fbpx – Hvem skal hjelpe hjelperen? Hopp til hovedinnhold

– Hvem skal hjelpe hjelperen?

MISBRUK AV RUSMIDLER: – I 2021 mistet 155 helsepersonell til sammen 158 autorisasjoner. Den vanligste grunnen til dette, er misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, skriver Elisabeth Ege (avbildet). Foto: Akan kompetansesenter

– De to vanligste årsakene til at helsepersonell får tilbakekalt autorisasjonen, er misbruk av rusmidler og tyveri av medikamenter. I 2021 økte antallet. Det må det gjøres noe med, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

«Så var det vel kanskje neste vakt, så tok jeg mitt første brett. Og da var den barrieren nede. Og da gikk jeg hjem, tok noen Imovane, og da fikk jeg sove. Men det førte ikke til at stresset ble noe mindre. Jobben var den samme. Det var akkurat det samme. I tillegg hadde jeg det stressmomentet at jeg stjal.»

Sitatet kommer fra en sykepleier som mistet autorisasjonen fordi hun stjal og brukte medikamenter på arbeidsplassen, hentet fra rapporten «Du, av alle».

I 2021 mistet 155 helsepersonell til sammen 158 autorisasjoner. Den vanligste grunnen til dette, er misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Det omfatter blant annet tyveri av legemidler. Dette er en økning på 30 tilbakekall sammenliknet med året før.

En løsning på livet

Utgangspunktet for å innta medikamenter eller rusmidler kan være alt fra fysiske smerter, vanskelige livssituasjoner som fører til søvnproblemer, ulike psykiske utfordringer og arbeidspress og stress. Tabletter eller rusmidler kan bli løsningen for å håndtere livet og jobben.

I flere år har helse- og sosialtjenester vært den bransjen som har henvendt seg flest ganger til oss i Akan kompetansesenter for veiledning. Det betyr ikke at problemet er større i denne bransjen enn andre. Det kan handle om at virksomheter i denne bransjen er flinkere til å reagere og søke hjelp når problemene oppstår.

Misbruk av rusmidler er uforenelig med helsepersonells yrkesutøvelse. Men det er også alvorlig at menneskers liv blir ødelagt på grunn av rus. For hvem skal hjelpe hjelperen?

Øk innsatsen på forebygging

Vi vet at mange helseinstitusjoner jobber svært bra med bevisstgjøring og forebygging. Likevel er vårt råd å øke innsatsen på forebygging. Arbeidsplassen er mer enn bare en jobb. Det er en plass hvor relasjoner skapes, og det er en unik arena for forebygging av problematisk bruk.

Alle virksomheter har sin egen kultur, klare roller og rammer for hva som er akseptabelt og uakseptabelt. Helsepersonell er omfattet av en egen lov og en forskrift om pliktmessig avhold.

Eksempelvis skal helsepersonell som inntar legemidler som kan gi en påvirkning, orientere sin arbeidsgiver om dette. Men er det tid til å snakke om dette i tider med arbeidspress, pandemi og stress?

Selve arbeidstilknytningen er for mange en sterk motivasjon til endring. Det er god forebygging å ta opp temaet på jobben; hvordan håndterer vi bekymringer knyttet rusmiddelbruk? Hvordan håndterer vi ansatte som er i ferd med eller allerede har utviklet problematisk bruk? Hvem har ansvar for hva i slike situasjoner? Ved å snakke om dette, nedfelle rammene i en policy som gjøres kjent for ansatte, skapes forutsigbarhet for alle, og ledere vil vite hva som forventes av dem.

Vanskelig å ta tak i

Var det virkelig ingen ledere eller kolleger av dem som mistet autorisasjonen på grunn av rusmisbruk, som merket noe på veien? Jo, antakelig. Vi erfarer at det å ta tak i bekymringer oppleves av mange som vanskelig. Frykten for å ta feil hindrer mange i å ta den nødvendige samtalen med kollegaen sin.

I autorisasjonsbaserte yrker synes denne frykten å være ekstra stor fordi fallhøyden for den det gjelder blir ekstra stor. Grunnlaget for yrkesutøvelsen blir borte. Men leders oppgave er å reagere på endringer som fører til negative konsekvenser for arbeidssituasjonen. Jo tidligere leder reagerer, desto bedre.

Se mennesket bak problemet

Å møte dem som utvikler et problem på en god måte, er både god personalhåndtering og god forebygging. Informantene i Akan-studien finner det helt legitimt både å miste jobb og autorisasjon. Felles for alle er at måten de ble møtt på da det de hadde gjort kom for en dag, har hatt avgjørende betydning for hvordan de har det i dag. Dette er et funn som gjelder uavhengig av bransje og rusmiddel.

Det finnes løsninger som sørger for at både den som har et avhengighetsproblem og arbeidsgiver kan komme ut på en god måte. Vår anbefaling er å tilby en individuell Akan-avtale kombinert med tett oppfølging og tilpasset behandling. Noen ganger er oppsigelse eller avskjed uunngåelig, men også da må leder møte ansatte med respekt og medmenneskelighet.

Ofte merker kolleger problemene lenge før lederen. Dersom du vet at din kollega blir ivaretatt, blir det ikke da også lettere å si ifra når du merker noe?

Forebygging øker både pasientsikkerheten og ivaretar ansatte.

Les også:

Falske sykepleiere: – Norske helsemyndigheter kan ikke frata autorisasjon på bakgrunn av oppslag i mediene

Anne Farseth
SVENSKENES ANSVAR: – Siden det er i Sverige de jobber, er det også svenske myndigheter som må følge opp mistanken om juks, sier Anne Farseth i Helsedirektoratet. Foto: Helsedirektoratet

Anne Farseth i Helsedirektoratet sier det er arbeidsgiverne ute i helsetjenesten som har ansvaret for at helsepersonell har den kompetansen de skal ha.

I fjor avslørte fire svenske journalister fra SVTs Uppdrag granskning at det jobbet falske sykepleiere fra Romania i svensk helsevesen. Tre av dem hadde i tillegg norsk autorisasjon.

De svenske journalistene avslørte at sykepleierne hadde kjøpt ekte vitnemål fra rumenske sykepleierutdanninger, uten å ha gjennomført studiet. Journalistene klarte å avsløre jukset fordi personene som etter sigende studerte sykepleie på heltid i Romania, samtidig var i jobb i Sverige ifølge svenske skatteopplysninger. Som kjent kan man ikke være to steder samtidig.

Nå – ett år etter – viser det seg at verken norske eller svenske myndigheter har tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth, har tidligere sagt til Sykepleien at siden sykepleierne har korrekt utdanningsdokumentasjon, har de også sin norske autorisasjon i behold.

Dokumentasjonen er ifølge Farseth bekreftet, både av rumenske myndigheter gjennom systemet Internal Market Information System (IMI), og gjennom den norske ambassaden i Romania.

– Siden det er i Sverige de jobber, er det også svenske myndigheter som må følge opp mistanken om juks. Svenske utdanningsmyndigheter har ikke konkludert med at utdanningsdokumentasjonen ikke er ekte. Siden den norske autorisasjonen deres er gitt på grunn av den svenske, har ikke Helsedirektoratet noe grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen eller å politianmelde dem i Norge, sier Farseth.

Har dialog med Sverige

Kan det være at Helsedirektoratet gjør seg skyldig i lovbrudd, såkalt tjenestefeil, ved at de ikke har fratatt de falske sykepleierne norsk autorisasjon?

Anne Farseth i Helsedirektoratet gir følgende svar på spørsmålet:

– De aktuelle sykepleierne har korrekt utdanningsdokumentasjon, bekreftet av rumenske myndigheter. Norge er da forpliktet i henhold til internasjonal avtale (Yrkeskvalifikasjonsdirektivet) til å gi autorisasjon. Norske helsemyndigheter kan ikke frata autorisasjon på bakgrunn av oppslag i mediene, men har dialog med svenske godkjenningsmyndigheter om hvordan saken følges opp i Sverige. Vi vil også sende et brev til Socialstyrelsen å be om en nærmere redegjørelse for status i saken.

– Betyr dette at Helsedirektoratet ikke stoler på de svenske journalistenes avsløringer?

 – Autorisasjonsbestemmelsen er en rettighetsbestemmelse. Det er søker som har bevisbyrden når det gjelder å dokumentere at vilkårene for autorisasjon er oppfylt. Når det gjelder søkere fra EU/EØS, ber vi om bekreftelse fra myndighetene i utdanningslandet på søkerens utdanning og rett til å utøve yrket i utdanningslandet. Når vi fra søkere utdannet i Romania i tillegg mottar utdanningsdokumenter direkte fra utdanningsinstitusjonen som verifiseres av rett myndighet i Romania, har søker rett på autorisasjon etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Godkjenningsmyndigheten må ha grunnlagsdokumentasjon som viser at diplomene til søkerne ikke er reelle for å omgjøre en innvilget godkjenning. Slikt grunnlag har foreløpig ikke svenske godkjenningsmyndigheter vurdert at man har, og norske godkjenningsmyndigheter deler denne oppfatningen, svarer Farseth.

Arbeidsgivers ansvar

Norske arbeidsgivere i helseinstitusjoner risikerer å ansette disse sykepleierne. 

– Hvis noe skulle gå galt, hvilke parter ville i så fall være rettslig ansvarlig – Helsedirektoratet, arbeidsgiver eller den falske sykepleieren?

– Det er som kjent arbeidsgiver som har ansvar for å påse at helsepersonellet har nødvendig kompetanse, og at de tjenestene som ytes, er forsvarlige. En forutsetning for å tilby forsvarlige tjenester er at personell som tilsettes for å yte helsehjelp, er egnet ut fra stillingens art og har de kvalifikasjoner og kompetanse som kreves for stillingen, sier Farseth.

Farseth sier Helsedirektoratet har gjort det klart for helsetjenesten at dette er viktig å følge opp på det enkelte arbeidssted og overfor alt personell. Hun viser også til at Helsedirektoratet har gitt ut en egen veileder for gode ansettelser.

– Det er altså arbeidsgiver, og det enkelte helsepersonell, som har ansvar for at helsetjenestene som gis, er forsvarlige, sier hun.

Helsedirektoratet forholder seg til EØS-avtalen

– Er ikke svaret du gir en måte for Helsedirektoratet å fraskrive seg ansvar på?

– Nei, det er det ikke. For å kunne avslå en søknad om autorisasjon eller omgjøre en eventuell autorisasjon som er gitt, trenger vi holdepunkter for at dokumentasjonen vi har fått er uriktig. Når dokumentene sendes fra skolen og bekreftes av myndighetsorganet i utdanningslandet, og søker ikke er registrert som arbeidstaker i Norge for samme periode, hvilket vi i disse sakene kontrollerer særskilt, mangler vi holdepunkter for å avslå eller omgjøre autorisasjonen, sier Farseth.

Hun viser også til Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

– Vi må følge det regelverket som gjelder for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner mellom landene, sier hun.

Farseth viser til direktivet Annex V punkt 5.2.2, som også er vedlegg II til EØS-forskriften som implementerer yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett.

– Når søker fremlegger dokumentasjon som er verifisert av rett myndighet i Romania, har de rett til autorisasjon i andre EU-/EØS-land, forklarer hun.

Det er Helsedirektoratet som deler ut autorisasjoner. Ved ansettelse burde arbeidsgivere kunne stole på at når Helsedirektoratet har gitt noen en autorisasjon, så er det nettopp for at direktoratet går god for at vedkommende har den kompetansen som trengs for å utøve yrket.

– Kan de det?

– Autorisasjonsprosessen er papirbasert ved at godkjenningsmyndighetene verifiserer søkerens innsendte dokumenter. Dette skjer blant annet gjennom det indre markeds informasjonssystem (IMI). De europeiske landene er ansvarlige for å bekrefte hvorvidt dokumentasjon utstedt nasjonalt, er korrekt og gyldig, sier hun.

Farseth gjentar at det er arbeidsgiver som har ansvaret for å sjekke at personell har den faktiske fag- og språkkompetansen som er påkrevd for forsvarlig yrkesutøvelse.

– Dette skjer i forbindelse med tilsettingsprosess og løpende gjennom oppfølging av yrkesutøvelsen, sier hun.

Hva sier jussen?

Så hva mener professor i offentlig rett ved det juridiske fakultet ved UiO, Alf Petter Høgberg?

– Er det ulovlig for disse sykepleierne å kalle seg sykepleiere?

– Det å operere uten lisens er straffbart. Å dele ut lisens til en som ikke skulle hatt det, kan være straffbar tjenestefeil. Det å dele ut villedende vitnemål, kan også være straffbart, sier professor i offentlig rett ved det juridiske fakultet ved UiO, Alf Petter Høgberg.

– Betyr det at de har lov til å kalle seg sykepleiere, eller ikke?

– Jeg kjenner ikke saken godt nok til å kunne avkrefte eller bekrefte dette, sier Høgberg.

Det er helsepersonellovens paragraf 48 som regulerer dette. (se faktaboks)

Helsepersonelloven har ifølge Høgberg en tre måneders strafferamme, mens straffelovens bestemmelse om tjenestefeil, har to års strafferamme.

Helsepersonelloven

Helsepersonelloven paragraf 48 a, første ledd, setter følgende krav til autorisasjon til sykepleiere:

Rett til autorisasjon etter søknad har den som:

a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høyskole eller videregående opplæring,
b) har bestått utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter paragraf 52,
c) har gjennomført utdanning og bestått utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller
d) har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring.

Overtredelse er straffbart. 

Kan være tjenestefeil 

De svenske journalistene avslørte svindelen med de falske sykepleierne for ett år siden, likevel har verken norske eller svenske myndigheter tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

– Bryter norske helsemyndighetene noen lover når de vet at disse personene ikke har den utdanningen de har fått autorisasjon for å utøve?

– Det er godt mulig at denne saken burde vært fulgt opp. Slik manglende oppfølging kan representere en type tjenestefeil, sier Høgberg.

– Finnes det rettslige skritt norske myndigheter eventuelt kan ta overfor de rumenske skolene som selger ekte vitnemål til falske studenter?

– Norske myndigheter kan ta kontakt med rumenske utdanningsmyndigheter og be dem rydde opp, eventuelt en EU-institusjon med overordnet ansvar for utdanningsfeltet, sier Høgberg.

Helseministeren har snakket med svensk kollega

Bent Høie ønsket ikke å kommentere saken om de falske sykepleierne før han hadde snakket med sin svenske kollega om SVTs avsløringer. Det har han nå gjort. Han ønsker imidlertid ikke å avsløre innholdet i samtalen, men skriver følgende i en e-post til Sykepleien:

«Jeg hadde en god samtale med min svenske kollega. Vi fant sammen ut at det er riktig at Helsedirektoratet nå tar den videre kontakten med Socialstyrelsen i Sverige for å få vite mer i detalj om deres vurdering og oppfølging av påstandene i Uppdrag Granskning. Det er Helsedirektoratet som har ansvar for autorisasjoner og å føre kontroll med at helsepersonell har riktig kompetanse, og derfor naturlig at de følger opp dialogen med svenske myndigheter. Når det er sagt, er jeg trygg på at norske arbeidsgivere som ansetter helsepersonell, er bevisst arbeidsgiveransvaret sitt, og at de vurderer om helsepersonell, uansett nasjonalitet og utdannelsesbakgrunn, kan utføre de oppgavene de oppgavene de er satt til.»

Har du opplevd situasjoner på jobb som har fått deg til å stusse over om kollegaer virkelig har autorisasjon? Tips oss på mail.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.