– Jordmor er løsningen på utfordringene i fødselsomsorgen

Jordmorstyrt oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er kostnadseffektivt og forebygger både fysiske og psykiske komplikasjoner. Norske kvinner etterspør mer personlig og sammenhengende omsorg rundt fødselen, og jordmødrene trives bedre i jobben sin når de får brukt hele sitt kunnskapsfelt.

Sammenheng i jordmortjenesten innebærer at en jordmor leder omsorgen for den gravide gjennom svangerskapet, fødselen og barseltiden. Ved behov henviser jordmor videre til en legespesialist eller andre fagpersoner som følger opp i samarbeid med primærjordmor.

Personlig tilrettelagt omsorg

Denne omsorgsmodellen gjør det mulig for jordmor og den gravide å bygge en relasjon over tid slik at kvinnen får personlig tilrettelagt omsorg. En relasjon preget av trygghet og gjensidig tillit, er det beste utgangspunktet for å forebygge, oppdage og behandle psykisk uhelse.

Dette gir rom for at kvinnene kan fortelle om eventuelle utfordringer og vanskelige erfaringer som psykiske vansker, traumer og vold i nære relasjoner. Erfaring fra implementering av sammenhengende jordmortjeneste i andre land, bekrefter nettopp dette. Jordmødrene som arbeider på denne måten er også mer fornøyd og blir lengre i jobben sin.

Fra forskning og erfaring vet vi at sammenheng i jordmortjenesten er en omsorgsmodell som bidrar til færre komplikasjoner og mer fornøyde familier. Modellen er også kostnadseffektiv i et samfunnsperspektiv. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler derfor å organisere oppfølgingen av gravide, fødende og barselkvinner på denne måten, og erfaring fra andre land viser oss at dette både er gjennomførbart og gunstig.

Sammenhengende tjeneste

I 2009 lovet Arbeiderpartiet norske kvinner en sammenhengende jordmortjeneste med Stortingsmelding 12, En gledelig begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps,- fødsel og barselomsorg. Hva har skjedd siden da? Ingenting!

Om noe, er det blitt vanskeligere for kvinner å få sammenhengende oppfølging fordi stadig flere av de små lokale fødetilbudene, som tilbyr en viss sammenheng i omsorgen, legges ned.

ABC-enheten er landets eneste jordmorstyrte enhet som tilbyr sammenheng i oppfølgingen fra jordmor for kvinner i en storby. I 2019 mistet ABC-enheten en jordmorstilling, som resulterte i at enheten måtte redusere svangerskapsoppfølgingen.

Nå er det kjent at enheten planlegges nedlagt i nye OUS. Dette har skapt opprør hvor fødende, jordmødre, fødselsleger og brukerorganisasjoner sier ifra om at norsk fødselsomsorg beveger seg feil retning. Stikk i strid med forskning, faglige anbefalinger, brukernes ønsker og politikernes visjoner.

Et kostnadseffektivt tilbud

Absurd nok argumenteres det for nedleggelse av ABC-enheten, med at kun et fåtall kvinner har mulighet til å benytte seg av tilbudet. ABC-enheten fremstilles som et «luksustilbud» som skaper en skjevfordeling av ressursene i fødselsomsorgen.

Saken er at ABC-enheten bidrar til at de friske gravide ikke tar plass og oppmerksomhet fra gravide som trenger medisinske hjelp. Samtidig er modellen et kostnadseffektivt tilbud som burde utvides og tilbys til alle som ønsker det.

For ikke å snakke om at denne modellen gir bedre utfall for både mor og barn. Så hvorfor bygger vi ikke heller videre på det som har gjort ABC-enheten så vellykket, slik at alle får?

Utfordringen med fødselsomsorgen i Norge er organiseringen. Sykehusene styres av helseforetaksloven. Dermed må foretakene prioritere økonomisk balanse over god folkehelse.

Svangerskaps- og barselomsorgen ses på som en plasskrevende utgift for sykehusene og er derfor oppgaver kommunene får ansvar for. Foretaksmodellen hindrer innføring av helhetlig og sammenhengende oppfølging for gravide, fødende og barselkvinner. Den hindrer også politikerne i å ta ansvar og styring over helsetilbudet.

Grunnmuren i folkehelsa

Fødselsomsorgen utgjør grunnmuren i folkehelsa vår. Vi vet at perinatalperioden (svangerskap, fødsel og spedbarnstiden) er en svært sårbar tid. Dette er den perioden av livet hvor risikoen for å utvikle psykiske helseplager og relasjonelle vansker er på det aller høyeste, og psykisk uhelse er den vanligste komplikasjonen i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Utover å være et problem for kvinnen selv, er en mors psykiske uhelse kostbart for samfunnet, og konsekvensene følger oss over flere generasjoner. Kontinuitet i oppfølgingen fra jordmor er kostnadseffektiv forebygging, som gjør det mulig å avdekke og behandle problemer tidlig. All logikk og erfaring tilsier at dette er en god strategi.

Som et av verdens rikeste og mest likestilte samfunn, bør Norge sikte på å bli ledende innen fødselsomsorg. Vi har en plikt til å gå foran som et godt eksempel, og høyne standarden for global reproduktiv helse og rettigheter. Å styrke mors helse og velvære er å styrke grunnmuren i folkehelsa. Her legges grunnlaget for det nye livet, og vår felles fremtid. Vi har rett og slett ikke råd til å la være å prioritere det.