Den som sykler, faller ikke!

NSFs Faggruppe for ortopediske sykepleiere har drevet prosjektet «Helsebringende sykling» på Rokilde sykehjem i Kristiansund det siste året. Vi ønsket å undersøke om trening blant beboere i form av regelmessig sykling innendørs til musikk og film, fra blant annet byens gater, kunne motivere den eldre til trening. Vi ville se om fysisk aktivitet kunne hindre fall og bruddskader ved at styrke og balanse bedres når man er fysisk aktiv. I tillegg ønsket vi effekter som bedret appetitt, søvn og livskvalitet. Dette har vi lykkes med, men likevel er det en usikker framtid for denne fysiske aktiviteten.

Etter ett år med helsebringende sykling er vår påstand at den som sykler, faller ikke! Men nå står treningsmuligheten for de eldre i fare for å falle. Den er helt avhengig av kommunen som «støttehjul».

Helsefremmende arbeid

Med et godt forebyggende og helsefremmende arbeid kan flest mulig eldre bo hjemme lengst mulig, også eldre med alvorlig helsesvikt. Forebygging og helsefremming er viktig for at eldre skal kunne opprettholde god funksjonsevne og være selvhjulpne. En satsning på helsefremmende arbeid er avgjørende for å unngå sykehusinnleggelser og reinnleggelser, og dempe behovet for sykehjemsplass.

Fysisk aktivitet vedlikeholder muskulaturen og dermed balansen, og kan forebygge plager og skader. Eldre er spesielt utsatt for fall. Bruddskader etter fall nedsetter livskvaliteten. I tillegg kan brudd gi alvorlige konsekvenser som langvarig funksjonsnedsettelse, komplikasjoner og død.

Helsefremmende arbeid innebærer å styrke det enkelte menneskes evne til å bevare og bedre sin helse og mestringsevne. Befolkningen lever lengre og følgelig blir det flere eldre. Selv om de fleste eldre er friske, er de fleste syke eldre. Det er behov for å øke innsatsen i arbeidet med å hindre utvikling av sykdom på flere områder, og å bidra til å sette mennesker i stand til å bevare og bedre sin helse og mestringsevne. Det er viktig å jobbe med faktorer som øker livskvaliteten og trivselen.

Forebygging er folkehelse. Det er av avgjørende betydning å hindre så mange fall og brudd som mulig. Vi vil ikke ha ressurser til å behandle og følge opp alle bruddpasienter i framtiden, med mindre vi legger en stor innsats i å prøve å hindre så mange som mulig av fallene som fører til bruddskade.

Dobling av antall hoftebrudd

Fall, bruddskader generelt og hoftebrudd spesielt, er den hyppigste årsaken til innleggelse i ortopediske avdelinger i sykehus hos den eldre befolkningen. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Et hoftebrudd er ressurskrevende i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og meget utfordrende for den eldre selv. Det forekommer nærmere 10 000 hoftebrudd i Norge i året. Forekomsten øker med alder, og høy alder gir økt risiko for nedsatt bentetthet, som igjen øker risikoen for brudd ved fall fra egen høyde. Forekomsten av hoftebrudd har økt de siste 25 årene, og vil fortsette å øke fordi antall eldre øker.

Eldre pasienter med brudd utgjør en stor pasientgruppe som i stor grad har behov for helsehjelp fra kommunen etter opphold på sykehus. Gjennomsnittskostnad for behandling av ett hoftebrudd i sykehus er 110 956 kroner. Et opphold i opptreningsinstitusjon koster 2 900 kroner per døgn. Et opphold i sykehjem koster 2 400 kroner per døgn. En dagopptreningsplass koster 1 400 kroner per dag. En dagsenterplass koster 850 kroner per dag.

Gjennomsnittskostnad for det første året etter et hoftebrudd er 562 000 kroner. Det vil med andre ord si at om man kan hindre ett hoftebrudd, sparer kommunen over 500 000 kroner! Gjennomsnittskostnad for en eldre som har kommunale tjenester per år før et hoftebrudd, er 30 000 kroner.

Hver time av døgnet rammes en nordmann av et hoftebrudd. Hoftebrudd koster Norge over 5 milliarder kroner i året. Bruddene fører til store lidelser, og er en av de mest ressurskrevende enkeltdiagnoser på norske sykehus. Det er ikke vrient å forstå at det lønner seg å forebygge så mange brudd som mulig!

Rundt 25 prosent av alle hoftebrudd, skjer på sykehjem. Verdien av behandlingen som gis i sykehus, vil være sterkt avhengig av kommunens oppfølging.

På overordnet plan hevdes det at det vil bli en fordobling av antallet hoftebrudd fram mot år 2050. Kostnadsbildet burde gi motivasjon og gode grunner for kommunen til å øke innsatsen enda mer for å begrense fall og forebygge skader. Forebygging er billigere enn behandling. Forebygging av fall og brudd vil gi bedret helse for den eldre, øke livskvalitet, forlenget levetid, opprettholdt aktivitetsnivå, et mer innholdsrikt liv, trygghet, færre komplikasjoner, bedret økonomi og økonomisk gevinst som kan brukes på andre områder.

«Helsebringende sykling»

Prosjektet «Helsebringende sykling» har hatt som formål å redusere antall fall, og fall som fører til bruddskade, men også å øke beboernes livskvalitet med positiv aktivitet som gir sosial stimulans og glede. Denne fysiske aktiviteten har opprettholdt muskelmasse og forebygget fall, ensomhet og isolasjon ved hjelp av sang og musikkopplevelse, gjenkjenning gjennom filmer og sosialt samvær. Slik trening vil også være mulig å organisere som et tilbud i eget hjem, og dermed utsette behovet for sykehjemsplass.

Prosjektet er nå i avslutningsfasen. Tiden vil vise hvorvidt beboerne ved sykehjemmet fortsatt vil ha muligheten til trening med mening. Muligheten til å overta treningssyklene og utstyret ligger der. Kostnaden for kjøp av et års brukt utstyr og videre drift, er en brøkdel av hva det vil koste om en beboer faller og brekker hofta! Har kommunen i det hele tatt råd til å la være?

Utfordringen er herved gitt til de som bestemmer hva kommunen skal satse på for sine sykehjemsbeboere i kommunevalgåret og for fremtiden! For som den første beboeren som fikk prøve syklingen for et år siden sa: «Her blir æ sittand før mykkje i ro, og det e ittj bra. Før var æ mykkje sprekar»!

Det heter at den som sover, synder ikke. Nå er sjansen der. Grip den, for den som sover i timen, synder!

Les: Minner og muskler