fbpx – Ta kontakt med andre studenter Hopp til hovedinnhold

– Ta kontakt med andre studenter

I SAMME BÅT: – Å flytte til en helt ny by og starte en ny hverdag kan både være litt skummelt og litt ensomt. I alle fall var det slik for meg. Tenk hvor mange som føler det sånn, skriver Daniel Tørresvoll Stabu (avbildet). Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

– Det viktigste rådet fra meg til deg – fra en sykepleierstudent til en annen – er at du omgås andre studenter. Og så lenge du gjør det, tenker jeg det kommer til å gå over all forventning, skriver nestlederen i NSF Student.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Først og fremst vil jeg gratulere deg så mye med studieplassen. Du har valgt utdanningen til et yrke hvor vi følger mennesker fra krybbe til grav – og det er kult.

I disse dager gjør du kanskje klar skolesekken og kanskje flytter du hjemmefra for første gang. Denne høsten markerer et vendepunkt. Det er starten på en ny studietid – fylt med nye og spennende faglige og sosiale utfordringer.

Det kan virke skummelt og ensomt

Å flytte til en helt ny by og starte en ny hverdag kan både være litt skummelt og litt ensomt. I alle fall var det slik for meg. Tenk hvor mange som føler det sånn. Kanskje gjelder det studenter som sitter rett ved siden av deg i forelesningssalen.

Det «å være alene sammen» ble gjentatt som et mantra under pandemien. Nå er pandemien så godt som over, og vi trenger ikke være «alene sammen» lenger. Vi kan være sammen – sammen!

For min del ble veien ut av ensomheten å engasjere meg. Under studietiden har du mange muligheter til å engasjere deg, også i saker utenfor selve studiet. Man kan engasjere seg i en linjeforening, et studentparlamentet eller i en fagforening.

Din stemme er viktig

Selv om det er ensomt nå, husk at det alltid er en plass holdt av til deg. Du har kanskje bare ikke funnet den enda.

Det vil uansett alltid være plass til deg i studentdemokratiet. Studentdemokratiet er et stort ord, men det handler rett og slett om å samle studentenes behov og meninger og videreformidle dem i de rette kanalene. Hensikten med studentdemokratiet er at det skal bli bedre å være student.

Det er kun gjennom et bredt mangfold at vi får belyst alle sider av studenthverdagen. Når alle sider er belyst, kan vi gjøre den enda bedre. Du trenger ikke ha studentpolitisk erfaring. Du trenger ikke å ha politisk erfaring i det hele tatt. Du er sykepleierstudent, og det holder i massevis. Din stemme er viktig!

Det siste, og kanskje viktigste, rådet fra meg til deg — fra en sykepleierstudent til en annen— er at du omgås andre studenter. Og så lenge du gjør det, tenker jeg det kommer til å gå over all forventning.

Masse lykke til med studiestart!

Les også:

– Det er store forventninger til sykepleiere i Distrikts-Norge

FORUTSIGBAR TILGANG: – Det er store forventninger knyttet til de desentraliserte og fleksible sykepleierutdanningene fra regjeringens side, men ikke minst fra distriktskommuner som ønsker en forutsigbar tilgang til sykepleiere, skriver innleggsforfatteren. Animasjon: Sissel Vetter / Foto: Mostphotos

Til syvende og sist er det opp til personene som velger å ta en desentralisert og fleksibel sykepleierutdanning, om de ønsker å bli værende i distriktet.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal stille «tydelegare nasjonale krav til universitet og høgskular om regionalt nærvær for å styrkje det desentraliserte tilbodet og møte regionale kompetansebehov», og at regjeringen skal lansere «ei reform for desentralisert utdanning over heile landet».

Denne reformen er nå i full gang. Til tross for at det lenge har eksistert desentraliserte sykepleierutdanninger i Norge, pågår det nå et oppsving i tilbudet av slike fleksible sykepleierutdanninger.

Nylig tok Universitetet i Agder initiativ til å starte opp et nasjonalt nettverk der institusjonene kan utveksle erfaringer. Foreløpig er Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, VID vitenskapelige høgskole, Nord universitet, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge med i nettverket.

Forutsigbar tilgang

Satsingen på desentraliserte studietilbud er tydelig når regjeringen skyter inn 184 millioner kroner i desentraliserte utdanninger. Rundt 21 millioner av disse kronene går til tre studiesteder for sykepleie, og av disse har VID vitenskapelige høgskole fått 16 millioner kroner og Universitetet i Sørøst-Norge 4,8 millioner kroner. Tilskuddene skal bidra til at studiesentrene får trygg og solid drift over tid.

Det er store forventninger knyttet til de desentraliserte og fleksible sykepleierutdanningene fra regjeringens side, men ikke minst fra distriktskommuner som ønsker en forutsigbar tilgang til sykepleiere og til dem som ønsker å utdanne seg til sykepleiere gjennom et slikt tilbud.

Sår tvil om effekten

Et spørsmål man kan stille seg, er om desentralisert og fleksible sykepleierutdanninger bidrar – og vil bidra – til regjeringens intensjon om å «møte regionale kompetansebehov».

Det er foreløpig lite forskning på fleksibel sykepleierutdanning i Norge, men en ny rapport fra SSB viser at de som utdannet seg til sykepleiere, barnehagelærere, lærere og sosialarbeidere i større grad blir boende etter endt utdanning enn andre studenter. Rapporten viser også at seks av ti sykepleiere finner seg jobb i hjemfylket etter endt utdanning.

Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, sår imidlertid tvil om desentralisert utdanning og har i sine studier funnet at desentralisert lærerutdanning har liten eller ingen betydning for om man blir værende i regionen man utdanner seg i. Falch har riktignok kun sett på lærerutdanningen som nå har blitt femårig. Han sier i et intervju i Khrono at det et er grunn til tro at det er særlig for de korte utdanningene at man ikke skal måtte flytte på seg og som er gunstig å ha regionalt, men at det er annerledes med de lange utdanningene.

Fin mulighet

Til syvende og sist er det opp til personene som velger å ta en desentralisert og fleksibel sykepleierutdanning om de ønsker å bli værende i distriktet.

Jeg har med god hjelp hørt med Fatimah Alsaimari (32) og Gro Heidi Haugan (28) som begge skal begynne på «fleksisykepleie» i indre Telemark i august om hvilke forventninger de har til studiet.

Fatimah Alsaimari. Foto: Jan-Eilert Pedersen

Fatimah kom til Norge fra Irak for fem år siden og har bosatt seg på Notodden. Fra Irak er hun utdannet geografilærer, men hun har nylig startet å arbeide som hjemmehjelp i Notodden kommune. Fatimah er spent før studiestart, og sier at hun drives av motivasjon om at sykepleie er en viktig jobb med høyt ansvar.

Gro Heidi er tobarnsmor. Hun bor på en gård i distriktet og har flere års erfaring fra helsevesenet som pleiemedhjelper og helsefagarbeider. Hun startet for noen år siden på sykepleien, men det ble for lang reisevei til Porsgrunn på grunn av barn og andre forpliktelser. Hun sier at dette er en fin mulighet for henne for å få gjennomført utdannelsen.

Gro Heidi Haugan. Foto: Jan-Eilert Pedersen

Gro Heidi er spent på det nye studiet både når det gjelder krav til selvstendighet og medstudenter, og hun håper på bra stipendordning og tilpasset arbeidsordning i samarbeid med leder slik at hun klarer studiet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.