Hurra, det blir flere eldre i tiden som kommer

Det finnes en løsning, slik jeg ser det. Retorikken kan snus. På grunn av år med høye fødselstall blir det flere eldre i tiden som kommer.

Den medisinske forskningen gjør stadig framskritt og sørger for at eldre får muligheten til å leve flere år med ulike sykdommer. Og vi må ikke glemme at vi har et av verdens beste helsevesen. 

Flere barn beholder sine besteforeldre i flere år nå, og vi ser for oss at historier deles og liv leves på kryss av generasjoner. Det blir ganske enkelt mer av livets rikdom.

Pensjonisters bidrag er helt formidabelt

Riktignok blir det også flere som får behov for helsetjenester, men det kan selvfølgelig løses. I dag brukes omtrent 13 prosent av arbeidskraften til helse- og omsorgsarbeid. Antakelig vil denne prosentsatsen øke, men det kan gå helt fint. Det handler om å se muligheter, ikke bare hindringer. Det er akkurat her jeg tror helsepersonell kan bidra aktivt til innovativ tenkning.

En rapport fra NyAnalyse, utarbeidet på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, viser at norske pensjonisters frivillige innsats er verdt 29 milliarder kroner for samfunnet hvert år. Pensjonistenes bidrag er helt formidabel. Det er tankevekkende, og det sier seg selv at enda bredere samfunnsdeltakelse er kun til det beste både for pensjonistene og landet vårt.

Eldre er underrepresentert i mediebildet

Om vi ser på en annen interessant årlig foreteelse – årets medieundersøkelse – så viser den til at flertallet av Norges befolkning mener eldre er underrepresentert i mediebildet. Det er ikke bare befolkningens oppfatning generelt som mener dette, men journalistene er også av den samme oppfatning. Og vi vet at grupper som får mye oppmerksomhet i det offentlige rom, også har en større mulighet til å vinne frem politisk med sine saker.

Journalister skaper i stor grad presedens for hva som er viktig her og nå. Det er en årsak til at den yrkesgruppen blir kalt «den fjerde statsmakt». Norge behøver å se og høre mer fra de eldre, nettopp fordi deres tilstedeværelse er viktig. Om vi virkelig mener det, vil det gjenspeiles i det offentlige rom.

Vi har ressurser på vent

Vi har mange områder i samfunnet vårt vi kan bli bedre på. Bare tre av ti som er bosatt her fra Ukraina, har en jobb. En av fem sykepleiere slutter før det er gått ti år. Det har i mange år gjennom IA-avtalen vært planer om å sørge for at mennesker med et funksjonstap også skal få ta del i yrkeslivet. Det er ikke imponerende resultater. Vi har ressurser på vent.

Eldre er selvsagt ikke en homogen gruppe med samme interesser og egenskaper. Men et felles multiplum er en unik og lang livserfaring. Her kan det være skatter av kompetanse som samfunnet kan nyttiggjøre seg når ressursene kartlegges og behovene synliggjøres. Om vi får journalistene med på laget, er det uante muligheter. Det store spørsmålet blir: Er det politisk vilje og interesse for å snu utviklingen? 

Begrepet eldrebølgen kan vi slutte å bruke

Martha Nussbaum, en av våre mest anerkjente nålevende filosofer, har skrevet flere bøker om politisk filosofi. Hun hevder at kjærlighet er en helt avgjørende faktor hos politikere og andre som vil påvirke samfunnsutviklingen. Om det skal lykkes, kreves en kjærlighet ikke bare til mennesker, men også til institusjoner og den politikken som skaper et godt og mer rettferdig samfunn. 

Kanskje er det her mulighetene til en endret holdning befinner seg. Begrepet «eldrebølgen» kan vi slutte å bruke. Det er bedre å skifte ut bekymringene med en positiv strategi for framtiden. 

En unik mulighet til å påvirke fremtiden

Hvilket samfunn får vi om ikke det er vilje til å kontinuerlig utøve gode helsetjenester til de som trenger det? Våre etiske retningslinjer lærer oss at vi alle har den samme verdien, og vi har menneskerettighetene som forfekter det samme, og ikke minst vårt eget lovverk.

Helsepersonell har en unik mulighet til å påvirke fremtiden. Men vi er helt avhengige av politikere som låner sitt øre til de aktuelle yrkesgruppene og fremoverlente journalister som ser verdiene og setter agenda.