– Privatisering er løsningen på lav sykepleierlønn og for høy arbeidsbelastning

 Sykepleier Rita Storli er den siste som har skrevet om dette. Hun skriver:

«Vi er kronisk underbemannet, det blir ikke leid inn folk ved sykdom, folk får ikke hele stillinger, og lønna vår har ikke på mange år hengt med på reallønnsveksten. Vi har sagt ifra, gang på gang, år etter år. Men har vi blitt hørt? Nei!»

Videre skriver hun:

«Landet «stenges» for å spare helsevesenet, men dette er bare en sinnssykt dårlig unnskyldning for dårlige prioriteringer og lite innsikt fra våre toppledere.»

Mangel på intensivplasser

Rita Storli har helt rett i det vi siterer henne på. Den borgerlige regjeringsperioden til Erna Solberg varte i åtte år. I Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra oktober 2014 ble det anbefalt å øke intensivkapasiteten til 1400 plasser. Det ble aldri gjort.

Ifølge Aftenposten var det 289 intensivplasser i mars 2020 da pandemien begynte i Norge. I mars 2021 var det 278 intensivplasser, altså 11 færre. At antallet intensivplasser fortsatt er på 278, ble bekreftet av divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet i desember 2021.

Heller ikke den røde regjeringen til Jonas Gahr Støre har planlagt å øke antallet intensivplasser, til tross for at regjeringen valgte å stenge ned Norge av hensyn til helsevesenet nå i vinter.

I stedet for å umiddelbart øke antall intensivplasser for å unngå nedstengning, valgte den sittende regjeringen å be om en ny utredning. Erna Solbergs regjering gjorde det samme ved starten av pandemien og ba de regionale helseforetakene om å utrede behovet for flere intensivplasser.

Mangel på kompetanse

Til tross for at 20 prosent færre pasienter ble innlagt på sykehus med alvorlige luftveisinfeksjoner i desember 2021 sammenliknet med desember i årene 2017, 2018 og 2019 før pandemien, stengte Støre-regjeringen ned Norge. Det ble gjort for å beskytte helsevesenet fra å bli overbelastet.

Har stortingspolitikerne laget et helsevesen som ikke lenger har kapasitet til å håndtere luftveisinfeksjonene man får om vinteren? Må vi forvente at politikerne fremover vil stenge ned samfunnet for å unngå overbelastning av helsevesenet?

Vi er av den oppfatning at denne pandemien har vist at stortingspolitikerne og karrierepolitikerne som blir helseministre og statsministre, mangler kompetanse til å styre et helsevesen. Vi bør endre strukturen i det norske helsevesenet og sørge for at det er mindre avstand mellom beslutningstakere, pasienter og leger.

Høyere lønn ved privatisering

I Sveits har de et privat helsevesen med pålagt helseforsikring. Sveits anses av mange å ha et av de aller beste helsesystemene i verden. I Sveits får dem med lavest inntekt betalt sin helseforsikring av det offentlige. Der er det mye høyere antall intensivplasser i forhold til befolkningen.

I Norge har vi cirka 278 intensivsykehusplasser med en befolkning på om lag 5,5 millioner. I Sveits har de cirka 1500 intensivsykehusplasser med en befolkning på om lag 8 millioner.

En annen konsekvens av å få et privat helsevesen, er at lønnen til sykepleiere vil øke betydelig. I Sveits er lønnen til sykepleiere på 79 000 sveitsiske franc, noe som tilsvarer 772 000 kroner med en vekslingskurs på 9,77 kroner per sveitsiske franc. Det er betydelig høyere enn gjennomsnittslønnen til norske sykepleiere på 566 520 kroner.

At private arbeidsgivere gir bedre lønn og ofte bedre arbeidsvilkår, kan man også se i Norge. Private helseinstitusjoner gir som hovedregel høyere lønn enn det offentlige.