fbpx – Finnes det en oppskrift på god eldreomsorg? Hopp til hovedinnhold

– Finnes det en oppskrift på god eldreomsorg?

MAT ER VIKTIG: – Aktivitet, mat og fellesskap er tre viktige faktorer som det bør legges ressurser i, skriver Arvid Eliseussen (85) som her er avbildet med sin kone Oddrun (85). Foto: Privat

– For en som befinner seg midt i eldrebølgen, og er rimelig samfunnsengasjert, er det kanskje ikke rart at eldreomsorg befinner seg på dagsordenen, skriver Arvid Eliseussen (85).

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

For å kunne gi et svar på hva som er god eldreomsorg har jeg tilegnet meg kunnskap og erfaringer jeg i utgangspunktet ikke hadde.

Jeg vil referere til hva en erfaren leder av et sykehjem i Danmark mente om saken i et intervju med Mental Helse i 2017. Thyra Frank drev det velkjente sykehjemmet Lotte sykehjem i Danmark. Hun pekte på at det nok ville være mange forslag som definerer god eldreomsorg, blant annet høy faglig kompetanse, tilrettelagte og moderne lokaler, store rom, egne sanserom/sansehager, nyttig velferdsteknologi og gode arbeidsbestemmelser.

Dette er nok viktige faktorer, men kan det likevel være helt andre ting som er avgjørende?

Ville jeg ha plassert mine foreldre her?

På slutten av 80-tallet ble Lotte sykehjem snudd på hodet, og sykehjemslederen stilte seg selv det viktige spørsmålet: «Ville jeg plassert mine foreldre på dette sykehjemmet?».

Thyra Frank kom til sin overraskelse til at svaret ble «nei». Hun stilte så det samme spørsmålet til sine ansatte som svarte det samme. De jobbet med andre ord på et sykehjem de selv ikke ville ha valgt.

Da måtte noe gjøres.

Brukte tiden på beboerne

Jeg skal ikke gå inn på alt som ble endret her, men det viktigste var at man satte beboeren i sentrum og la til rette for et tilbud man selv hadde ønsket.

De brydde seg minst om bygningskropp. I stedet valgte de å rette oppmerksomheten på innholdet i tjenesten som nærhet, mat og aktivitet.

De kuttet også mye på byråkratiet. Tiden skulle brukes med beboerne.

Dedikerte ansatte

Lotte sykehjem var på denne tiden forholdsvis lite, og det gjorde at alle ble godt kjent med hverandre, både beboere, pårørende og ansatte.

Mange rutiner ble endret, blant annet leggetider på kvelden, og kokkene snakket med beboerne om maten, og menyen ble lagt opp etter beboernes egne ønsker.

Sykehjemmet fikk mange lovord, og de fikk mange jobbsøkere. Alle som ble ansatt, var svært dedikerte. Det gjorde det enklere å opprettholde den gode ånden, og sykefraværet sank fra cirka 14 prosent til 0,8 prosent!

Fortjener en god avslutning

Lederen av Lotte sykehjem konkluderte med dette: Trivsel måles gjerne i nærhet og kontakt og muligheten til selv å styre egen hverdag selv om man bor på et hjem med andre. God mat og varierte aktiviteter er faktorer som bidrar til økt livskvalitet, og små og koselige omgivelser er kanskje viktigere enn store og moderne rom.

Ikke minst er nok det å bli sett på som et medmenneske, og ikke som en pasient, avgjørende for selvfølelsen.

Thyra Franks avsluttende kommentar er tankevekkende: «Vi har alle et ansvar for å skape en god eldreomsorg enten det er som leder av et sykehjem, ansatt, politiker eller velger. Våre eldre fortjener å få en god avslutning på sitt liv. Det er tross alt de siste årene de har igjen å leve. Hvis ikke den tiden blir bra, får vi ingen sjanse til å gjøre det om igjen.»

Vil kommunene følge opp?

I 2017–2018 lanserte Solberg-regjeringen kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet – som kommunene skulle delta i. Blant annet er det i reformen avsatt midler til å søke på for å tilbakeføre kjøkkenfunksjonene som ble lagt ned over en lav sko.

Dessuten påpekes det tre viktige faktorer som det bør legges ressurser i, nemlig aktivitet, mat og fellesskap.

Så spørs det da om kommunene vil følge opp. Det gjenstår å se.

En versjon av dette innlegget ble først publisert av iHarstad.

Les også:

Eldreomsorgen vil fallere

Bildet viser en mann holder opp et bilde foran ansiktet. Bildet viser et trist fjes.
SER IKKE LYST PÅ FREMTIDEN: Eldrebølgen vil skylle over landet som en tsunami. Men det er ingen bølge. Dette er noe som vil vedvare, skriver den bekymrede pensjonisten. Foto: Mostphotos

Den demografiske utviklingen vil skape store problemer for eldreomsorgen. Og jeg kan ikke forstå hvordan helsevesenet – på noen måte – skal kunne klare å vedlikeholde dagens nivå på eldreomsorgen, skriver Nils Fagerjord.

Gjennom samhandlingsreformen fikk kommunene – fra 1. januar 2012 – ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. Tanken var å gi kommunene et motiv til å satse på forebyggende helsevern og dermed spare kostnader ved sykehusinnleggelse.

Helse- og omsorgsminister Bent Høye (H) feller knusende dom over samhandlingsreformen. Han er krystallklar: Sykehusene og kommunene har ikke lyktes med å få til et godt, tett samarbeid rundt den enkelte pasient. Etter samhandlingsreformen har flere skrøpelige eldre dødd etter utskriving fra sykehus til sykehjem, og flere har blitt utskrevet ­– fremdeles syke – til hjemmet. Og av og til uten nødvendig faglig hjelp. Så ordningen fungerer langt fra optimalt.

Norge mangler sykepleiere

Da regjeringen la frem meldingen «Leve hele livet » i 2018, ble det skapt enorme forventninger til hva som skulle gjøres for eldre. Meldingen er et gigantisk mageplask. Helsevesenet klarer ikke å følge opp. Hvorfor? Fordi Norge mangler sykepleiere. Dette skaper alvorlige utfordringer for hele samfunnet – både nå og i årene som kommer.

Vi går altså mot en stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere.

I dag mangler vi om lag 5 000 sykepleiere. I 2035 vil vi mangle 28 000 sykepleiere. Vi går altså mot en stor underdekning av sykepleiere og helsefagarbeidere. I 2060 vil det være behov for 618 000 helsearbeidere, om SSBs prognoser er riktige.

Vi svikter eldre

Men også i dag er det svikt i eldreomsorgen. Allerede i 2016 skrev Dagbladet at en stor del pleietrengende eldre i Norge er underernærte, og de omtalte dette som «Eldresviket ». Også i dag er underernæring et betydelig problem blant eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Forekomsten av underernæring varierer fra 20 til 71 prosent blant sykehjemspasienter, og 20–78 prosent er i faresonen for å utvikle underernæring. Hos eldre som mottar hjemmetjenester, varierer forekomsten fra 16 til 40 prosent, og 20–59 prosent befinner seg i risikosonen. Underernæring fører til økt dødelighet, økt sykelighet og funksjonssvekkelse, sårutvikling, forlengende sykehusopphold og redusert livskvalitet.

Beboere står i fare for å bli underernært

En god del beboere på sykehjem er eller står i fare for å bli underernært. Grunnen til dette er for få måltider og for lang tid mellom kvelds- og morgenmåltid. Det viser seg at – for altfor mange beboere  går det mer enn 11 timer mellom det siste måltidet den ene dagen og frokost dagen etter.

En god del av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat.

For mange varer nattfasten i rundt 15 timer og for noen helt opp i 19 timer. I dag anbefales det at nattfasten ikke overstiger 11 timer for eldre sykehjemsbeboere. En undersøkelse viser at en god del av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat. Dette er klart i strid med forpliktelsene sykehjemmene har og kan gå hardt ut over eldres helse og livskvalitet.

Og verre skal det bli

Eldrebølgen vilskylle over landet som en tsunami. Men det er ingen bølge. Dette er noe som vil vedvare. Antall 67-åringer og eldre i Norge kan øke fra 610 000 til så mange som 1,4 millioner i 2050. Tallet på dem som er 90 år og eldre vil øke fra 27 000 til et sted mellom 80–160 000 i 2050, ifølge SSBs framskrivninger. Dette sett i relasjon til at vi på dette tidspunktet vil mangle over 600 000 pleiere. Resultatet er at helsetjenesten og eldreomsorgen bryter sammen.  

Historier om dårlig mat, lav bemanning, feil medisinering, lite aktivitet, neddoping, våte bleier og eldre som passivt plasseres foran TV-en i mange timer er gjengangere. Vi vet at det er slik – både ansatte, politikere og pårørende.

Det lages planer, reformer, garantier, forskrifter og rapporter. Likevel har ikke situasjonen med noen få positive unntak  ikke blitt vesentlig bedret i eldreomsorgen, skriver Fagbladet.

Det er mange historier om feilmedisinering

Det finne mange historier om feilmedisinering. I en periode oppgir Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at det ble utbetalt over 200 millioner kroner i erstatning til pasienter og pårørende som følge av feilmedisinerin g. I mange av tilfellene fikk pasienten varige skader. I 15 prosent av sakene døde pasienten.

I tillegg finnes betydelige mørketall. Ingen bestrider at feilmedisinering og menneskelig svikt ved norske helseinstitusjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Feilmedisinering får store konsekvenser for både pasient, pårørende og – ikke minst – oppleves ansvaret tyngende for den som har forårsaket feil. I denne type problemstillinger er én sak, en for mye, skriver Dagens Medisin.

Sikkerheten er et problem

Også Riksrevisjonen er bekymret for kvaliteten i eldreomsorgen. Særlig er problemene store når det gjelder sikkerheten til eldre pasienter. Omsorgstjenestene har store utfordringer med å ivareta denne.

Riksrevisjonen har gjennomgått saker i flere kommuner og konstaterer at vedtak fattes uten at kommunene har god nok kjennskap til eldre menneskers hjelpebehov og ønsker. Følgelig mangler både statlige myndigheter og kommunene nødvendig kompetanse for å kunne følge opp med tiltak for forbedringer. 

Tallene viser den spektakulære utviklingen av eldre og mangelen på hjelpende hender.

Den demografiske utviklingen vil skape store problemer for eldreomsorgen. Og tallene over viser den spektakulære utviklingen av eldre og mangelen på hjelpende hender. Konklusjonen må bare være at helsevesenet ikke på noen måte klarer å vedlikeholde dagens nivå på eldreomsorgen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.