– Jeg har blitt sparket, spyttet på og truet på jobb

Det er snakk om hverdagen vår, og det gjøres lite eller ingen ting for å sikre sikkerheten til tusenvis av offentlig ansattes på jobb.

Vi står i frontlinjen og møter mennesker som av ulike grunner er i en vanskelig situasjon eller livskrise. Mennesker trenger oss samtidig som vi trenger en trygghet.

Utrygg på jobb

Da jeg jobbet i hjemmesykepleien, hadde vi en bruker som var alvorlig psykisk syk. Når DPS eller Nav skulle på hjemmebesøk, var de alltid to. Når legevakta skulle på vurderingsbesøk, hadde de alltid politistøtte. Når vi i hjemmesykepleien daglig skulle ut å gi ham medisiner og se ham ta dem, dro vi alene.

En annen bruker, vi dro til alene, var en gammel skrøpelig dame med en aggressiv narkoman sønn. Vi visste aldri hva som møtte oss når vi åpnet døren.

Eller den narkomane og voldsdømte mannen vi hadde sårstell på. Det var ikke hyggelig å dra dit alene og bli møtt av en ruset mann. Vi visste ikke hvor mange av hans kompiser som var til stede i leiligheten.

Ikke fått opplæring

Jeg glemme ikke alle nettene jeg jobbet i en forsterket bolig med to utagerende brukere. Vi var tre på jobb på dag og kveld, og jeg jobbet alene på natten uten mulighet for å tilkalle hjelp utover å ringe politiet. Mange netter var jeg livredd når brukerne ikke sov.

På sykehuset har jeg blitt spyttet på, slått, sparket og truet. Det er ikke direkte oppløftende å få høre hvordan du skal parteres fordi en pasient har brukt opp dagens kvote med opiater. 

I de 25 årene jeg har jobbet i helsevesenet har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært i situasjoner der jeg har vært utrygg eller redd.

I de 25 årene jeg har jobbet i helsevesenet har jeg aldri blitt tilbudt noen form for opplæring i hvordan man skal håndter truende eller voldelige pasienter. Jeg har aldri opplevd at det har fått konsekvenser for personene som har spyttet, truet eller vært fysiske mot kolleger eller meg selv.

En tøffere frontlinje

I 2018 var det en alvorlig episode på det sykehuset jeg jobbet på. Vi ble lovet opplæring i hvordan vi skulle håndtere liknende situasjoner i fremtiden. Vi er snart i 2022, og ingen ting er skjedd. Eller jo, vi har fått tilsendt en prosedyre som vi kan lese på fritiden.

Nå har det igjen vært et tragisk dødsfall, denne gangen i Nav. Det kunne like godt ha skjedd i et akuttmottak, i hjemmesykepleien eller på en sengepost.

I psykiatrien er dette noe de jobber systematisk med. I somatikken er det totalt fraværende. Nå må det tas grep for å sikre arbeidsforholdene til alle sykepleiere som daglig står i frontlinjen. Det er en frontlinje som gjennom de siste tiårene har blitt tøffere og tøffere år for år.

Må bli knallharde

NSF må komme på banen. De må bli tydelige og kreve at alle får nødvendig opplæring og trening i hvordan de skal håndtere situasjoner som kan oppstå. 

Høgskolene og universitetene må følge med i tiden og sikre studenten grunnleggende opplæring i hvordan man skal forholde seg i situasjoner der man opplever krenkende eller truende atferd.

Arbeidsgiver må lære av, blant annet, politiet, og de må bli knallharde. De må systematisk anmelde alle former for vold, trusler og krenkende atferd utført av pasienter som er strafferettslig tilregnelige.

Vi har alle noen der hjemme som er glade i oss. Arbeidsgiver skylder dem og oss at vi er trygge på jobb. At vi kommer hjem igjen.