fbpx Det er vanskelig å kjempe mot et system som ikke alltid er til barnets beste Hopp til hovedinnhold

Det er vanskelig å kjempe mot et system som ikke alltid er til barnets beste

Da jeg valgte dette yrket, var det for å kunne gi helsehjelp, forebygge sykdom og gi omsorg. Dette målet er i ferd med å bli mer fjernt. Jeg ser klarere hvorfor sykepleiere ikke orker å bli i yrket. 

Når man jobber i et system som Oslo universitetssykehus, må man naturligvis tilpasse seg. Men som sykepleier og barnesykepleier, har jeg av og til spurt meg hvor lenge jeg orker å gå på akkord med meg selv og mine verdier.

Mitt ønske om å utføre sykepleie er i ferd med å bli fortrengt av arbeid for å tilfredsstille kravene i et dataprogram. Samtidig som vi mister mister sykepleierstillinger, skrives det avvik på hvordan sykepleiere fører detaljer i et merknadsfelt i DIPS (programvare).

Avvik på avvik

Mens jeg sitter på kne for å forstå hva et fem år gammelt barn uten språk prøver å forklare, skrives det et avvik på det jeg ikke bruker tiden min på å skrive i merknadsfeltet.

Samtidig som jeg trøster foreldre i krise som har opplevd å se sitt tre år gamle barn bli alvorlig syk, skrives det avvik fordi jeg ikke bruker tiden på merknadsfelt. 

Det skrives avvik når jeg legger matter på rommet slik at det samme barnet skal unngå å få enda flere blåmerker under lek. For lek er fortsatt viktig til tross for mange anfall i timen. Avviket som nå kommer, går igjen på mangelfullt merknadsfelt. Jobben vi gjør, er for dårlig.

Jeg tar imot et åtte år gammelt barn som i løpet av det siste året har fått alvorlig epilepsi. Barnet er ukritisk og må fotfølges. Jeg må bli med i legesamtalen, og en kollega løsrives fra skrivearbeid for å passe barnet. Neste avvik skrives. Enda mer som mangler i merknadsfeltet. 

Det handler om merknadsfelt

Neste dag er ganske lik. Jeg gir beroligende til et barn som er livredd for EEG (elektroencefalografi). Jeg forbereder et barn til blodprøvetaking. Vi øver, snakker og leker oss igjennom prosedyren. Barnet er redd og gråter, men det ender bra. Barnet sier at det ikke gjør vondt. Neste avvik kommer inn. Vi har ikke hatt tid til å legge inn pasientopplysninger.

Neste blodprøves som skal tas, er med sykehusklovnene. Hele seansen tar 45 minutter. Jeg er spent på om barnet vil oppleve mestring. Blodprøvene blir tatt, og barnet blir glad for premie. Neste avvik er på vei inn. Det handler om merknadsfelt. Telefonen begynner å ringe: SKRIV i merknadsfelt! Lapper henges opp. 

Barna fortrenges

Da jeg valgte dette yrket, var det for å kunne gi helsehjelp, forebygge sykdom og gi omsorg. Dette målet er i ferd med å bli mer fjernt. Jeg ser klarere hvorfor sykepleiere ikke orker å bli i yrket. 

Det viser seg at i virkeligheten blir det å ta vare på det syke barnet mer og mer fortrengt av andre tidkrevende aktiviteter.

Barneavdelinger legges ned, og man tar av ressursene fra barneavdelinger og gir til voksenavdelinger enten det er fysisk plass, senger eller bemanning. Det er mer krevende å behandle barn. Ting tar mer tid. Det er mer arbeid.

Behandling av barn er i utakt med resten av helsevesenet hvor tid er penger. I helsevesenet har det nesten blitt en «survival of the fittest», og barn ser ut til å tape kampen.

Lenge å vente

I barnemiljøet jobber det mennesker som ofte er villige til finne løsninger i det umulige. Men barneavdelingen på Spesialsykehuset for epilepsi ligger under nevroklinikken, og det fordrer et samarbeid utenfor barneavdelingens grenser. 

På avdelingen som kopler på ledninger (EEG), kan vi kun gi dexdor to ganger i uken til barn som ikke klarer å samarbeide. Dexdor er et medikament som induserer søvn. Midazolam (beroligende) kan gis daglig siden dette krever mindre forberedelse, men det kan påvirke EEG-undersøkelsen. 

Barn som skal gjennom kirurgisk utredning, trenger flere anfall under registreringen og trenger mer omfattende EEG. Problemet er at denne undersøkelsen kun tilbys en gang i uken, så hvis anfallene kommer på en fredag, er det ikke mulig med påkopling før tirsdag. Dette gir lang ventetid og flere mislykkede forsøk. 

Kjemper mot et system

På vegne av jenta på åtte år som er traumatisert av flere mislykkede EEG-registreringer, for gutten på seks år hvor familien må stå i sterke bivirkninger på grunn av nedtrapping og opptrapping for n`te gang, eller ungdommen som satt fem dager på LTM (EEG) uten et eneste anfall. Til dere som fortsatt venter på utredning, velger jeg å si dette:

Mange tenker at det er det å se syke barn som er vanskelig. Det kan det være, men det oppveies av gleden over å se barn bli bedre. Det som er vanskelig, er å kjempe mot et system som ikke alltid er til barnets beste.

4 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Per Nortvedt

Professor emeritus i medisinsk etikk
1 måned 2 uker siden

Takk Irene for et viktig og tankevekkende innlegg om de forverrede vilkårene for å utøve forsvarlig og omsorgsfull helesehjelp til de mest sårbare. Du setter fokus på et viktig område som totalt går under radaren for alle debatter, innstillinger, stortingsmeldinger vi har om prioriteringer i helsetjenesten. Nedprioriteringer settes ikke fokus på, svikt i muligheter for å gi god sykepleie settes ikke fokus på, bare medisinske deler av prioriteringsdebatten, som overbehandling, prioriteringsprinsipper osv. for over 10 år siden hadde vi på Senter for medisinsk etikk et forskningsprosjekt finansiert av Helsedirektoratet om prioriteringer av helsetjeneste til de eldste. Når vi fant grunnleggende tjenester som ernæring, tid til stell , psykisk helsehjelp, informasjon ble nedprioritert g skrev artikler og rapport om det, mistet Direktoratet interessen. De mente det var det evige maset om manglende ressurser. Men det er jo det det dreier seg om, nedprioriteringer, manglende fokus på grunnleggende sykepleietjenester. Flott at du skriver om dette. Hilsen Per Nortvedt😊👍💪

Irene N.H. Preber

Barnesykepleier
1 måned 1 uke siden

Takk for hyggelig tilbakemelding!

Ulf Wike Ljungblad

Barnelege
1 måned 2 uker siden

Veldig treffende skrevet. Takk for at du setter søkelys på en ekvasjon som ikke går sammen, og der vi må kjempe for barnets beste.

Irene.N.H. Preber

Barnesykepleier
1 måned 1 uke siden

Takk for hyggelig tilbakemelding!

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse