– Hvordan snakker vi om kvinner?

Leif Roger Nylenden deler 30. desember i tidsskriftet Sykepleien sine betraktninger om den tiden vi er inne i. Han skriver med ironi og snert, humor og alvor. Det er helt sikkert helt greit for mange, men ikke for alle. Jeg ble sittende igjen med en følelse av usikkerhet. Hvilke uttrykksformer er egentlig akseptable?

Kvinneperspektivet bør løftes frem

I frykt for å bli oppfattet som totalt blottet for humor, våger jeg meg allikevel frempå. Etikkens oppgave er å sørge for en refleksjon over verdier og normer og videre hvilken begrunnelse vi har for våre valg. Min begrunnelse for å skrive denne lille refleksjonen er å belyse kvinneperspektivet både i omtale av ledere og av sykepleiergruppen som helhet.

Leif Roger Nylenden skriver:

«For dem som orker å følge med, så er det et evig renn av jammer fra sykepleiere om dagen. Det gråtes, spys, grues og lutte. Er det så fælt da?»

Og videre:

«... at vår egen lille harpy Sverresdatter Larssen pisker opp vindforholdene og kommer med nebb og klør …»

«Istedenfor å posere for eget kamera, kanskje hun skulle vært med og skiftet og snudd på pasientene som en får fortalt man ikke har tid til»

Hvorfor i all verden blir sykepleiernes uttrykk stemplet som jammer når de formidler noe om sin hverdag?

Det er innlysende mye ironi som kommer til uttrykk, men allikevel, hadde det vært naturlig for Nylenden å bruke samme omtale av sin egen mannlige øverste sjef ved Ullevål universitetssykehus? Må kvinnelige ledere finne seg i karakteristikker som kan oppleves usmakelig og som ikke rammer menn i like stor grad?

Sykepleiere bør og skal ytre seg

Hvorfor i all verden blir sykepleiernes uttrykk stemplet som jammer når de formidler noe om sin hverdag? Det er sterkt beklagelig med denne utdelingen av merkelapper, da vi i årenes løp har fått rikelig med stempler.

Sykepleiere som gruppe er nå inne i en positiv utvikling og det er stadig flere som ytrer seg. Endelig er det noen som tar bladet fra munnen, og det er ikke et øyeblikk for tidlig.

Ord er skapende; de kan vekke tillit, energi og gi gode vibber. Men ord kan også ramme, skape frustrasjon og forvirring.

Det viktig for NSF å ha en tydelig, men også omsorgsfull leder som har blikket rettet utover, og det har vi. Hun formidler sitt budskap her og nå, og forfekter langsiktige planer som ikke bare er viktige for oss sykepleiere, men for hele Helse-Norge.

Å bygge en helsetjeneste for fremtiden tar tid

Dette tar tid, og det er krevende, men det er viktig fordi det handler om å bygge en helsetjeneste også for framtida. Men først av alt skal sykepleierne kunne bidra på alle ulike felt til pandemien flater ut.

Ord er skapende; de kan vekke tillit, energi og gi gode vibber. Men ord kan også ramme, skape frustrasjon og forvirring. Vi kan fort bli mistenksomme, og det er ingen god kilde til det overskuddet hverdagen krever.

Det var dette jeg tenkte da jeg leste Nylendenes kronikk. Hva leder disse ordene til? For min del ble budskapet hans litt forvirrende.