fbpx Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens: – Pasientene må være forberedt på å få spørsmål som kan oppleves som private og intime Hopp til hovedinnhold

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens: – Pasientene må være forberedt på å få spørsmål som kan oppleves som private og intime

IKKE UVANLIG: Som Sykepleien påpeker har AKV, i forbindelse med anamneseopptak, benyttet bakgrunnsskjemaet også i klinisk sammenheng. Dette er ikke uvanlig praksis. Foto: Javad Parsa / NTB. Montasje: Hilde Rebård Evensen

Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV) sine behandlere er ikke mer interessert i pasientenes seksuelle funksjon, vaner og preferanser enn i andre livsområder, skriver Kjersti Gulbrandsen og Kim Alexander Tønseth.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) kommenterer ikke enkeltsaker, men ønsker på generelt grunnlag å komme med noen tilbakemeldinger på noen av synspunktene som har fremkommet i tidsskriftet Sykepleien den senere tiden.

Må være forberedt på intime spørsmål

Alle pasienter som skal utredes ved Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV) i forkant av en høyspesialisert kjønnsbekreftende behandling, blir informert om at de må være forberedt på å få spørsmål som kan oppleves som private og intime. Under utredningen er det viktig å kartlegge pasientens livsområder, også seksualitet, som er et av livsområdene behandlingen har stor innvirkning på – både positivt og negativt. Da er det særlig viktig å snakke med pasientene om det.

Det er ikke slik, som man kanskje kan få inntrykk av, at AKV sine behandlere er mer interessert i pasientenes seksuelle funksjon, vaner og preferanser enn i andre livsområder, selv om det kanskje kan oppleves slik for noen som er i en sårbar situasjon. Det handler om langtidsprognosen.

Skal man for eksempel la seg operere i kjønnsorganene dersom man har et velfungerende sexliv i utgangspunktet? Har pasienten reflektert rundt hvordan kjønnskontrær hormonbehandling eller genitaloperasjon kan påvirke seksualiteten resten av livet?

Forskning er viktig for ny kunnskap

Når det gjelder spørsmål rundt vår forskningsdeltakelse så er det slik at helseforetakene er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet, i tillegg til de kliniske oppgavene. Forskningen er viktig både for å bidra til ny kunnskap, for å bidra til kompetanse- og kvalitetsutvikling i sykehusene og er en lovpålagt oppgave.

Deler av den kliniske forskningen ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) har vært forankret i European Network for The Investigation of Gender Incongruence – ENIGI (Kreukels et al., 2010), et forskningssamarbeid mellom teamene i Nederland (Amsterdam), Belgia (Ghent), Tyskland (Hamburg) og Norge (Oslo).

I forbindelse med dette samarbeidet ble pasientene bedt om å fylle ut blant annet et spørreskjema med 98 bakgrunnsspørsmål inkludert demografiske opplysninger, spørsmål omkring somatisk og psykisk helse og spørsmål omkring seksuell helse, funksjon, vaner og legning.

Pasientene fikk muntlig og skriftlig informasjon om studien og om frivillighet til deltakelse i henhold til Helsinkideklarasjonen (2013). Pasienter som ønsket å delta signerte et skriftlig samtykke. Som Sykepleien påpeker har AKV, i forbindelse med anamneseopptak, benyttet bakgrunnsskjemaet også i klinisk sammenheng. Dette er ikke uvanlig praksis.

Alltid en risiko for at pasientene føler seg presset

Sykepleiens journalist stiller i sin artikkel spørsmål om pasientene har kunnet føle seg presset til å delta i forskningen ved avdelingen. Svaret på dette er at det trolig alltid vil være en viss risiko for at enkelte pasienter kan føle seg presset til deltakelse i forskning, men at dette er noe vi har hatt fokus på og har forsøkt å forebygge ved å gi tilstrekkelig informasjon.

Avslutningsvis ønsker NBTK å understreke at det er viktig for oss å ha en god dialog og et godt samarbeid med pasientene våre. Vi tar derfor med oss det som fremkommer av synspunkter via artikler og innlegg i tidsskriftet Sykepleien som viktige læringspunkter, da vi kontinuerlig jobber for å bli bedre i vårt møte med pasientene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.