– Er du sykepleier og skadet på jobb? Glem erstatning!

En sveiser får blodpropp etter å ha stått og sittet i en forkjært stilling og sveiset på et skip. Han får godkjent yrkesskade og erstatning.

En fotballspiller blir taklet bakfra av en motspiller. Taklingen fører til en skiveutglidning i ryggen. Han får godkjent yrkesskade og erstatning.

En sykepleier skal hjelpe en pasient å forflytte seg. Pasienten forsøker selv å hjelpe til, men når det kommer til stykket, klarer han det ikke likevel, og sykepleieren blir skadet. Hun får ikke godkjent yrkesskade eller erstatning.

En sykepleier blir under et stell dyttet av en pasient med demenssykdom og blir skadet. Hun får ikke godkjent yrkesskade eller erstatning.

Store lønnsforskjeller

Eksemplene over er fra virkeligheten, og det er mange å ta av. Like mange kvinner som menn melder yrkesskader til Nav. Likevel er sju av ti som får godkjent yrkesskade, menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større. Ni av ti som får godkjent yrkessykdom, er menn.  

Forskning fra FAFO viser at det er lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskader i helse- og sosialsektoren. Samtidig troner helse- og omsorgsektoren på toppen av SSBs arbeidsulykkestatistikk med flest meldte skader.

Regelverket favoriserer menn

Grunnen til skjevheten er et utdatert regelverk som stort sett ikke er endret på 60 år. Regelverket er tilpasset menn som typisk jobber med maskiner. Mange kvinner jobber med pasienter, elever, klienter og kunder – med mennesker.

Belastningene og risikofaktorene er naturligvis helt forskjellige. Mange av belastningene i kvinnedominerte yrker er relasjonelle/emosjonelle, og de er ofte sammensatte og vanskeligere å måle.

Risikoen for skade på arbeidsplassen er kanskje like stor, men risikofaktorene er annerledes enn på de mannsdominerte som regelverket er tilpasset. Regelverket favoriserer menn.

Det er uholdbart

De siste årene har vi i tillegg sett at Nav, forsikringsselskapene og rettssystemet har strammet til sin praksis.

Med andre ord: Signalet til sykepleiere og andre helsepersonellgrupper er at vi tar en kalkulert risiko ved å velge disse yrkene. Vi må regne med å få skader og utvikle sykdommer i arbeidet. Resultatet blir sykefravær, helserelatert deltid og uførepensjon. Det er uholdbart.

Alle politikere som Norsk Sykepleierforbund (NSF) har presentert statistikken overfor, utbryter: «Dette kan jo ikke være riktig».

Problemene er ikke nye

Det er et svar som både gir optimisme og som foruroliger. Optimisme, fordi man kan håpe det er mangel på kunnskap som kan være årsaken til at regelverket ikke har blir endret. Det er også det som er foruroligende – disse problemene er ikke nye, og NSF har lenge jobbet for å få endret regelverket.

Det kan være en komplisert jobb, men den må gjøres. Reglene må tilpasses de skadene og sykdommene som typisk kan oppstå i kvinnedominerte yrker. Sykepleiere skal være trygge på at de får yrkesskadeerstatning når de skader seg.

Dette må vi gjøre

1. Vi må endre loven slik at typiske yrkesskader som følger i arbeidet som sykepleier, gir rett til yrkesskadeerstatning.

2. Vi må endre loven slik at helsepersonell, lærere og andre som jobber med mennesker, ikke må anmelde pasienter eller elever for vold for å kunne motta voldsoffererstatning.

3. Yrkessykdomslisten fra 1960-årene må oppdateres slik at den dekker sykdommer som følger i kvinnedominerte yrker. Det generelle unntaket for belastningslidelser må oppheves.

4. Vi må slutte å tolke og praktisere regelverket så strengt som det gjøres i rettssystemet i dag.

5. Det må forskes mer på skader og sykdommer i kvinnedominerte yrker.

Et viktig gjennomslag

I mai kom en liten, men viktig seier: Et enstemmig storting vedtok at regjeringen skulle legge frem forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene, og at yrkessykdomslisten blir gjennomgått og om nødvendig oppdatert.

I oktober har vi fått enda en viktig seier. Endringer i yrkesskaderegelverket var én av de tre prioriterte sakene NSF ba de nye regjeringspartiene om å ta med inn i arbeidet med ny regjeringserklæring.

Det er positivt og gledelig at den nye regjeringen stadfester i Hurdalserklæringen at de vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Dette er et viktig gjennomslag for oss. Vi etterlyser et punkt om kvinners arbeidshelse som ses i sammenheng med yrkesskadereglene.

Å forbedre regelverket vil ha betydning for å beholde folk i jobb i et belastende yrke. Selvsagt er det også et spørsmål om likestilling i arbeidslivet.

Vi er på overtid, og det virker det som både storting og avtroppende og påtroppende regjering er enige i. NSF skal bidra konstruktivt videre slik at gode intensjoner kjapt gjøres om til tiltak som virker.