– Pleiepenger kan gi livskvalitet til livets slutt

Har du hørt om «pleiepenger i livets sluttfase»?

Det hadde ikke Britt Pettersen fra Mjøndalen heller. Da ektemannen Terje fikk bukspyttkjertelkreft, og det etter en periode ikke lenger fantes behandling å tilby, ble det krystallklart at hun ville tilbringe all tid som gjensto sammen med ektemannen.

Men kunne hun det da? Hun måtte jo jobbe, og de trengte jo inntekten hennes? Skulle hun sykmelde seg?

Et liv verdt å leve til det siste

Britt var heldig. Hun slapp å stille disse spørsmålene. Det vil si, hun rakkikke å stille dem. «Pleiepenger for å pleie nærstående i livets sluttfase», sa nemlig en sykepleier en dag og viste henne søknadsskjemaene hun allerede hadde fylt ut. Det var bare for Britt å signere.

Hun kunne konsentrere seg fullt og helt om å leve livet sammen med mannen sin.

Ordningen ga Britt full lønnskompensasjon, og i de to månedene som fulgte, slapp hun å gå på jobb. Hun kunne konsentrere seg fullt og helt om å leve livet sammen med mannen sin.

Godt hjulpet av pleiepengeordningen og et hjelpeapparat med fastlege, hjemmesykepleier, kreftkoordinator og palliativt team, ble det et liv verdt å leve inntil det siste.

En god og verdifull ordning

Dersom du pleier en nærstående i livets sluttfase, kan du ha rett til pleiepenger. En nærstående kan være et familiemedlem eller en person du har en nær relasjon til.

Pleien må foregå i hjemmet til den som er syk, eller i hjemmet til den som pleier. Hvis den syke blir innlagt, stopper pleiepengene. Pleiepengene kan utbetales igjen dersom pasienten blir utskrevet.

Pleiepenger kan gis for inntil 60 dager og kan fordeles mellom flere pårørende. Pleiepenger kan tas ut fleksibelt, for eksempel, som enkeltdager over flere uker og måneder.

Det er en god og svært verdifull ordning som dessverre benyttes i liten og synkende grad.  

Forveksler livets sluttfase med terminalfase

Tall fra Nav viser nemlig at det har vært en reduksjon i andelen som har mange pleiepengedager. I stedet har det blitt flere pleieytere med korte pleiepengeperioder. Nesten 80 prosent benyttet pleiepenger 10 dager eller mindre i 2018, og bare 2 prosent brukte hele perioden på 60 dager.

Langt flere kunne hatt glede av pleiepenger i en lengre periode.

Mange pårørende bruker altså få av de 60 dagene med pleiepenger som de har rett til. Én forklaring er antakelig at mange pasienter legges inn på sykehus når det nærmer seg slutten. Men ut fra tallene fra Nav, må vi kunne anta at langt flere kunne hatt glede av pleiepenger i en lengre periode hvis de var klar over at den muligheten eksisterte.

Tilbakemeldinger til Kreftforeningen tyder også på at mange forveksler livets sluttfase med terminalfase.

Fortell pårørende om pleiepenger

Dersom flere skal nyte godt av ordningen, er det avgjørende at den gjøres bedre kjent. Det betyr i praksis at både leger, helsepersonell og Nav må tørre å fortelle både pasienter og pårørende om ordningen og at de gjør det tidlig slik at flere kan benytte den lenger.

Kreftforeningen hører stadig om pårørende som ender opp med å sykmelde seg og dermed bruker av sine egne sykepengerettigheter når de har en nærstående de må pleie. Det er svært uheldig.

Vår oppfordring er derfor at helsepersonell gjør seg kjent med ordningen og legger seg den på minnet. Og enda viktigere er det å fortelle om den tidsnok i møte med pasienter og pårørende.

Alle fortjener god livskvalitet helt til livet er over. Pleiepenger i livets sluttfase bør bli et viktig bidrag for flere.