fbpx Venstre: – Vi må forebygge, ikke bare behandle Hopp til hovedinnhold

Venstre: – Vi må forebygge, ikke bare behandle

VALG 2021: Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsperson i Venstre, beskriver de viktigste helseutfordringene i Helse-Norge og hva partiet ser for seg av løsninger. Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mosphotos, foto: Venstre

Forebyggende helsearbeid er kjernen i Venstres helsepolitikk. Det redder liv, forebygger sykdom, øker livskvaliteten til den enkelte og sparer fellesskapet for store kostnader, skriver helsepolitisk talsperson i Venstre.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er først og fremst i kommunen god helse skapes. Det er i lokalsamfunnene folk lever sine liv og der det produseres både helse og uhelse. God helse gir den enkelte frihet og livskvalitet. Ansatte i helse- og omsorgssektoren er våre oppstrømsarbeidere.

Det slukkes branner, men det forebygges enda flere i kommunen. Uten den viktige forebyggende innsatsen i kommunene, ville spesialisthelsetjenesten kollapset.

En historisk opptrapping

For at alle skal ha frihet til å delta i samfunnet må vi sikre et trygt og nært helsetilbud av god kvalitet. Derfor har Venstre sørget for en historisk opptrapping av helse- og omsorgsarbeidere i kommunen.

Det er flere helsesykepleiere og jordmødre enn noen gang. Ergoterapitjenester har blitt lovpålagt, og det samme har psykologer i kommunen. Bare mellom 2015 til 2019 økte antall helsesykepleiere i kommunen med 514 årsverk. Det er en økning på 21 prosent.

Prioriterer den tidlige starten

Tallene for antall jordmorsårsverk er enda bedre. Det har økt med cirka 60 prosent (fra 321 til 511 årsverk) i samme periode. Fordi antall fødsler har gått ned i samme periode, har antallet gravide som hver jordmor må følge opp, gått ned.

Vi tar alltid kampen for å prioritere ressurser til primærhelsetjenesten.

Vi vet hvor viktig det er at mor får god oppfølging både under og etter svangerskapet. Vi vet at starten for en ny familie legger viktige grunnsteiner for resten av livet. Vi vet at skolehelsetjenesten og helsestasjonene våre bidrar til den gode starten i mange familier.

Derfor vil Venstre alltid prioritere forebygging og den tidlige starten i livet. Derfor tar vi alltid kampen for å prioritere ressurser til primærhelsetjenesten.

500 flere helsesykepleiere

Til tross for positive tall. Det er fortsatt udekkede behov. Venstre i regjering sørger for at folkehelse og arbeidet i kommunen settes høyt på dagsorden. Med oss i maktposisjon vil opptrappingen fortsette. Blant annet lover vi 500 flere helsesykepleiere i neste periode.

Vi vet at mange barn og unge har psykiske helseutfordringer. Grunnene kan være mange, men omsorgssvikt, seksuelle overgrep og mobbing vet vi forklarer mye. Mange ungdom vil ha stor nytte av å få hjelp tidlig, og da må vi ha voksne med tid til å følge opp.

Vi har ikke råd til å la være

Folk er forskjellig og har ulike forutsetninger. Alle har ansvar for egen helse, men spørsmålet vi må stille oss, er også hvor mye ansvar den enkelte har for sin egen oppvekst. Og om det er ting man har blitt utsatt for i livet som har gjort oppoverbakken brattere?

Mobbing, blind vold, voldtekter og annen svikt vet vi kan være ødeleggende i et menneskes liv. Jeg mener vi må gjøre alt som står i vår makt for at flest mulig skal få en god oppvekst.

Familier som sliter, må følges opp, koste hva det kost vil.

Alle nye familier må få en god start. Familier som sliter, må følges opp, koste hva det kost vil. Derfor er det arbeidet helsesykepleiere og jordmødre gjør i kommunene, helt avgjørende. Derfor skal det satses mer nettopp her.

Alle vil flere ganger i løpet av livet komme i kontakt med helsestasjonene. De må ha nok tid og ressurser til å følge opp barn og familier som sliter. Spørsmålet er ikke om vi har råd til dette. Svaret er klart. Vi har ikke råd til å la være.

Psykiske lidelser koster 290 milliarder

Visste du at psykiske lidelser koster samfunnet svimlende 290 milliarder per år (2018-tall)? Det er Helsedirektoratets egne samfunnsøkonomiske beregninger. Når vi vet at vi kan forebygge mye av dette, er det nesten uforståelig for meg at det ikke bevilges mer til å sikre de gode betingelsene i kommunen. Der folk lever livene sine.

God helse skapes først og fremst utenfor helsetjenestene. Gjennom høykvalitets barnehager, skoler, gode foreldre, mangfoldig fritidstilbud, tilrettelagte tur- og aktivitetsområder legges det til rette for gode og meningsfulle liv og trygge barndommer.

Men, det er når det svikter på disse områdene at folk blir syke. Da kan skolehelsetjenesten, helsestasjonene, pp-tjenesten, barnevernet med flere utgjøre den viktige forskjellen. Noen milliarder til oppvekstfeltet vil helt klart være lønnsomt.

Vil arbeide mot vold, overgrep og mobbing

Venstre har sørget for en historisk økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi har gjennomført en opptrappingsplan for rusfeltet med over 2,4 milliarder kroner.

Vi har sørget for å styrke arbeidet mot vold, overgrep og mobbing. Vi vil gjennomføre en rusreform og sikre syke rusavhengige hjelp og ikke stigmatisering og straff. Vi mener vi må ha enda flere helsesykepleiere, sosionomer, miljøarbeidere og familieterapeuter i kommunene, og vi er sikre på at det er lønnsomt.

Venstre ved rattet, lover fortsatt å styre etter dette navigasjonssystemet.

Venstre ved rattet, lover fortsatt å styre etter dette navigasjonssystemet. Vi kommer ikke til å slåss med Høyre eller Ap om å få bevilget mest mulig ressurser for å få behandlet flere, etter at de har rast utfor fossen og blitt plukket opp nedstrøms.

Venstre vil prioritere å forebygge fremfor å behandle. Da må vi først og fremst hindre at folk ramler i elven, og om de ramler uti, så skal Venstre gjøre alt vi kan for at alle plukkes opp oppstrøms. Derfor må vi sørge for videre satsing på flere helsesykepleiere og jordmødre i kommunen. Dere er viktige «oppstrømsfiskere»!

Les også:

Helsepolitisk barometer: Flertallet mener sykepleiernes lønn bør økes

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
LØNNSOPPGJØR: Nå er vi bare dager unna å levere våre lønnskrav til motparten i årets tariffoppgjør, så selve tallene tar vi der, sier Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Norsk Sykepleierforbund

NSFs forbundsleder tror arbeidsgiverne vil merke seg at så mange ønsker å heve sykepleiernes lønn.

Om helsepolitisk barometer

Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Dette er sjette året undersøkelsen gjennomføres.

Metode: Web intervju (CAWI). Gjennomført på Galluppanelet.
Feltperiode: 11. desember 2020 til 12. januar 2021.
Antall respondenter: 2056 personer har besvart undersøkelsen.
Utvalg: Representativt for befolkningen over 18 år.
Vekting: Kjønn, alder, geografi og utdanning.
Estimert feilmargin: 2,2 prosentpoeng i de spørsmålene der hele utvalget er med.

I dag kom helsepolitisk barometer. Etter ett år med koronapandemi og strenge tiltak, er det kanskje ikke overraskende at flest velgere mener at å bekjempe arbeidsledighet (43 prosent) og oppgavene i helsetjenesten (41 prosent) er de største utfordringene.

Lønn er viktig

Lønnsoppgjøret er i gang, og NSF er tydelige på at sykepleierne skal ha et lønnsløft i år. Ifølge Helsepolitisk barometer er dette noe mange er enige i. 47 prosent, eller nesten halvparten av dem som deltok i undersøkelsen, sier det er avgjørende at sykepleierne kommer opp på et høyere lønnsnivå for å sikre landet nok sykepleiere. I tillegg sier 26 prosent at sykepleierne fortjener mer lønn fordi yrket er spesielt krevende. Det betyr at sju av ti velgere mener sykepleiernes lønn bør opp.

Les også kommentar fra Sykepleiens redaktør: På tide å gå fra heiarop til handling?

Kun 12 prosent sier at sykepleierne ikke kan få noe mer enn andre grupper, fordi det truer samarbeidet i norsk arbeidsliv. Her er det Høyre-velgerne som dominerer.

Tre prosent mener sykepleierne tjener mer enn nok. Her dominerer velgere fra MDG. (Se tabell over)

– Er dere fornøyde med svarene rundt lønn?

– Ja, det er viktig for oss å ha befolkningen i ryggen når det gjelder vårt krav om at sykepleierne må opp på et høyere lønnsnivå. Befolkningen forstår vårt argument om at investering i bedre lønnsvilkår for sykepleierne er en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse, sier NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun regner med at arbeidsgiverne vil merke seg at så mange mener at sykepleiernes lønn bør opp.

– Det er også et viktig poeng at det befolkningen her sier, er i samsvar med det norske arbeidsgivere sier: Sykepleiere er den yrkesgruppen det er vanskeligst å beholde og rekruttere i dagens situasjon, sier hun.

– Kan du tallfeste hva dere legger i et «høyere lønnsnivå»?

Nå er vi bare dager unna å levere våre lønnskrav til motparten i årets tariffoppgjør, så selve tallene tar vi der, sier Larsen.

– Hva er din kommentar til at det er blant MDG-velgerne hvor det er flest som mener sykepleierne tjener mer enn nok?

– Det er bare ti prosent av MDGs velgere som mener dette, mens 68 prosent mener vår lønn må opp. Så selv om det er variasjoner mellom partiene, er vi glad for bred oppslutning om dette.

Skulle ønske at enda flere mente sykepleierne må opp i lønn

Plasstillitsvalgt ved hjemmetjenesten i Hamar kommune Even Resell er ikke overrasket over at velgerne mener det er helse og omsorg som bør prioriteres i statsbudsjettet.

– Alt annet ville vært unaturlig med tanke på krisen vi har vært i og fremdeles er i, sier han.

At sju av ti velgere mener sykepleierne bør opp i lønn, synes han er gledelig.

– Lønn er et viktig virkemiddel. I dag hopper flere av under utdanning og etter at de er ferdig utdannet. Hadde vi fått en bedre lønn, ville nok det hjulpet på både å rekruttere nye, men også å beholde de sykepleierne som finnes, sier han.

Hjemmetjenesten Hamar

AKSEPTERER IKKE ET DÅRLIG LØNNSOPPGJØR: Plasstillitsvalgt i Hamar hjemmetjeneste Even Resell sammen med soneleder Hilde Lium. Resell skulle gjerne sett at enda flere mente sykepleiernes lønn bør opp. (Arkivfoto)

Han skulle derfor ønske at lønnen sto i forhold til det ansvaret belastningen sykepleierne står i.

– Med flere sykepleiere ville belastningen blitt mindre. Så økt lønn ville sannsynligvis ført til flere positive ringvirkninger.

Vil ikke akseptere reallønnsnedgang

Lønnsoppgjøret til sykepleierne står for døren.

– Jeg vil ikke akseptere at sykepleierne får et lønnsoppgjør hvor vi får reallønnsnedgang. Vi fikk nesten ingenting i fjor, så i år må vi få et løft, sier Even Resell.

– Betyr det at du er villig til å streike?

– Jeg støtter streikeretten for alle når det er nødvendig, sier han og legger til:

– Sykepleiermangelen er stor i dag og vil bare øke fremover. Vi er ettertraktet vare. Jeg har derfor en oppfordring til alle som enten tenker på å slutte eller å skifte jobb: Om du søker ny jobb, husk å bruke forhandlingsretten din. Lønnsoppgjør er viktig, men det er mulig å gjøre noe selv også. Still lønnskrav.

Sykepleiermangel: – Politikerne tar ikke situasjonen på alvor

Det er mangel på sykepleiere i mange kommuner. 88 prosent av de spurte mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i ganske stor eller svært stor grad.

Like mange av de spurte er delvis eller helt enig i at antallet sykepleiere i tjeneste bør økes for å kunne opprettholde helse- og omsorgstjenestene i møte med en ny pandemi.

På spørsmålet «Hva er det viktigste for å sikre gode helse- og omsorgstjenester til de eldre?» svarte 39 prosent tilstrekkelig og riktig kompetanse. 35 prosent svarte å ansette flere folk, mens 20 prosent mener flere sykehjemsplasser er det viktigste.

Larsen sier det ikke nytt at befolkningen er bekymret over sykepleiermangelen.

– Vi har stilt dette spørsmålet over flere år nå, og bekymringen er stigende. Det er en reell situasjon som sykepleiere – og nå også befolkningen – opplever at ikke tas alvorlig nok av politikerne i dag, sier hun.

Sykepleiermangel og psykisk helse bør prioriteres i helsesektoren

Sykepleiermangelen er den oppgaven innen helse og omsorg regjeringen bør prioritere høyest i årene framover, ifølge velgernes svar (39 prosent). 

Psykisk helse og rus kommer på andreplass (19 prosent), mens fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten kommer på tredjeplass med 12 prosent.

Det er stortingsvalg til høsten. Velgerne mener de viktigste helsepolitiske sakene som bør diskuteres før valget, er psykisk helse og sykepleiermangel:

Mer tilgjengelig psykisk helsehjelp er det viktigste temaet ifølge 26 prosent, mens 25 prosent sier at sykepleiermangelen er det viktigste.

Hva velgerne prioriterer som viktigst, har sammenheng med alder og partipolitisk tilhørighet. Psykisk helsehjelp er det MDG- og Rødt-velgerne, samt yngre under 30 år, som er mer opptatt av enn andre.

Kun 11 prosent av velgerne sier de har et bra inntrykk av helsetjenestetilbudet som gis til personer med psykiske plager. Hele 37 prosent sier de vurderer tilbudet som dårlig.

«Dette er trolig med på å forklare at mer tilgjengelig psykisk helsehjelp utpeker seg som viktig valgkampsak ved kommende stortingsvalg», skriver Kantar i sin rapport.

Lill Sverresdatter Larsen sier at begge disse temaene er viktige for NSF.

– Vi synes det er bra at befolkningen ser det samme. Det betyr at befolkningen følger med, bedre enn politikere og arbeidsgivere kan det nesten virke som, sier hun.

Hun sier organisasjonen vil ta opp disse momentene frem mot valget. 

– Vi har blant annet laget en serie med nettmøter med alle partilederne på Stortinget frem mot valget. Her tar vi opp dette med sykepleiermangelen og hva som bør gjøres.

I tillegg har NSF laget et eget satsingsprosjekt på betydningen av større innsats i feltet psykisk helse og rus.

– Det vil også være et sentralt tema for oss inn i valgkampen. Vi skal blant annet ha et hovedarrangement i Arendalsuka hvor dette er tema, sier Larsen.

Helse og omsorg bør prioriteres i statsbudsjettet

På spørsmål om hva regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet, svarer flest velgere «helse og omsorg» (30 prosent). Ifølge undersøkelsen er det stor enighet om dette, uavhengig av hvilket parti respondentene stemmer på. Unntaket er MDG-velgerne, som mener det er klima og miljø som bør prioriteres høyest. 

Arbeid og sysselsetting havner på andreplass over hva regjeringen ifølge respondentene bør prioritere i statsbudsjettet (18 prosent).

Lill Sverresdatter Larsen er ikke overrasket. Hun viser blant annet til Menon-rapporten som kom i 2020 «Forberedt på neste krise».

– Rapporten viser at Norge lenge har hatt muligheten til å redde flere liv ved å investere mer i helsevesenet, men vi som samfunn har ikke prioritert det, sier Larsen.

Viktig rapport

– Er helsepolitisk barometer en viktig rapport?

– Vi mener den er viktig. Helsepolitisk barometer er den største årlige undersøkelsen som kartlegger befolkningens syn på helsepolitikken. NSF har vært med på denne fra starten. Politikerne fra Stortingets helse- og omsorgskomité deltar hvert år ved framleggelsen av rapporten. Vi håper og tror de merker seg hva befolkningen mener må prioriteres, sier Larsen.

– Er rapporten hyggelig lesning?

– Det er selvsagt hyggelig for oss, når vi går inn i et lønnsoppgjør, å se at vi har befolkningen i ryggen når det gjelder vårt krav om at sykepleierne må opp på et høyere lønnsnivå, sier Larsen.

Koronapandemien har ikke svekket tilliten

56 prosent sier de har ganske eller svært stor tillit til at det offentlige vil gi dem de helsetjenestene de behøver når de blir eldre. Andelen øker fra 42 prosent det siste året. Ifølge Kantar tyder det på at koronapandemien ikke har hatt negativ effekt på folks tillit.

De som tilhører Helse Nord er den delen av befolkningen som i størst grad ser oppgavene i helsetjenesten som en utfordring for landet vårt. Saken har høyest prioritet for disse, med 54 prosent.

Les egen sak: Helsepolitisk barometer: Ingen er mer opptatt av helse enn velgerne i Nord

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.