder for den øvrige befolkningen. Det er det viktig å ta inn over seg, og særlig i forbindelse med pandemien. Hvis ikke vi etterlever de pålegg og anbefalingene myndighetene kommer med, vil andre legge merke til det og kanskje tenke at det ikke er så farlig likevel.

Som helsepersonell har vi en lovpålagt plikt til å bidra til at folk skal ha tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene. For å sikre tillit må det være samsvar mellom liv og lære.

Tenk på hvordan du framstår

Helseminister Bent Høie uttrykker skuffelse over de unges festing og manglende etterlevelse av gjeldende anbefalinger med hensyn til smittevern. Voksne må være gode forbilder for ungdommer, og det er det særlig viktig å være bevist på for oss som jobber i helsevesenet.

Vi må også tenke over de valgene vi tar ut ifra den situasjonen vi befinner oss i.

Det er derfor kanskje ikke det rette tidspunktet for oss å legge ut bilder fra private arrangementer på sosiale medier der vi står tett i tett med venner og bekjente. Hvorfor skal ungdom som ønsker å ha det gøy med vennene sine se alvoret om vi selv ikke klarer å etterleve våre egne anbefalinger?

Som alle andre, må vi også tenke over de valgene vi tar ut ifra den situasjonen vi befinner oss i.

Et eksempel å følge

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen viste oss ett godt eksempel på hvordan vi kan gå foran med et med et godt eksempel da hun i mai rettet oppmerksomheten mot riktig bruk av munnbind. Nå som folk oppfordres til å bruke munnbind på offentlig transport, er dette enda mer aktuelt. 

Å veiled andre i god helseatferd er en viktig del av vår jobb som sykepleier. Vi skal ikke dømme dem som gjør noen feil, men vi skal veilede og gi råd som sørger for at færrest mulig blir alvorlig syke. De fleste vil gjøre det som er til det beste for dem selv og andre, forutsatt at de har kunnskap om hva det er.

Vi sitter alle i samme båt og må ta hensyn til hverandre. Hvis en person reiser seg opp og rugger båten, kan vi alle risikere å havne i vannet. Gjør alle det de kan for å holde smittespredningen nede, kan vi slippe inngripende tiltak.

Ta vare på hverandre.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.