fbpx – Kan simulering bidra til å løse praksisutfordringer? Hopp til hovedinnhold

– Kan simulering bidra til å løse praksisutfordringer?

TRENER: Sykepleierstudenter trener på bruk av National Early Warning Score II (NEWS) på Klinisk læringslab ved Lovisenberg diakonale høgskole. Bildet er tatt i 2019. Foto: Lars Petter Jonassen

– Simulering kan møte den politiske ambisjonen om å utdanne flere sykepleiere samtidig som kvaliteten på utdanningen opprettholdes, eller enda bedre – at den bedres, skriver Olaussen, Rolland og Karlemilsdatter.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Mangel på sykepleiere er et internasjonalt, brennhett tema. Om 14 år vil vi mangle 28.000 sykepleiere i Norge.

Det er ikke godt nytt for å løse fremtidens behov for sykepleietjenester. Og vi har ikke spesielt god tid.

Rammene er foreldet

EU-direktivet fra 1977 gir rammer for utdanningen av sykepleiere i Norge. Direktivet understreker at utdanningen skal omfatte minst tre års studier, og halvparten av utdanningen skal bestå av klinisk praksis. Vi opplever direktivet som foreldet og med lite fleksibilitet for nytenkning spesielt med hensyn til klinisk praksis.

For sykepleierutdanninger er det å skaffe praksisplasser med riktig kvalitet en utfordrende flaskehals. I lys av behovet for å utdanne flere sykepleiere blir denne flaskehalsen særlig trang.

EU-direktivet definerer klinisk praksis som «direkte kontakt med friske eller syke enkeltpersoner og/eller grupper». Denne definisjonen setter en effektiv stopper for mulighetene nyere pedagogiske metoder som simulering kan gi.

Kan by på nye muligheter

Praksisnære miljøer og pasientsituasjoner kan gjenskapes i simulering. Studenter kan trene på å håndtere komplekse kliniske situasjoner uten risiko for å skade pasienter.

Vi mener ikke at simulering skal eller kan erstatte klinisk praksis.

La oss være tydelige! Vi mener ikke at simulering skal eller kan erstatte klinisk praksis. Men, vi merker oss en økende internasjonal aksept for simulering som en delvis erstatning for klinisk praksis.

Kanskje kan simulering komplementere praksisstudier, styrke praksisstudienes læringsutbytte og dermed bidra til å løse noen utfordringer.

Gode erfaringer

I en studie ved Lovisenberg diakonale høgskole, fikk et utvalg førsteårsstudenter simulering som en supplerende klinisk læringsmetode under praksisstudier på sykehjem. Studentene fortalte at dagene med simulering ga økt mestringsfølelse. Blant annet fikk vi denne tilbakemeldingen:

«Jeg har alltid gått fra simuleringsdagene med en veldig god følelse og fått veldig mestringsfølelse, og det har jeg tatt med meg på sykehjemmet dagen etter.»

Det virkelig overraskende var hvordan studentene tok med seg simuleringserfaringene tilbake til pasientene. Studentene jobbet nå iherdig med å gjøre grundige systematiske observasjoner og fikk etter hvert økt forståelse for betydningen av gode faglige vurderinger. Blant annet fikk vi denne tilbakemeldingen:

«Jeg tror ikke at jeg hadde hatt like lett for å ha så mye fokus på den faglige biten på sykehjemmet hvis jeg ikke hadde blitt minnet på det under simuleringsdagene.»

Vi erfarte at simuleringene ga studentene større muligheter for å nå læringsutbytter i praksisperioden.

Bidrar til å møte læringsbehov

Å utdanne sykepleiere innebærer gjensidig forpliktelse mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. For sykepleiere kan det oppleves krevende å balansere pasientansvar og studentveiledning i en hektisk hverdag.

Simuleringene kan bidra til å møte læringsbehov.

Vår erfaring med å kombinere praksis på sykehjem og simulering er at simuleringene kan bidra til å møte læringsbehov som ikke alltid er mulig å dekke i klinisk praksis og dermed mulighet for økt oppnåelse av læringsutbytter.

Må tenke alternativt

Et mulig bidrag også for å smalne gapet mellom praksis og akademia kan være at studentenes praksisveiledere inviteres inn i simulering for å styrke egen kompetanse.

I en studie beskriver nettopp sykepleiere på sykehjem – både nyutdannede og erfarne – at de har behov for å styrke sin kliniske kompetanse. Mulighet for faglig utvikling bidrar til å beholde sykepleiere i yrket.

En kombinert simuleringsmodell – slik vi har skissert – kan bidra til målrettet påfyll av essensiell kompetanse både for studenter og sykepleiere.

Deler av helsetjenesten utfordres av mangel på sykepleiere og dermed mangel på sykepleiere til å veilede studenter. Da gir ambisjonen om å utdanne flere sykepleiere et ytterligere press på et allerede presset system. Dagens og fremtidens behov tvinger frem at vi må tenke alternativt. Våre studenter ønsket at «simuleringene kunne telle som praksis». Bør vi lytte til studentenes ønsker?

Kan øke læringsutbytte

Internasjonale studier viser at en delvis erstatning av klinisk praksis med simulering kan sidestilles med, eller til og med gi bedre læring enn, tradisjonell praksis. Det er lovende med tanke på å øke utdanningskapasiteten.

Vi erfarte at innholdet i simuleringene bidro til at studentene gikk fra å være til dels oppgavefokusert til å kritisk reflektere og ta større ansvar for egen læring. Vi tror derfor at en delvis erstatning av klinisk praksis kan øke læringsutbytte i praksisperioden.

Det haster

Forpliktelsen til EU-direktivet gjør at en eventuell erstatning av klinisk praksis er et internasjonalt politisk anliggende og ikke opp til nasjonale utdanningsinstitusjoner selv.

En redefinisjon bør inkludere simulering som et praksisalternativ.

Vi trenger en redefinisjon av hva som regnes som klinisk praksis i EU-direktivet, og vi trenger det raskt! En redefinisjon bør inkludere simulering som et praksisalternativ. Det vil gi større fleksibilitet i sykepleieutdanningene og større rom for å øke utdanningskapasiteten.

Alarmklokken har gått

Alarmen har gått også i Norsk Sykepleierforbund (NSF) når det gjelder mangelen på sykepleiere fremover. Sykepleien har gjennomført en undersøkelse som viser at sykepeleiere vurderer å slutte eller sikfte jobb. Om situasjonen sier de at den «krever politisk handling og gode løsninger». Vi har skissert forslag til løsninger, men trenger et politisk handlingsdytt. Kan NSF hjelpe med det?

Vi er utålmodige og etterlyser en redefinisjon som muliggjør innovativ vinn-vinn tenkning der både studenter og sykepleiere sikres klinisk kompetanse tilpasset samfunnets behov. Summen er at utdanningen kan styrkes og samtidig – lette på kapasitetsutfordringen.

Vår ambisjon er å utdanne sykepleiere med klinisk kompetanse av høy kvalitet som er pasientsikker og personsentrert. Intet mindre. Til syvende og sist vil det komme den viktigste part til gode. Nemlig pasienten.

Les også:

– Vi frarøves åtte uker praksis på sykehuset

Sykepleierstudenter i Haugesund
VIL HA KVALITET: De liker dårlig å miste verdifull praksis på sykehus. Fra venstre: Ingvild Pettersen, Camilla Thorsen, Amanda Lande, Hanna Færevaag Solberg og Vilde Fjeld Kismul. Foto: Privat

– Vi har like mye studielån som de andre, men får ikke like god utdanning, sier sykepleierstudent Camilla Thorsen. Studentene frykter at de vil bli oppfattet som B-sykepleiere.

– Skolen vår halverer våre praksisperioder på sykehus. Mange av oss studenter er bekymret og stresset, sier Camilla Thorsen.

Hun er halvveis i sykepleierutdanningen i Haugesund, som hører til Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Hun snakker på vegne av flere studenter.

– Skolen har bestemt at vi kun skal få 8 uker med praksis på sykehuset, i stedet for 16.

Det gjør Thorsen og de andre urolig:

– Vi frarøves åtte uker medisinsk og kirurgisk praksis på sykehuset, som blir erstattet med praksis i kommunene. Mange ender nå opp med å ha praksis på sykehjem tre ganger i løpet av studiet. Vi forstår ikke at det kan være forsvarlig, sier Thorsen, som altså er i kull 19.

Det vil si kullet som startet høsten 2019.

– I 2020 var vi dessuten knapt på skolen på grunn av koronapandemien. Vi stiller spørsmålet: Hvilke sykepleiere utdannes vi til?

– Medisinsk praksis kan være ok på et helsehus

– Noen få studenter er heldige og får det de trenger i denne alternative praksisen, som det heter. Medisinsk praksis kan være ok å ha på et helsehus, for eksempel. Også i hjemmetjenesten kan det være greit. Men flere opplever allerede nå at de ikke får tilstrekkelig læringsutbytte, sier student Thorsen.

Georg Førland, instituttleder på HVL, mener studentene får en praksis som både følger forskriftene og er forsvarlig. (Les hva han sier nederst i saken.)

Camilla Thorsen har selv nettopp hatt fire ukers praksis på medisinsk avdeling på sykehuset.

– De på avdelingen sa i vantro: «Får dere bare fire uker med medisinsk praksis på sykehus?» Andre i klassen får høre det samme. Vi blir fortalt at det er jo der vi oppnår den grunnleggende forståelsen for faget, sier hun.

– Miljøarbeid er ikke medisinsk praksis

Camilla Thorsen syns den første delen av medisinsk praksis på sykehuset var bra. Den avsluttende delen skal hun ha på demensavdelingen på sykehjem.

– Det blir gjerne mer miljøarbeid enn noe annet. Det er ikke medisinsk praksis.

– Men det utføres mer medisinske oppgaver på sykehjem enn før?

– Jo, men det kommer an på hvor du er.

Har du eksempler på hva du ikke får lært?

– Å gjøre medisinske undersøkelser, behandling og å utføre sykepleieprosedyrer. Og å bruke medisinske hjelpemidler. De aller fleste på en demensavdeling er allerede utredet for diagnosen sin, og det handler ofte mer om å finne rett miljøbehandling enn noe annet.

Hun legger til:

– Vi har fått høre at hvis vi ikke får oppfylt læringsutbyttene i praksisdelen som må tas i kommunehelsetjenesten, blir dette kompensert med simulering i tredje studieår. Men det erstatter heller ikke praksis. Vi blir late-som-sykepleiere. Mange får sikkert hakeslepp når de begynner i jobb.

Les hva studentlederen sier: – Endringene i sykepleiepraksis må ikke gå på bekostning av kvalitet

Blir læringsutbyttene de samme som på sykehus?

Thorsen sier at de har fått ulike begrunnelser fra skolen om praksisordningen:

– Vi syns ikke forklaringene er gode nok til å endre så mye på studieforløpet vårt. Vi har blitt fortalt at fire uker medisinsk og kirurgisk praksis i kommunehelsetjenesten vil gi akkurat de samme læringsutbyttene som på sykehus. Vi er uenig. Det er ikke mulig, sier Thorsen.

– Vi føler at skolen har valgt en lettvint løsning som ikke er til beste for oss.

Da en av studentene etter nyttår fikk annullert fire ukers kirurgisk praksis hun skulle hatt i hjemmetjenesten, på grunn av generell høy smitterisiko, skrev hun om sin frustrasjon til kommunen. En av helselederne svarte i en e-post at «noe lærdom må tas igjen etter at dere er begynt i jobb».

– En fersk sykepleier kan få to opplæringsvakter

Det reagerer studentene på:

– Å ta igjen tapt kompetanse som ferdigutdannet passer kanskje for andre yrker. Men ikke for oss som skal bli sykepleiere, sier Thorsen.

Hun utdyper:

– En fersk sykepleier får kanskje to opplæringsvakter, maks tre, før hun eller han får ansvarsvakt. Det er ikke mer tid til opplæring. Å være alene om ansvaret er ikke uvanlig for en sykepleier. Det er tvert imot veldig, veldig vanlig. I hvert fall på sykehjem.

Studentene frykter at de vil bli sett på som B-sykepleiere.

(Saken fortsetter under bildet.)

Sykepleierstudenter Camilla Thorsen, Ingvild Pettersen, Amanda Lande, Vilde Fjeld Kismul og Hanna Færevaag Solberg
PRAKSISKRITIKK: Sykepleierstudentene (fra venstre) Camilla Thorsen, Ingvild Pettersen, Amanda Lande, Vilde Fjeld Kismul og Hanna Færevaag Solberg synes avviket fra rammeplanen er for stort. Foto: Privat

– Stort avvik fra rammeplanen

Thorsen har lest rammeplanen nøye.

Der står det at minst én av de tre av praksisperiodene på minst åtte uker skal være i spesialisthelsetjenesten. De resterende praksisperiodene må vare i minst seks uker.

Hun konkluderer:

– Det vi blir tilbudt, er altså et avvik fra rammeplanen. Vi skjønner at dette er et midlertidig vedtak, men det bekymrer oss at avviket er så stort.

– Vi opplever at det er kull 19 som «må ta en for laget» og som dermed mister uerstattelig praksis på sykehuset, for at kull 20 skal få fullverdige praksisperioder i henhold til den nye reformen. Det blir ikke plass til oss.

– Det er nå vi skal utvikle verktøyene

– Skolen sier at dette er den beste løsningen slik situasjonen er. Men ikke for oss, som nå skal ut i de aller viktigste praksisperiodene. Det er nå vi skal utvikle verktøyene vi trenger som nyutdannede sykepleiere, sier Camilla Thorsen.

Hun forteller at flere av studentene er redde for at manglende praksiserfaring kan gå ut over pasientene.

– Vi tar en utdanning som samfunnet sårt trenger. Er det ikke nettopp derfor viktig at vi får kvalitet på utdanningen det skrikes etter?

– Ikke alle kommer til å jobbe på sykehjem, og vi som har planer om å ta videreutdanning, får ikke sykehuspraksisen som gjerne er grunnlaget for å velge videreutdanning.

– Hva kan du selv tenke deg?

– Jeg har på sikt lyst til å jobbe med de helt små, enten som jordmor eller intensivsykepleier. Da er jeg avhengig av å få tilstrekkelig medisinsk praksis der den er ment å være, sier Camilla Thorsen, som er 28 år gammel.

Siste kull med gammel rammeplan

Kull 19 er det siste kullet som følger den gamle rammeplanen. Kull 20 er først ut med den nye.

– Praksisperiodene i spesialisthelsetjenesten som før har vært fordelt på andre og tredje studieår, skal nå kun foregå andre året. Dette går ut over oss, som følger gammel plan. Vi føler oss som «dritten i midten». Vi har like mye studielån som de andre, men får ikke like god utdanning.

– I disse koronatider er vel alt ekstra krevende i helsevesenet? Også å skaffe nok praksisplasser?

– Vi har full forståelse for at det er ressurskrevende å finne nok praksisplasser. Vi kunne utsatt sykehuspraksis for halve kullet til tredje året, men nå konkurrerer vi altså med kull 20 om de plassene, sier Thorsen.

– Vår skole tar letteste utvei

– Jeg vet ikke hvordan andre skoler gjør dette, ifølge de nasjonale retningslinjene er det opp til hver skole å gjøre det de syns er best. Det virker i hvert fall som vår skole tar letteste utvei, sier Camilla Thorsen.

– Vi er urolige for hvilken kompetanse vi kommer til å ha når vi skal ut i arbeidslivet, ikke minst den kirurgiske. I kommunehelsetjenesten kan vi få noen relevante sårstell, men det er hovedsakelig sykehus som kan tilby praksis på dette området.

– Skjønner du at det er vanskelig å få kabalen til å gå opp for skolen?

– Det forstår jeg veldig godt. Men det er nå vi utdanner oss. Vårt fremtidige yrke er så pasientnært, det må læres i ekte pasientsituasjoner.

– Må få prosedyrene inn i hendene

– Vi blir bedt om å lese mye teori og sette oss inn i rutinene. Vi lærer nå mindre prosedyrer på skolen, som jo er stengt for dette inntil videre. Å sette sprøyter og håndtere legemidler, eller utføre prosedyrer som er obligatoriske i utdanningen, må vi få inn i hendene for å bli trygge på det vi gjør.

– Hva vil dere konkret?

– Ha åtte ukers praksis på de rette stedene. Ikke på sykehjem der kontaktsykepleierne ikke har kontroll på hva medisinsk eller kirurgisk praksis faktisk innebærer – noe man heller ikke kan forvente, siden dette ikke er deres arbeidsområde.

– Vi hadde grunnleggende sykehjemspraksis i fjor. Vi trenger ikke en runde til der, når vi skal ha enda en praksisperiode på sykehjem litt senere i studiet. For flere av oss vil dette si 20 uker, og kun 8 uker på sykehus. Pluss 8 uker innen psykisk helse og 8 i hjemmesykepleien.

– Vi ønsker å stille med samme kompetanse som andre nyutdannede sykepleiere. Nå virker det som vi ikke får det. Sykehjemspraksis er ikke det samme som den du får på sykehus, hvordan man enn snur og vender på det, sier Camilla Thorsen.

Skolen: – Vi følger gjeldende forskrift

Skoleledelsen ser annerledes på saken enn studentene, får Sykepleien bekreftet.

– Er det alternative tilbudet om praksis godt nok?

– Vi mener at studentene får en fullgod og forsvarlig praksis, sier Georg Førland, leder på Institutt for helse- og omsorgsvitenskap på Høgskulen på Vestlandet (HVL).

– Skolen følger gjeldende forskrift, og studentene kan oppnå læringsutbyttene som står i rammeplanen.

Skolene kan være mer fleksible under pandemien

I mars 2020 ble det vedtatt en midlertidig forskrift knyttet til pandemien som gir utdanningsinstitusjonene større fleksibilitet i hvordan de vil gjennomføre praksis for blant andre sykepleier- og lærerstudenter. Den midlertidige forskriften er revidert og forlenget til å gjelde frem til 1. juli 2021.

Georg Førland berømmer kommunene og helseforetakene for å bidra til at studentene skal oppnå læringsutbyttene sine.

– Det er krevende, men de strekker seg langt. Vi har også ukentlige møter med tillitsvalgte og regelmessige møter med klassene og kullet. Det er viktig å ha tett dialog i denne tiden. Studentene opplever nok dette med praksis forskjellig. Noen syns det er greit, sier instituttlederen.

– Kommunehelsetjenesten er blitt ganske avansert etter hvert

– Men noen er mer heldige med praksisplassen enn andre?

– Totalt sett ivaretar vi det som står i forskriften. Det er vi forpliktet til, sier Georg Førland.

– Men kan de lære det de skal av medisinsk og kirurgisk sykepleie på et sykehjem?

– Kommunehelsetjenesten har endret seg veldig, den er blitt ganske avansert etter hvert. De kan lære det de skal, og forskriften sier hvor mye praksis de skal ha, sier Førland.

– Studentene er bekymret likevel, siden de får halvert sykehuspraksisen sin. Hva vil du si til dem?

– Jeg kan forsikre dem om at vi tilbyr en utdanning etter gjeldende regelverk. Det er et fullgodt opplegg, så de skal kunne oppnå læringsutbyttene. Vi tenker også at simulering kan bidra.

– Det er ikke det samme som praksis?

– Nei, men det kan være med på å trygge studenten i situasjonen.

– Utdanningen er ikke forringet, men annerledes

– Er du enig i at utdanningen er forringet for tiden?

– Jeg vil ikke si forringet, men annerledes. Det er læringsutbyttene vi skal måles på til enhver tid. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten holder det gående så lenge som mulig for at studentene får gjennomført sin praksis, sier Førland.

– Halveres sykehuspraksisen også på de andre studiestedene, i Bergen, Førde og Stord?

– EU-direktivet gir ikke føringer for antallet uker i praksis innenfor de ulike fagområdene, og dette løses noe ulikt ved de ulike campusene. Det viktigste er at studentene oppnår antallet timer i henhold til EU-direktivet og læringsutbyttene.

Georg Førland legger til om sykehuspraksisen som halveres:

– Omfanget av læringsutbytter og det totale timetallet i praksis er som før og i henhold til gjeldende regelverk. Praksis i kommunehelsetjenesten brukes komplementært til praksis i spesialisthelsetjenesten.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.