– Vi er alltid beredt

Det går en alarm. Det har gått et snøskred. En person kommer inn med helikopter under pågående hjerte- og lungeredning. Det er rett inn på operasjonsstua hvor det står et team spesialisert i akkurat denne type behandling som kan redde liv.

En annen pasient er nylig hjerteoperert. Det er en avansert behandling i seg selv som krever spesialkompetanse hos både leger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere. En perfusjonist kjører hjerte- og lungemaskinen – maskinen som tar over sirkulasjonen til kroppen.

Det har oppstått en blødning, og pasienten må tilbake på operasjonsstua i full fart. Her står et team klar. De vet nøyaktig hva de skal gjøre, og de gjør det fort fordi de har flere års trening i akkurat dette.

Mange års erfaring

Hovedpulsåra har en svakhet, og det er rett før det går hull på den. Pasienten er kjempedårlig og må få behandling umiddelbart. Teamet på operasjonsstua vet nøyaktig hva de skal gjøre for å redde livet til pasienten. Det kan ta mange timer å reparere denne skaden, men teamet holder hodet kaldt og står løpet ut.

Det går hull på en av kroppens hovedpulsårer under en standardprosedyre for et lite inngrep i magen. Teamet ringer en venn, og inn kommer kollegaer som vet akkurat hva de skal gjøre i en slik situasjon for å redde livet til pasienten.

Noen ganger oppstår disse situasjonene mens vi holder på med annen kirurgi, men vi er så godt trent i å tenke lynkjapt og snu oss like fort, slik at vi håndterer også disse utfordringene. Noen ganger oppstår disse situasjonene klokka 04:15 eller klokka 23:51. Vi vet aldri, men vi er alltid beredt på å takle enhver situasjon.

Dette er erfaring det tar mange år å opparbeide. Det her er min spesialkompetanse. Jeg er operasjonssykepleier.

Gode på hvert sitt felt

En annen spesialsykepleier har en helt annen spisskompetanse og er for eksempel den som «popper frem» når alarmen går og et barn må forløses innen 15 minutter med keisersnitt før det kan gå ut over både mor og barns liv. Eller den andre som vet akkurat hva hun/han skal gjøre når noen med en hodeskade trenger hjelp og trykket i hodet er i ferd med å ta livet av pasienten.

Vi har et helsevesen som har blitt så spesialisert, nettopp for at vi skal håndtere alle typer utfordringer. Derfor er vi gode på hvert våre felt. Skal vi bare se på at denne kompetansen forsvinner gradvis? Er ikke dette kompetanse det er verdt å ta vare på?

Jeg skriver dette fordi den varslede mangelen på sykepleiere og spesielt spesialsykepleiere vises og merkes i aller høyeste grad.

Jeg skriver dette for at de som ikke forstår omfanget av det som skjer nå, skal forstå. Vi mangler sårt flere som kan gjøre samme jobben som meg, og det tar år å utdanne seg til den kompetansen.

Til deg som er lei av å høre sykepleiere syte om mer lønn og flere folk. Spørsmålet er hvem du ønsker å møte dersom du eller en av dine nærmeste blir akutt syk. Det er ikke hvem som helst som kan ta vare på deg.

Må lokke med bedre lønn

Vi ser flukten fra yrket, og vi merker den, fordi det er belastende og andre steder lønner bedre.

Det er tungt å måtte spise maten sin på et overfylt og støyende pauserom etter mange timer på operasjonsstua. Vi må ta vare på dem vi har, og vi må sørge for at arbeidsmiljøet er bra. Det er mange ting å ta tak i, men vi må begynne et sted.

Vi kan også starte med lønnet videreutdanning til alle slik at alle får den muligheten og at vi ikke mister noen der.

Vi blir møtt med knallhard motstand og meninger som at «sykepleiere skal ikke tjene mer enn andre» når det kommer til lønnsoppgjør. Det skjer hvert år.

Men hva annet enn bedre lønn kan vi lokke med når sykepleierflukten er så stor?

Til sist vil jeg si at jeg elsker jobben min. Det er en utrolig fin og spennende jobb. Det er utfordrende og hektisk og veldig givende. Jeg skulle ønske flere hadde lyst til å bli operasjonssykepleier.