De ufaglærte er en uvurderlig ressurs

I alle sykehjem i Norge jobber det fantastiske sykepleiere, hjelpepleiere og en stor gruppe som vi ofte omtaler som de ufaglærte. Helse og omsorg trenger kloke hoder og flere hender.

Rekruttering av helsepersonell er krevende, og sjansen for større andel ufaglærte øker i årene som kommer.

Det er tid for handling, og en del av dette er å øke kompetansen til ufaglærte i helse- og omsorgstjenesten. De ufaglærte har ikke formell kompetanse innen pleie og omsorg, men de er like gode medmennesker med vennlighet, hjelpsomhet og omsorg for beboerne.

Hvor kompetente ufaglærte er i jobben sin avhenger av personlig egnethet, virksomhetens evne til opplæring og den generelle kulturen som hersker innenfor veggene.

Beboernes rettigheter er de samme uansett hvem som er på vakt

Kapasiteten er strukket i alle ender

Beboerne har rett på en verdig, trygg og meningsfull alderdom (verdighetsgarantien), gode rammer rundt måltidene, mulighet til å komme ut og leve et så normalt liv som mulig. Både dette og kvalitetsforskriftens formål om respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og tilbud om variert og tilpasset aktivitet er områder de ufaglærte i stor grad bistår med.

Å være avdelingsleder i sykehjem betyr for mange et enormt lederspenn og mye arbeid for å dekke hull i turnus. Sykefraværet innen helse er ofte høyt av mange sammensatte årsaker. Kommunene plikter å tilby forsvarlige tjenester, og i dette ligger kravet om fagkompetanse.

Kapasiteten er strukket i alle ender, og et grep for å motvirke dette er Tørn som nå er på vei ut som en nasjonal løsning. Hvem må gjøre hva? Leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte har ulike oppgaver og samarbeidet og respekt for ressursbruk er avgjørende for en helsetjeneste som går rundt.

Legger til rette for daglig omsorg

I livsgledehjem jobbes det systematisk med personsentrert omsorg og psykososiale behov. Med andre ord: det jobbes daglig med å se beboerne for hvem de er, hva de mestrer, hva de liker og hva de trenger hjelp til for å trives i livet sitt slik det har blitt.

Selv om utgangspunktet for å hjelpe den enkelte er ulikt har beboerne den samme retten til å bli respektert og være utgangspunkt for hvordan ansatte skal tilpasse seg for å kunne gi forsvarlige tjenester. Noen mestrer og gledes av mye, noen er «lette» å aktivisere, mens andre er veldig svekket.

Mens sykepleierne løper bena av seg, er det helsefagarbeiderne og ufaglærte som legger til rette for en god start på dagen og skaper gode stunder og øyeblikk basert på den enkelte beboers livshistorie.

Pasienter med demenssykdom trenger ofte hjelp til å holde på sin identitet. Det er nært knyttet til trygghet og verdighet. Det kan ivaretas via ulike aktiviteter – alt fra samtaler om et tema beboer mestrer, musikk, samvær med dyr, besøk av barnehagebarn, skoleelever, frivillige som har samme interesser som pasienten, mulighet til å få drive med sin hobby tilpasset nåværende funksjonsnivå eller muligheten til å opprettholde en levende relasjon til de pårørende.

Jobber sammen mot samme mål

Pårørendeundersøkelsen Ivaretatt? Ble gjennomført i fjor og funnene viste blant annet at hvordan pårørende opplever å bli møtt, avhenger av hvem de møter (36–50 prosent), og hele 43 prosent oppgir at de synes det er fint å kunne være en ressurs. Omsorgsfull hjelp til beboerne og gode møter med pårørende er det ofte ufaglærte som ivaretar, hvor godt rustet de er til oppgaven er opp til ledelsen.

Rekruttering til helse- og omsorgstjenestene forventes ikke å bli enklere med årene, og vi må styrke kompetansen for å sikre pasientene forsvarlige tjenester og sikre at de ansatte har mulighet til å ivareta sine plikter etter helsepersonelloven § 16.

I livsgledehjem involveres alle ansatte i å jobbe systematisk med å tilrettelegge for individuelle aktiviteter og frisk luft basert på livshistorie, nåværende funksjonsnivå og beboers individuelle ressurser.

Livsgledehjemmets samlede kompetanse, kultur og holdninger til beboernes identitet står og faller på at alle yrkesgrupper jobber sammen mot det samme målet.