– Vurdering av samtykke­kompetanse bidrar til bedre hjelp

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg for å evaluere «vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang innen psykisk helse». Utvalget skal vurdere om intensjonene i lovendringen fra 2017 er oppfylt.

Stortingets intensjon var økt selvbestemmelse, mindre bruk av tvang og økt rettssikkerhet for mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Lovendringen er i tråd med FNs konvensjon om grunnleggende rett til selvbestemmelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), inkludert alvorlig psykiske lidelser. Men lovendringen blir ofte fremstilt ensidig negativt, særlig i etterkant av alvorlige hendelser.

Vi har snakket med 12 pasienter i psykisk helsevern om deres erfaring med vurdering av samtykkekompetanse ved spørsmål om tvang. Som en motvekt til de negative fremstillingene, vil vi tilføre våre erfaringer.

Snevert syn?

Retten til selvbestemmelse er et vesentlig prinsipp i god behandling og for et verdig liv som menneske.

Overlege i psykiatri Sigrid Medhus argumenterer i sin kronikk i Aftenposten for at lovendringen førte til at retten til selvbestemmelse nå trumfer behovet for behandling og et verdig liv.

Det går ikke bra med alle pasienter i somatikken, ei heller i psykisk helsevern. Som Medhus’ tidligere kollega Erling G. Hillestad svarte i et debattinnlegg i samme avis, viser Medhus til nettopp denne gruppen pasienter.

Men dette er et for snevert syn. Det er en stor gruppe mennesker som har fått bedre behandling, omsorg og oppfølging som følge av lovendringen.

Ny studie: Pasienter ønsker hjelp

I en nylig publisert studie ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vi undersøkt hvilke erfaringer pasienter selv har med lovendringen.

Tolv tilfeldig utvalgte pasienter ble dybdeintervjuet hver for seg. De hadde fått opphevet vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) da lovendringen ble innført, fordi de ble vurdert som samtykkekompetente i spørsmål om egen behandling og oppfølging.

Pasientene erfarte å ha fått økt selvbestemmelse i spørsmål om egen behandling og oppfølging. Flertallet av pasientene tok imot behandling og oppfølging frivillig over to år etter at vedtak om TUD ble opphevet. Justeringer av behandling og oppfølging ble gjort i tett dialog med helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

De fleste pasientene tok imot tilstrekkelig behandling til å klare seg i hverdagen og hadde ikke en økning av innleggelser til døgnopphold.

Dette viser at mennesker med alvorlig psykisk lidelse ønsker behandling og hjelp når den enkelte får være med på å bestemme innholdet. Hvilken hjelp og hvordan hjelpen tilbys, er avgjørende for om den er mulig å ta imot.

Styrket selvfølelse og mer samarbeid

Lovendringen gjorde at det ble mer tydelige krav til helsepersonell om å finne løsninger i samarbeid med pasientene. Systematisk vurdering av samtykkekompetanse ser ut til å bidra til økt oppmerksomhet på pasienters funksjonsnivå og meninger om behandling og oppfølging.

Det er ikke lenger mulig å bruke tvang for å forebygge tilbakefall, med mindre pasienten er til fare for seg selv eller andre. Loven som den står i dag, fastslår det.

Dialog hvor informasjon og veiledning er en viktig del, skal ha større plass i samhandling mellom helsepersonell og pasient. Dette mener vi er viktig og nødvendig. Det gir rom for nye samarbeidsformer som kan styrke pasientens autonomi og rettssikkerhet.

Å erfare verdighet og frihet til selv å velge er noe de fleste av oss tar for gitt. Det var dette pasientene i studien vår trakk frem som det mest vesentlige for å ta imot frivillig behandling. De erfarte å ha fått styrket selvfølelse og mulighet til å ta mer ansvar for seg selv og egne behov.

Ikke la de mange drukne i debatten om de få

Dagens lovgivning åpner for å bruke tvang ved manglende samtykkekompetanse og/eller ved fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Vi er bekymret for at hensynet til den største delen av mennesker med alvorlig psykiske lidelser, drukner i en debatt om få pasienters særlige behov for beskyttelse.

Vi forventer at ekspertutvalget tar inn dette perspektivet i sin evaluering av vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.

Helseministeren bør sørge for at ny opptrappingsplan for psykisk helse gir mulighet til å følge opp alle pasienter slik at lovens intensjon kan etterleves.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten.