Vi må se de eldre for det de er: nyttige ressurser

I vårt «jag» etter å rasjonalisere og effektivisere dagens helsevesen, må vi ikke glemme de eldre som en stadig økende gruppe. I 2050 vil det være flere eldre over 65 år enn befolkning opptil 19 år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hvilken enorm utfordring står vi overfor, og hvilke endringer må til?

Vi må tenke nytt

Jeg har en sterk følelse av at vi må tenke nytt og være mer endringsvillig, kreativ og nytenkende enn noen gang. Jeg føler utviklingen i helsevesenet er mer styrt av forventede kortsiktige økonomiske gevinster og makt enn søkelys på brukernes livskvalitet og livsutfoldelse. 

Brukere og ansatte som trives, fører til trivsel og engasjement som igjen frembringer rekruttering. Et viktig sekundært utbytte av dette er faktisk et økonomisk godt utbytte tror jeg.

Fortiden har vist at frustrasjon, irritasjon, mistrivsel og en usikker fremtid aldri har båret med seg «gode frukter».

Må forstå rollene

Man kan med skepsis observere at kommunene reduserer antall senger på avdelinger når trenden over tid vil kreve mer kapasitet og ikke minst kompetente ansatte for å ta vare på stadig mer komplekse brukere. Det ønskes at brukerne skal bo lengre hjemme med blant annet støtte fra egen familie. 

Familien som støttespillere er viktig, men de skal få ha pårørenderollen og ikke være omsorgsyter/pleiepersonell i større grad. Vår rolle som profesjonelle omsorgsyter bør i langt større grad bestå i å veilede dem i å være pårørende og veilede dem i – for dem – et «tåkelandskap» av tjenester og tilbud. 

Den enkeltes rolleforståelse og hvem som skal gjøre hva, blir viktigere enn noen gang. Så vi må være bidragsytere for en nødvendig god samhandling.

Trenger kloke hoder

Hvis familie/pårørende forpliktes til for mye omsorg, vil man over tid bli utslitt, og samfunnet vil ende opp med å betale sykepenger, eller gi annen støtte. Det var vel ikke meningen? Er det lønnsom med nedstengt kapasitet da?

Det må i langt større grad tenkes helhetlig i omsorgen av eldre. Jeg synes det offentlig er for dårlig når det gjelder nytenkning/endringer. Det kan føles slik at gamle normer/regler og tenkning setter en solid brems for nødvendige endringer/kreativitet i positiv retning for brukerne.

Regler og normer er nødvendig, men det bør være større rom for tolkning, og bruken av godt faglig skjønn er avgjørende for gode tjenester i samråd med bruker/pårørende. Er det noe vi trenger nå, er det nytenkende faglige og fleksible hoder.

Snart pensjonist

Jeg står selv på terskelen til å bli pensjonist, og jeg må si at jeg ikke gleder meg når jeg ser hvordan det offentlig «rigger» seg til for eldreomsorgen i fremtiden. Jeg liker på en måte heller ikke ordet «pensjonist». Det føles så endelig og over på en måte. Det føles som at man mister litt av meningen med hverdagen i og med at man mister kontakten med kolleger i alle aldre. 

Hvorfor skal det være et så tydelig skille her, mellom arbeidsliv og det og bli eldre og pensjonist som betegnes ved fylte 65–67 år. Det føles som at det er arbeidslivets lengde som kategoriserer oss. Det er i grunnen underlig, eller?

Vi er nyttige ressurser

Samfunnspsykolog, og selvutnevnt aldringsaktivist, Anne Helle-Valle sier i et intervju i A-magasinet den 28 juni; «Hva om vi kalte barn 'utforskere' og ungdommer 'utfordrere'? Kan voksne være 'rundkjøringer', pensjonister 'erfarne voksne' eller 'etterpåkloke' og skrøpelig eldre 'radikalt erfarne' eller 'tidsreisende'?». Det er en spennende nytenkende tilnærming syns jeg som setter aldring i et mer positivt lys og som i mindre grad setter oss i båser og fremtrer mer samlende. 

Jeg tror personlig at mange seniorer (nå snakker jeg godt for meg selv) og erfarne voksne (også kalt pensjonister) i større grad kan være nyttige ressurser i arbeidslivet og samfunnet ellers. I fremtiden er vi faktisk avhengig av denne ressursen for å løse oppgavene vi står overfor. For at dette skulle kunne gjennomføres, kreves det nytenkning og vilje til endring av alle parter. 

Jeg tror mange med meg synes at det å være i en form for utvikling er en viktig del av å føle god livskvalitet og vil være én av mange faktorer for god alderdom og helse. Alle eldre har en verdi for noen i kraft av den de er, og verdien bør ikke knyttes opp mot fysisk og psykisk funksjon, som mange eldre føler på, dessverre. 

En versjon av dette innlegget ble først publisert av Mandalsavisa.