– Økt lønn er ikke nok!

Hedda Wisløff skriver i Sykepleien 28. juni 2022 om belastning og helseplager i helsesektoren. Som bedriftssykepleiere er vi spesialister på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse. Vi møter daglig arbeidstakere fra denne bransjen som oppgir utbrenthet, psykiske plager, søvnvansker og muskel- og skjelettplager.

Skjevhet i innsats–belønning

Norge mangler 6000 sykepleiere. Det registreres høyt sykefravær i bransjen, og mange har funnet andre yrker.

I de fleste bransjer regulerer tilbud og etterspørsel prisen på varen. Det har vi sett flere eksempler på gjennom våren med økte priser på matvarer, strøm og drivstoff. I arbeidslivet selger de ansatte sin kompetanse. Når etterspørselen er høy, og det er manko på kompetansen, burde dette i seg selv være nok til å løfte lønnsnivået.

Signalene fra vårens lønnsoppgjør er at sykepleierne er fornøyde med den fremforhandlede avtalen. Den ga økt uttelling for ubekvem arbeidstid og kompetanse. Det eksisterer optimisme om reell lønnsvekst også for de kommende årene.

Innsatsen må bli satt pris på

Spørsmålet er om de ekstra tusenlappene fra lønnsoppgjøret vil bidra til den fulle løsningen på den såkalte krisen i helsevesenet. Vil økt lønn gi tilstrekkelig bærekraft til de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor?

Siegrists beskrivelse av innsats–belønning-ubalanse er en kjent og anerkjent modell i arbeidslivet. Vi trenger å kjenne at innsatsen vår blir satt pris på når vi er på jobb. Denne opplevelsen handler ikke bare om lønn, men også om:

• Anerkjennelse
• Faglig utvikling
• Motivasjon og mestring
• Opplevelse av mening
• Trygghet og grad av medvirkning
• Påvirkningsmuligheter

Kilde til utbrenthet

Enkelt sagt betyr dette at vi trenger positive opplevelser, feedback og mestringsopplevelser for å oppnå balanse mellom innsatsen vi legger ned og det vi får tilbake.

Skjevhet i innsats–belønning vil ha skadelige helseeffekter over tid. Brennende motivasjon for faget eller pasientgruppen kan i lange perioder veie opp for belønning, men det er også en kilde til utbrenthet.

Forskning gjennomført av STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) viser at sykepleiere har betydelige psykososiale arbeidsmiljøbelastninger som kan føre til stress og utrygghet. Dette er belastninger som over tid kan påvirke arbeidstakerne fysisk og psykisk i form av muskel- og skjelettplager, nedsatt mental helse og utbrenthet.

Usynlige arbeidsbelastninger

Symptomer kan utvikle seg sakte over tid og er derfor noe vi kaller for usynlige arbeidsbelastninger. Forskning som SINTEF har gjennomført, viser at HMS (helse, miljø og sikkerhet) i kvinnedominerte yrker ikke tar nok høyde for disse arbeidsbelastningene.

Sju av ti som får godkjent yrkesskade, er menn. Ni av ti som får godkjent yrkessykdom, er menn. Eksempler på disse «usynlige» belastningene er (prosentantall av sykepleiere som oppgir gjennomsnittet av alle arbeidstakere):

• Nattarbeid (34 prosent/3,6 prosent)
• Høye jobbkrav kombinert med lav medbestemmelse (40 prosent/16 prosent)
• Rollekonflikter (23 prosent/12 prosent)
• Høye emosjonelle krav (49 prosent/19 prosent)
• Innsats–belønning ubalanse (24 prosent/13 prosent)
• Uønsket seksuell oppmerksomhet (20 prosent/4 prosent)
• Vold og trusler (25 prosent/7 prosent)

Disse faktorene kommer i tillegg til krevende fysiske belastninger, smittefare og kjemiske eksponeringer.

Trenger et betydelig løft

Vi i NSFs Landsgruppe av Bedriftssykepleiere mener det er på høy tid å prioritere tiltak for å utbalansere den høye belastningen i sykepleiernes jobbhverdag. Lønn er bare ett av virkemidlene. Systematisk HMS er essensielt for å redusere sykefraværet og skape attraktive arbeidsplasser. Det vil redusere helseeffekten av nevnte eksponeringer.

Slik situasjonen er nå kan, og bør, sykepleiere velge på øverste hylle når det kommer til å finne helsefremmende arbeidssituasjoner. For mange vil dette bety stillinger som er faglig utfordrende, som sikrer medvirkning der man føler seg ivaretatt og som kan la seg kombinere med privatlivet og helsen.

Kvinnehelse i arbeidslivet trenger et betydelig løft. Kvinner står for dobbelt så mye sykefravær som menn. I de kvinnedominerte yrkene er det betydelige dokumenterte belastninger til stede som i liten grad har blitt adressert. Likevel er andelen som får godkjent yrkesskade bekymringsfullt lav.

Bedre bemanning og HMS-rutiner

Vi har tidligere ytret oss om at bedriftshelsetjeneste er underdimensjonert i offentlig sektor.

Det kan være en god investering å øke bedriftshelsetjenestens tilgjengelighet og tilstedeværelse for alle i kvinnedominerte yrker.

Vi må få på plass bedre bemanning og ikke minst bedre HMS-rutiner, forskningsbasert kunnskap og lederstøtte som kan demme opp og forebygge de usynlige arbeidsbelastningene. BHT skal bistå virksomhetene med sin spisskompetanse på disse områdene, og dette bør det prioriteres ressurser til.

Lavere belastning vil være et lønnsomt grep for å beholde livsnødvendig arbeidskraft!