fbpx – En tryggere fødsel for innvandrerkvinner er en viktig investering Hopp til hovedinnhold

– En tryggere fødsel for innvandrerkvinner er en viktig investering

Bildet viser en gravid mage
UTFORDRENDE: – Det kan være svært utfordrende å komme til et nytt land der kulturen, språket og tradisjonene er helt annerledes enn i hjemlandet, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Norske Kvinners Sanitetsforening har vært med på å etablere tilbudet om flerkulturell fødselsstøtte til kvinner i sårbare livssituasjoner. Nå står tilbudet i fare for å bli lagt ned, skriver Herlofson og Severinsen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Når du er gravid som ny i Norge og skal navigere i et ukjent helsesystem, kan det by på smertefulle utfordringer og kostbare løsninger for samfunnet. I dag eksisterer ordningen flerkulturell doula som et tilbud for å bistå de aller mest sårbare kvinnene og som bidrar til å redusere uheldige fødselsutfall.

En flerkulturell doula har samme språk og opprinnelsesregion som fødekvinnen og har selv erfaring med å føde på et norsk sykehus. Nå står tilbudet i fare for å bli lagt ned.

Kvinner i sårbare livssituasjoner

Det kan være svært utfordrende å komme til et nytt land der kulturen, språket og tradisjonene er helt annerledes enn i hjemlandet. Innvandrerkvinner er en heterogen gruppe, og de fleste vil ikke trenge spesielle tiltak i fødselsomsorgen annet enn kvalifisert tolk ved behov.

Du kan ikke språket og vet ikke hva slags helsehjelp du har rett på.

For andre i særlig sårbare livssituasjoner er det store utfordringer knyttet til det å bli mor i Norge. Tenk deg at du føder ditt første barn på flukt via Middelhavet. Du er helt alene, og ingen hører dine rop om hjelp. Du og barnet overlever, men redselen og minnene bærer du med deg. Neste gang du er gravid, bor du i Norge. Du kan ikke språket og vet ikke hva slags helsehjelp du har rett på.

Skal tilby likeverdige tjenester

Selv om Norge er ett av verdens beste land å føde i, er vi ikke på topp når det gjelder å tilby likeverdige helsetjenester. Hvorfor skal en gravid født i et land utenfor Norge ha høyere risiko for at fødselen ender i et kostbart keisersnitt når hun føder ved et norsk sykehus?

Og hvorfor tilbys kvinner med annen språklig og kulturell bakgrunn enn norsk mindre smertelindring? Tiden etter fødsel er også en spesielt sårbar fase for mange. Vi vet at kvinner med tidligere psykiske belastninger oftere utvikler barseldepresjon, og det er derfor ikke overraskende at kvinner fra krigs- og konfliktområder er overrepresentert.

En veiviser inn i det norske helsevesenet

Norske Kvinners Sanitetsforening har vært med på å etablere tilbudet om flerkulturell fødselsstøtte til kvinner i sårbare livssituasjoner. Den flerkulturelle doulaen er en emosjonell støtte for den fødende og blir en veiviser inn i det norske helsevesenet. Nylig uttalte en nybakt mor som hadde benyttet seg av tilbudet dette: 

«Da vi møttes og hun snakket mitt språk, ble en stor byrde løftet fra mine skuldre. Jeg følte at jeg hadde noen som ville være der for meg fordi jeg hadde ingen andre.»

Integrering i praksis

Det flerkulturell doula-prosjektet er integrering i praksis, det er helsefremmende og forebyggende. Nå er det kurset 80 kvinner som snakker mer enn 18 språk som bistår kvinner som har fødeplass ved Oslo universitetssykehus, A-Hus, Haukeland, Stavanger universitetssykehus, Kristiansand, St. Olavs hospital og i Vestre Viken.

Nye mødre og nyfødte er fremtiden vår.

Tilbudet om flerkulturell doulastøtte står i fare for å bli borte hvis det ikke sikres en bærekraftig finansiering fra det offentlige, eksempelvis over statsbudsjettet. Nye mødre og nyfødte er fremtiden vår. Et godt startgrunnlag kan skapes ved å tilrettelegge for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det er en viktig investering i mor og barns helse.

Fødselsomsorgen må bli bedre rustet til å identifisere utsatte innvandrerkvinner og gi dem tilpasset oppfølging hvis vi skal kunne tilby en likeverdig omsorg for alle.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.