fbpx Jeg er redd for å bli hjelpetrengende Hopp til hovedinnhold

Jeg er redd for å bli hjelpetrengende

Helseminister Bent Høie er redd for å bli gammel. Jeg er også redd. Redd for å bli hjelpetrengende, skriver sykepleier og tidligere pårørende.

Viser til innlegget ditt « Jeg er redd for å bli gammel» i Dagbladet fredag 3. mars. Temaet er Regjeringens nye eldrereform « Leve hele live t». Det er jeg også. Redd for å bli gammel og hjelpetrengende. Du skriver at helseministre gjennom flere år har våknet opp til nyheter om at de eldre ikke får den hjelpen de trenger i kommunen sin. Dere skal derfor nå ut i kommunene for å finne de riktige grepene i den nye reformen.

Det planlegges 4 dialogmøter ulike steder i landet. Dere skal invitere eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige og forskere. For å finne ut hvor skoen trykker. Jeg vil påstå at du godt vet hvor skoen trykker allerede. Det finnes utredninger og beskrivelser i bøtter og spann.

Jeg er veldig redd for en ting til, politikerforakten. Det bekymrer meg at jeg begynner å kjenne på den selv nå.

Kontroll over eget liv

Min far døde for 3 uker siden. Min mor døde 5 måneder tidligere. De levde sammen i 60 år. Helt fra mor døde måtte far, søsteren min og jeg kjempe for at han skulle få god og verdig omsorg. Vi tapte den kampen. Far søkte langtidsplass i sykehjem etter at mor døde, han verken ville eller kunne bo hjemme alene. Den plassen fikk han innvilget fire dager før han døde. Historien « Min historie om møter med eldreomsorgen» kan du lese på sykepleien.no Kampen handlet i stikkordsmessig form om ikke å ha kontroll over eget liv, om å være ufrivillige brikker i et spill. Ansvarsfraskrivelse og ansvarspulverisering. Mangel på sykepleiekompetanse, respekt, omsorg, forståelse og imøtekommenhet. Bokstavtro tolking av lovverket. Uforsvarlig helsehjelp.

Tale for døve ører

Min søster og jeg sto virkelig på for faren vår. Vi besøkte han nesten daglig og vi snakket i telefonen med ham flere ganger hver dag. Far ga tydelig uttrykk for at han satt stor pris på engasjementet vårt. Utallige telefonsamtaler til bydelen hvor vi uttrykte vår bekymring og kom med forslag til løsninger. Ingenting ble tatt til følge, det var som å tale for døve ører. Det tok 15 dager fra far leverte sin siste søknad om sykehjemsplass til hjemmetjenesten hadde skrevet sin dokumentasjon som understøttet søknaden. Det tok 40 dager fra han søkte siste gang til han fikk innvilget opphold. Vi fikk han innlagt på sykehus. Bydelen var passiv. Far kom aldri hjem fra sykehuset. Faren min fikk uforsvarlig helsehjelp av bydelen.

Far døde desillusjonert over den velferdsstaten som ikke trådte til da han trengte den. Noen uker før han døde var han så fortvilet at han sa at vi kanskje burde «gå til avisen». Den satt langt inne hos faren min. Hele sitt liv forsvarte han velferdsstaten med nebb og klør. Kritikk av velferdsstaten lå ikke for ham.

Først penger og inntjening

I forrige uke var søsteren min og jeg i møte med bydelen. De beklaget det som hadde skjedd. De vedgikk at de hadde sviktet på veldig mange områder, men de ville ikke vedgå at far fikk uforsvarlig helsehjelp. Vi ble fortalt at de var pilot i et prosjekt som skal kvalitetssikre eldreomsorgen i Oslo. Beklagelsene blir tommere sett i lys av dette. Det betyr at de har kunnskap om hvor det svikter, men de er allikevel ikke i stand til å gjøre noe med det.

Det har aldri vært bevilget mer penger til HelseNorge enn nå. Helsereformen av 2001 er bygget på forretningsmodellen, det handler først og fremst om penger og inntjening. Vi helsearbeidere jobber nå i produksjonen som produksjonsarbeidere. Vi produserer helsetjenester. Effektivitetstankegangen har fått særdeles stor plass. Kvalitet- og omsorgstankegangen lever fortsatt hos oss som jobber i klinikken. I byråkrati- og helseadministrasjonene virker det som om det nærmest er fremmedord. Omsorg kan ikke måles og veies, det kan antall pasienter en ansatt i hjemmetjenesten har besøkt i løpet av en vakt. Hvis helsearbeideren i tillegg har liten eller ingen faglig utdannelse spares det enda mer penger. Det kuttes og kuttes i personell som jobber i direkte pasientkontakt, helsepersonell har aldri løpt fortere enn nå. Og aldri har helsebyråkratiet og helseadministrasjonene vært større enn nå. Likeså bruken av konsulentfirmaer, som sikkert smiler hele veien til banken.

Bydelen til far hadde et økonomisk overskudd i fjor.

Trenger en ny helsepolitikk

Anbefaler deg å lese boka «Ny helsepolitikk- det finnes løsninger», utgitt i samarbeid med Helsetjenesteaksjonen. Der finner du løsningene dine. Helsereformen av 2001 har spilt fallitt. Vi trenger en ny helsereform! Til høsten går min stemme til det partiet som fronter dette og som faktisk er villig å gjøre noe med det!

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse